Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempe vaktinnstinkt!?


Bee

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaring med hvordan man demper vaktinnstinkt hos hund? Hva virker best? Det er nok like man svar på dette som alt annet. Kjekkt å få høre forskjellige innspill! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et utpreget vaktinstinkt er jo mer fremtredende hos noen raser enn andre, og dette blir det hos noen avlet på og dermed er det en ønsket atferd.

Men noen hunder har - uavhengig av rase - utviklet et vaktinstinkt som kan være en uønsket egenskap.

Jeg tar min egen malamute/akita som eksempel:

begge disse rasene har en del vokting i seg, og hun har en tendens til å passe på bein som hun får. Jo lengre hun blir liggende med beinet, jo mer fremtredende blir voktingen (ikke overfor oss på to bein, men overfor de andre bikkjene i huset). Derfor er jeg kjapp med å fjerne beinet fra henne når jeg ser at hun går over fra å kosespise til å passe på. Hun tenderer til denne voktingen særlig under løpetidsperiodene.

Skal du dempe et vaktinstinkt så må du nok fjerne/unngå det som trigger oppførselen.

Dette er kun et kjapt svar fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et utpreget vaktinstinkt er jo mer fremtredende hos noen raser enn andre, og dette blir det hos noen avlet på og dermed er det en ønsket atferd.

Men noen hunder har - uavhengig av rase - utviklet et vaktinstinkt som kan være en uønsket egenskap.

Jeg tar min egen malamute/akita som eksempel:

begge disse rasene har en del vokting i seg, og hun har en tendens til å passe på bein som hun får. Jo lengre hun blir liggende med beinet, jo mer fremtredende blir voktingen (ikke overfor oss på to bein, men overfor de andre bikkjene i huset). Derfor er jeg kjapp med å fjerne beinet fra henne når jeg ser at hun går over fra å kosespise til å passe på. Hun tenderer til denne voktingen særlig under løpetidsperiodene.

Skal du dempe et vaktinstinkt så må du nok fjerne/unngå det som trigger oppførselen.

Dette er kun et kjapt svar fra meg.

Hunden vår er bare valpen vår ennå, American Akita -som du ser;) Det er jo en rase med medfødt vaktinnstinkt. Du som selv har en blanding med (tilnærmet) lik rase, vet jo at de har så mange andre gode kvaliteter, som gjør at vi vil ha akkurat denne typen hund. Hun er 6 mnd og har løpetid nå. Har merket at hun speider når hun står ute, boffer nå og da. Innendørs har hun startet nå de siste dagene. Ligger å boffer om barna er nede og leker med venner på besøk. Uten venner på besøk er det knapt en lyd. Vil understreke at hun er toppers med barn, så det er ikke de hun er usiker på. -Kanskje uvant mye lyd? Eller kanskje det bare er ekstra nå pga løpetid?

Du sier noe bra. Å fjerne roten til hvorfor de vokter.. Nå vokter hun ikke lekene/maten/bein etc (Har en hund til). Kun på uvante lyder i huset og noen ganger folk som går nede på veien. Hun virker ikke usikker, det virker heller som om hun skal passe på, eller si ifra at noe ukjent er på ferde. Synes hun er ung til slik oppførsel, derfor er jeg åpen for forslag for å dempe dette så tidlig som mulig. Klart visste vi dette da vi fikk i AA (Har også hatt Am.St.Terrier før, så er kjent med "typen"), men vi er allikevell bevisst på at enten skal man forsterke vaktegenskapene, eller dempe de.-Og det er det vi er intr i. Litt boff i ny og ne må man bare regne med, men det er jo bedre å være føre var.

Tja..kanskje jeg burde ha skrevet dette i det første innlegget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun oppfører seg som en akita skal - de er trofaste mot sin familie og passer godt på dem :) Sånn at hun boffer og sier fra at "jeg er her jeg" når det kommer fremmede inn eller hun hører noen ukjente lyder. Akkurat den egenskapen med å passe på flokken sin ligger nok meget dypt i en hund av denne typen. Som du nevner - det kan ha med løpetiden å gjøre. Malamute/akita-tispa mi er i hvert fall slik når hun har løpetid; da blir hun ekstra obs. og hun kan lett bli sur og tverr. Men hun driver og passer på ting da - ikke mye lyd fra henne ellers.

