Gå til innhold
Hundesonen.no

Eldre hund blir mer territoriell


NaaTo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en snart 10 år gammel tispe som alltid har skullet varsle litt ekstra om lyder hun hører, f eks når noen går i grusen på utsida av døra eller lignende. I år har det eskalert veldig. Det er mulig dette har kommet som en konsekvens av at jeg har hatt mye hjemmekontor, men det normaliserer seg ikke selv nå når jeg er tilbake på kontoret. Når jeg har hatt hjemmekontor har jeg vært konsekvent på at jeg sitter på et eget rom og hun kan gå fritt i huset, men hun får ikke oppmerksomhet av meg når jeg sitter og jobber.

Nå kan hun ligge rolig og slappe av på gulvet i stua for så å plutselig løpe aggressivt bort mot døra når hu hører lyder på utsida. Noen lyder reagerer hu på, andre ikke. Det er ikke noe konsekvent på når hu reagerer på lydene og ikke. Her om dagen reagerte hu også voldsomt av at jeg blåste ut i lufta (ikke mot henne). Noen ganger bjeffer hun også på lyder som i hvert fall ikke jeg hører.

Jeg har nå i to måneder forsøkt med Anxitane, som er noen tabletter som skal hjelpe henne med å få bukt med uroen, men den har ikke noen virkning. Har tidligere også forsøkt Adaptil, men uten noen merkbar effekt.

Jeg har økt opp med både turer og mentaltrening for å se om det kunne være at hun var understimulert, men uten at det har gitt noen særlig effekt. Er heller ikke noen grunn til å tro at hun er overstimulert.

Jeg har forsøkt å gi godbit og rose hver gang det har vært lyd på utsiden som hun ikke har reagert på.

Hu er fremdeles en smart hund som er lettrent, men jeg vet ikke hva jeg skal trene på lenger. Roser og gir godbit hver gang hun har blitt stille (først når hun har vært det i flere sekunder). Har fått trent henne opp til at hun løper inn i buret sitt når hu bjeffer, men hu bare fortsetter å bjeffe der. Hu har også hatt dager der hun har bjeffet for å få oppmerksomhet for å se om hu får godbit, noe hu da ikke får. Generelt ellers virker det som om buret er et sted hun får roet seg mer ned og hun har aldri noe mot å skulle gå inn i buret når jeg skal ut eller legge meg, men hun velger aldri å legge seg der selv til tross for at det står i stua.

Ellers er hu en hund som fremdeles er glad og aktiv, så det er ikke noe som tilsier at det er noe galt med helsa hennes. Hu både spiser og drikker godt.

Jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre. En ting er at hu har kommet med et par bjeff for å varsle om en lyd, men når hu går inn i moduset hu har for beskyttelse av territoriet sitt og løper aggressivt gjennom stua for å "ta lydene" på utsida av døra, da blir det slitsomt. Dette kan skje opptil flere ganger om dagen.

Jeg har forsøkt å snakke rolig til hu over en periode og jeg har forsøkt å overse. Dessverre hender det jo også at tålmodigheten min tar slutt og det blir kjefting og smelling tilbake, noe jeg forstår sikkert bare forverrer alt.

Vær så snill, er det noen som har noen gode tips til meg? Jeg vil at hu og jeg skal ha et godt forhold og mye glede av hverandre, men nå går dette dessverre mye utover min livskvalitet i den grad at jeg ikke syns det er noe festlig å være hundeeier lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...