Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp når man har hunder fra før


Marthe

Recommended Posts

Jeg lurer på om noen kan dele erfaringer med dette? Jeg planlegger kjøp av valp til sommeren. Jeg har også ei tispe (Border collie) som er utrolig avhengig av meg. Nå har jeg jo en hannhund på fòr også, så hun er vant med at det er to hunder i huset.

Hvis jeg får denne valpen blir det jo litt minde oppmerksomhet på tispen, men jeg vil uansett sette henne foran valpen. Jeg vil trene like mye med henne, og ha turer med henne uten valpen. Valpen trenger jo også sosialisering uten mine voksne hunder, så da må jo hun /de være litt alene. Hun er jo midtpunktet hos meg og mine venner. Så jeg vet ikke hvordan hun vil takle det.

Noen som har erfaringer med dette?

Kan legge til at tispen er 5 år, og hannhunden 6 år :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hann hund på 6år som er fryktelig mamma dalt. Jeg fikk en tispe valp i desember. Jeg var utrolig spent på hvordan hann hunden min skulle takle det, han har blitt fort "sjalu" og gretten de gangene jeg har passet andres hunder. Med unntak fra bestevenninna mi sin hund (dalmatiner) som han er utrolig glad i og ser på som "en av flokken" vår.

I begynnelsen da valpen kom i hus så totalt ignorerte han henne. Ville ikke se på henne en gang, bare latet som om hun ikke var der. Hvis en av oss satt på gulvet og valpen kom bort så kom han og stilte seg mellom så ikke valpen skulle slippe til. Jeg var hele tiden nøye med å gi han minst like mye oppmerksomhet og trening som før. Jeg begynte også å rose og belønne han for å ta kontakt med valpen og etter 3 uker så begynnte han plutselig en dag å leke med henne! Dette var et stort øyeblikk for meg, han har aldri i sitt liv lekt med en annen hund før.(jeg fikk han som en 1 år gammel totalt usosialisert hund...) Han liker å hilse på andre men har ikke villet leke.

Nå sover de sammen, leker sammen, og er blitt bestevenner :) Jeg har ikke angret et øyeblikk på at jeg fikk en hund til, det har faktisk gitt hann hunden min veldig mye glede, når det bare gikk opp for han at hun ikke kom til å forsvinne igjen :)

Valpen er nå 4mnd gammel.

Det aller viktigste å huske på er å ikke bli helt oppslukt i den nydelige lille nye, men bruke minst like mye tid på den man har fra før. Gjerne bruke litt ekstra tid på den eldste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...