Du kan f.eks prøve å dempe denne tendensen ved å ignorere når hun boffer - hun får ikke bekreftet at det er rett å boffe siden du ikke bryr deg med det? Eller dere kan trene - la folk komme på besøk og se hvordan hun reagerer da, og evt. korrigere det. Så lenge det begrenses til boffing så er jo det greit synes jeg.

En liten avsporing: Great Japanese Dog, American Akita, Akita Inu - alle disse var jo samme rase før 2000. Jeg hadde en Aktia Inu dengang, og hadde han levd etter 2000 ville han blitt en GJD.... og nå i 2006 ville han vært en AA... er det rart man blir litt forvirret :rolleyes: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

har 2 rottweilere her hjemme som kjefter på allt som går forbi vinduet hehe

He he har det samme her jeg og med en yorkshire terrier tispe hun kaster seg bjeffende og knurrende mot vinduet og virker skikelig aggresiv. Men hun er ikke så tøff når hun kommer ut. Møter hun andre hunder da er det kryping på bakken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Ser du allerede har fått endel bra tips.

Noe som kan værew lurt er å frata hunden muligheten til å passe på hus, hage og bil.

Unngå at hunden får patruljere panoramavinduene i stuen, når den er alene kan den godt være på en "uoversiktelig" plass.Der kan den gjerne ha ligglassen sin også, slik at ikke hunden ikke protokollfører hvem som kommer og går til hvilken tid.

Hvis du har hage så ville jeg ikke latt hunden være ute alene, da kan den lett ta på seg oppgaven som eiendommens store forsvarer! Evnt hvis du har hundegård så ville jeg ha spikret opp et tett plankegjerde rundt slik at hunden ikke får se ut + at hvis den har nen akt.leker å styre på med så kjeder den seg ikke så lett.

I bilen har jeg selv lagt tepper over burene, synes det fungerer veldig bra.Spes labbisen min er voldsom til å passe pa hvis hun får muligheten.

Mvh Monica

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har fått en del gode tips her. Vet ikke hvordan det er når dere får besøk, hvordan hun da reagerer? En bra måte å dempe vaktinstinktet på, er å aldri ta med hunden når dere går ut for å ta i mot besøkende, men la henne være igjen inne. På den måten fritar du hunden for ansvaret for hvem som kommer på besøk. Vaktsomme raser som alltid får være med ut og ta imot i døren kan lett misforstå og tro at de har en "oppgave". Det er jo mye enklere å forbygge slike ting, enn å få bukt med det etter at det har blitt et problem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra måte å dempe vaktinstinktet på, er å aldri ta med hunden når dere går ut for å ta i mot besøkende, men la henne være igjen inne. På den måten fritar du hunden for ansvaret for hvem som kommer på besøk. Vaktsomme raser som alltid får være med ut og ta imot i døren kan lett misforstå og tro at de har en "oppgave".

Det høres logiskt og gjennomførbart ut. :icon_redface: Hun pleier ikke insistere på å bli med til døren. Hun reagerer nå på ukjente lyder. Folk med ski/spark/akebrett etc som går nede på veien f.eks. Trygge kjente lyder som ytterdøren overser hun. Allikevell vil vi forebygge.

Det er jo mye enklere å forbygge slike ting, enn å få bukt med det etter at det har blitt et problem...

Det har du helt rett i!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Ser du allerede har fått endel bra tips.

Noe som kan værew lurt er å frata hunden muligheten til å passe på hus, hage og bil.

Unngå at hunden får patruljere panoramavinduene i stuen, når den er alene kan den godt være på en "uoversiktelig" plass.Der kan den gjerne ha ligglassen sin også, slik at ikke hunden ikke protokollfører hvem som kommer og går til hvilken tid.

Hvis du har hage så ville jeg ikke latt hunden være ute alene, da kan den lett ta på seg oppgaven som eiendommens store forsvarer! Evnt hvis du har hundegård så ville jeg ha spikret opp et tett plankegjerde rundt slik at hunden ikke får se ut + at hvis den har nen akt.leker å styre på med så kjeder den seg ikke så lett.

I bilen har jeg selv lagt tepper over burene, synes det fungerer veldig bra.Spes labbisen min er voldsom til å passe pa hvis hun får muligheten.

