Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskot rase. Hvilken hadde du valgt ?


Ravensburger
 Share

Recommended Posts

On 4/22/2021 at 9:36 AM, QUEST said:

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn  har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man  at man  egentlig  ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet.  Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. :D  Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. 
 

Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de  innleggene du har skrevet :)

Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. 
 

For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd!  
 

Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. 
 

Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør  helt for egen vinning, uten påvirkning . 
 

‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte..  Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. 
 

Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. 
 

Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. 
 

Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. ? 

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Th3a skrev:

Veldig interessant tema, vi har nok ganske likt syn på intelligens. Min greyhound er definitivt intelligent (i mine øyne). Hun studerer, vurderer og prøver seg fram for å få det hun ønsker. Men sitt? Nja, bare om hun får noe godt for det, ellers gidder hun ikke. Hun er heller ikke redd for "urasjonelle" ting som vind, lyder osv. som flere av mine venninners super-willing-to-please-smarte brukshunder er.

- - -

Jeg ville hatt griffon eller mops som maskot. ? Eventuelt papillon, men den hadde fort blitt skadet av mine jenter i fart.

Ja, jeg syns også det er interessant og som du også nevner; disse ‘willing to please’ hundene oppfatter jeg ikke som reellt smarte nødvendigvis. 
 

Å ha store raske hunder sammen med mindre hunder kan by på utfordringer ja.. En av grunnene til at jeg ikke har store mynder nå men kunne absolutt tenkt meg ett par lenger frem i tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...