Noen sykepleiere her? Usikker student, ønsker gjerne andres erfaringer og tanker

[Array]

Hei! 

Er det noen sykepleiere her? eller noen som har tanker rundt valg av yrke/ det å jobbe som sykepleier og som ønsker å dele? Om du er sykepleier kunne du fortalt litt om hvordan du opplevde det å være student, første praksis og om du også kanskje tvilte eller ikke? Også hvordan du tenker om det å jobbe som sykepleier etter at du ble ferdig utdannet? (Kanskje ett skudd i blinde, men prøver likevel, føler man alltid får så gode svar her inne uansett hva det måtte være)

Har begynt 1. året nå og sitter egentlig å leser til anatomieksamen. Føler egentlig ikke jeg kunne valgt et yrke som føles mer rett samtidig som jeg er litt usikker. Hva om jeg ikke takler det, eller hva om jeg ikke blir god nok? Hva om jeg gjør feil eller ikke husker det jeg burde ha lært? Jeg trives veldig godt med å jobbe med mennesker og synes nærmest alt ved studiet og jobben som sykepleier er interessant, men så har jeg jo bare erfaring med å jobbe som assistent på en rolig avdeling. Langt i fra det store ansvaret og stresset de fleste sykepleiere beskriver.

Jeg har kanskje lest det meste som finnes om yrket på google før jeg tok valget og gikk 100% inn for å begynne på studier ettersom jeg ville gjøre et valg som var så gjennomtenkt som mulig, men jeg mangler jo mye egen erfaring som jo kanskje egentlig er det aller viktigste både for å utvikle meg, vokse inn i yrket, bli trygg og kunne bli en god sykepleier. Og for å finne ut hvordan jeg faktisk takler det. 

Likevel føler jeg at jeg kanskje ikke er flink nok og litt for usikker, selv om det fortsatt er veldig tidlig i studiet og jeg nok sikkert tenker annerledes når jeg går ut av 1. året til sommeren. Vi øver på ulike prosedyrer i øvingsavdelingen, føler meg ofte litt klønete og at jeg gjør en del feil. Selv om det jo kanskje er litt derfor vi faktisk øver, og at det er greit feil skjer der og at det ofte er slik man lærer best, ved å prøve og feile. Er kanskje å feile jeg er mest redd for, i alle fall når en har så stort ansvar der bare en liten feil kan ha betydning for andres liv. 
Jeg føler meg likevel ganske sikker på valget, selv om jeg óg er usikker. Det er jo sykepleier jeg vil/skal bli. 

Endret 9. November 2019 av Array

[tillien]

Kan hende det dukker opp noen sykepleiere her etterhvert. I mens kan jeg si noe på bakgrunn av en beslektet utdanning, fysioterapi. Likt både i struktur på utdanningen, at man jobber med pasienter på sykehus og i kommunen og at ting man ikke kan kan gi direkte konsekvenser for pasientene.

For det første. Du er jo helt fersk! Det er normalt å føle seg både knøvlete og usikker når man skal øve på ting man ikke kan. Jeg var ikke særlig høy i hatten de første gangene vi skulle kle oss halvnakne og leke fysioterapeuter på hverandre. Det var klamme hender både som "pasient" og som "terapeut". Men innen utgangen av første året så var det noe helt annet og tredje året var det den naturligste del i verden. For det første blir man vant med hele settingen, man lærer de andre på kullet å kjenne og blir mindre engstelig for å drite seg ut. Alle er der med samme utgangspunkt, alle skal lære. Og så tar man jo med seg ting man lærer rent faglig etterhvert også i ulike situasjoner. Det går seg til.