Mvh Monica

Takk for gode tips :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med at han lille min har ett stort vaktinnstinkt! tror jeg hverfall! han bjeffer når han hører noe/noen og når vi er ute og går tur bjeffer han på folk med og uten hunder. jeg har hørt at hvis jeg kjefter kan dette oppfattes som om jeg er med på å "kjefte" på de som han bjeffer til.. Noen som vet hva som er en god løsning? kanskje det bare er en liten fase i alderen eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med at han lille min har ett stort vaktinnstinkt! tror jeg hverfall! han bjeffer når han hører noe/noen og når vi er ute og går tur bjeffer han på folk med og uten hunder. jeg har hørt at hvis jeg kjefter kan dette oppfattes som om jeg er med på å "kjefte" på de som han bjeffer til.. Noen som vet hva som er en god løsning? kanskje det bare er en liten fase i alderen eller?

Ang fase i alder så er det vanskelig å svare når du ikke skriver hvor gammel han er...

Varslingsinnstinkt pleier ofte å være sterkt på endel småhunder.

Som du sier så vil nok bare kjefting fra deg bekrefte at det virkelig er noe å kjefte på!

Et alternativ er å belønne hunden for å være stille før han begynner å kjefte, altså på lang avstand. Etterhvert så jobber du deg nærmere. Hvis du har noen venner som kan stille opp som figuranter kan du få til noen ganske effektive treningsøkter.

Dersom han bjeffer med en gang slik at dette blir vanskelig å gjennomføre kan du fyll efeks en zaloflaske med iskaldt vann å sprute han bak HVER gang han begynner å bjeffe. Poenget er da at han skal koble ubehaget med den uønskete adferden. Du må da ikke si noe samtidig slik at han risikerer å koble ubehaget til deg. Belønning etter 3 sek stillhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang fase i alder så er det vanskelig å svare når du ikke skriver hvor gammel han er...

Varslingsinnstinkt pleier ofte å være sterkt på endel småhunder.

Som du sier så vil nok bare kjefting fra deg bekrefte at det virkelig er noe å kjefte på!

Et alternativ er å belønne hunden for å være stille før han begynner å kjefte, altså på lang avstand. Etterhvert så jobber du deg nærmere. Hvis du har noen venner som kan stille opp som figuranter kan du få til noen ganske effektive treningsøkter.

Dersom han bjeffer med en gang slik at dette blir vanskelig å gjennomføre kan du fyll efeks en zaloflaske med iskaldt vann å sprute han bak HVER gang han begynner å bjeffe. Poenget er da at han skal koble ubehaget med den uønskete adferden. Du må da ikke si noe samtidig slik at han risikerer å koble ubehaget til deg. Belønning etter 3 sek stillhet.

Hørtes fornuftig ut! men han roer seg av og til hvis jeg bare går å drar han med meg og ikke gir han oppmerksomhet når han bjeffer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen her som har erfaring med hvordan man demper vaktinnstinkt hos hund? Hva virker best? Det er nok like man svar på dette som alt annet. Kjekkt å få høre forskjellige innspill! :mellow:

Nå må jeg nesten spøøre: hvorfor skaffet du deg en hund med utpreget vaktinstinkt hvis det ikke var det du ville ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten spøøre: hvorfor skaffet du deg en hund med utpreget vaktinstinkt hvis det ikke var det du ville ha?

Om du leser mer enn kun hovedinnlegget mitt, så kunne du spart deg den. Men jeg kan si det en gang til jeg; *teskje* AA har mange gode kvalitetert som vi ønsker oss. Poenget er at uansett at når man har en rase med vokteregenskaper, så er det to ting å gjøre. -Å dempe eller å forsterke. Og vi vil starte tidlig med å dempe for å nettopp få til en hund som fungerer hos oss. Har ikke noe imot et bjeff dann og wann om det kommer besøk, men jeg vil heller ikke la hunden få utvikle et enda større vaktinnstinkt enn nødvendig, fordi "rasen har et utpreget vaktinstinkt "

Skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis flere hadde tenkt som Bee, så hadde nok flere hunder sluppet å bli avlivet i ung alder. Vaktinnstinkt kan lett ta overhånd, og kan føre til adskillig værre ting enn bjeffing..Forebygging er jo alltid bedre for både hund og eier, enn å prøve å trene bort uønsket adferd hos voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...