For det andre. Praksis! Du skal i flere, lange praksisperioder. Der får du tid til å utvikle deg, til å kjenne på hvordan det er. Det vil også føles nytt og skummelt til å begynne med (jeg vil nesten besvime når jeg tenker på min første pasient den dag i dag!), men det gir seg veldig fort. Når du sier at du liker å jobbe med mennesker, så er det viktigste på plass. Bruk det, og du vil oppleve at pasienter også lar deg prøve og feile. Jeg har ikke møtt en eneste sint eller sur pasient (vel, bortsett fra et par klin psykotiske på psyk samt en nonne som hatet kvinnfolk men jeg dugde fordi jeg var mann og sterk...), selv når jeg har feilet. Og det har jeg gjort, både som student og senere. Husker spesielt da jeg klarte å rive ut et sentralt venekateter hos en pasient på intensiven. Det måtte ha gjort fryktelig vondt, men ingen sure miner fra hverken kolleger eller pasient.

For det tredje. Evaluering! Du vil bli evaluert hele veien. På skole/eksamen og i praksis. Du får tilbakemelding på alt, normalt sett fornuftige tilbakemeldinger. Som gjør deg trygg på at du er på rett vei, at du har nådd det nivået som er forventet av deg på det stadiet du er og kanskje ting du kan jobbe ekstra med. Noen yderst få blir kastet ut fordi de ikke er egnet. Det er ikke for å skremme deg, men for å fortelle deg at du slipper å tenke på om du er god nok eller ikke. Andre vil ta den avgjørelsen for deg, og om du jobber jevnt og trutt, gjør ditt beste og er en normal person så går det helt fint.

For det fjerde. Om det skulle bli slik at du etter at du har begynt å jobbe finner ut at dette makter du ikke, så vil du finne ut at det er en veldig fin ting med å være helsefaglig utdannet. Og kanskje sykepleier spesielt. Som sykepleier har du et enormt spenn i typer jobber å velge i. Og et enormt spenn i videreutdanninger som gir deg enda mer å velge i. Jordmor, psykiatrisk - både i avdeling og som terapeut, operasjonssykepleier, lærer, forsker, intensivsykepleier, selger, jobbe i forvaltningen, pasientorganisasjoner... Bare for å nevne en brøkdel. Det er en ekstremt anvendelig utdanning.

 Nyt livet som student, senk skuldrene, pust med magen og masse lykke til både til eksamen og videre!

[Ravensburger]

Jeg er sykepleier, ferdig i vår. 

Hadde ikke valgt sykepleie igjen.

Både på grunn av arbeidsforhold, turnus og lønn. 

Tenker at jeg så snart som mulig finner meg noe annet å jobbe med. 

Endret 21. November 2019 av Ravensburger

[Array]

På 11/9/2019 at 5:22 AM, tillien skrev:

Nyt livet som student, senk skuldrene, pust med magen og masse lykke til både til eksamen og videre!

 Aller først: Tusen takk for at du svarer og at du tar deg tid til å svare så utfyllende og langt. Interessant å få høre dine erfaringer, og også fra et annet perspektiv og yrke. Kjenner meg igjen i mye og du har mange gode poeng ? Har faktisk praksis neste semester og gleder meg utrolig mye til det. Prøver og å tenke at det er viktig å huske på at man ikke skal kunne alt med en gang og at det kommer litt etterhvert og at det er normalt å prøve og feile, er jo ofte et yrke man vokser inn i og blir bedre på til mer man erfarer og opplever både i studiet, praksis og som ferdig utdannet. 

[Array]

På 11/21/2019 at 5:51 PM, Ravensburger skrev:

Jeg er sykepleier, ferdig i vår. 

Hadde ikke valgt sykepleie igjen.

Både på grunn av arbeidsforhold, turnus og lønn. 

Tenker at jeg så snart som mulig finner meg noe annet å jobbe med. 

Ja, man hører jo flere nevne det samme. Akkurat det å jobbe turnus og lønnen gjør meg ikke noe, men arbeidsforhold kan jeg jo ikke si noe om ennå ettersom jeg ikke har noe erfaring i praksis eller jobb ennå. Kunne du kanskje sagt litt om hva det er med arbeidsforholdene som gjør at du ikke ønsker å jobbe som sykepleier? Bare om du har mulighet selvfølgelig. Og er det slik at du tenker at yrket i seg selv ikke er noe du ønsker, eller hadde du ønsket å jobbe som sykepleier om det var andre arbeidsforhold, bedre lønn og turnus?