Gå til innhold
Hundesonen.no

Første biltur med valpen.


Valentina
 Share

Recommended Posts

Hvordan gjorde dere det når dere hentet hjem valpen og den skulle på sin første biltur? Hadde dere valpen i bur bak, eller fremme på gulvet med dere? Evt i setet om du kjørte alene?

Jeg har lest forskjellige hundebøker\valpebøker, og alle bøkene sier forskjellig. Noen sier at man MÅ ha den fremme, mens andre sier at man skal tenke sikkerhet og ha den bak i bur. Så hva gjør folket i praksis? 

Er det best å hente valpen alene, eller sammen med hele familien? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om valpens oppdretter har tatt valpene med på bilturer, så den er vant til det?

Både som valpekjøper og som oppdretter så foretrekker jeg å ha valpen i bilburet, for da vet jeg at den er trygg og sikret. Jeg vet om en valp som etter en uke hos ny eier fremdeles satt i fanget hos noen i baksetet fordi den syntes bilbur var ekkelt, men ved en bråbrems så forsvant valpen ut gjennom frontruta og omkom selvfølgelig. 

Jeg har hentet en valp i bil som ikke hadde bilbur, og det var ikke en enkel opplevelse - valpen hadde ikke lyst til å sitte rolig i fanget, den ville ut og utforske, så passasjeren måtte tviholde på valpen hele tiden så hun ikke plutselig tok sats og hoppet over til sjåføren. Da synes jeg det er bedre at de sitter trygt i et bur - kjedeligere for en nysgjerrig valp, men definitivt sikrere. Men valper fra meg har vært på flere bilturer før de flytter, så de er vant til konseptet. De får også med seg et pledd og/eller bamse med kjente lukter, så de kan ha det med seg i bilburet. Kan det være en idé for dere? Vet du om oppdretter sender med noe, eller om du kan legge igjen noe hvis du besøker valpen før henting?

Så er det også forskjell på størrelsen, om det er praktisk mulig å stroppe et bilbur fast i baksetet så noen kan sitte ved siden av og godprate med valpen hvis den er urolig. Jeg har en stor rase, hvor bilbur må i lasterommet. Men jeg har også sjelden opplevd at valper sliter med bilturen, mulig jeg hadde tenkt annerledes om en valp ulte på tredje timen og hadde kastet opp flere ganger. Men hvis oppdretter har hatt valpen med seg i bil, så vet nok også denne litt om hvordan valpen reagerer.

Valper som er født hos meg får ikke forlate huset med ny eier uten at de har bilbur, så får de heller improvisere underveis hvis valpen ikke håndterer situasjonen - men de skal starte bilturen i buret, synes jeg. Forsøk at valpen har fått leke med søsken og brent litt energi før dere drar, så den er sliten og lettere sovner.

Som oppdretter synes jeg det er fint om hele familien henter valpen, og jeg vil hilse på hele familien før de får kjøpe valp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var alene og hentet sistemann, og det var ikke en enkel sak. Jeg hadde tenkt at hun skulle få sitte i passasjersetet og kom siiikkert til å sovne med en gang. Det skjedde da IKKE. Derfor måtte jeg ta henne i bur. Buret passet ikke i passasjersetet så jeg var nødt å sette henne bak "alene". Det var HYLING fra jeg startet bilen til jeg parkerte hjemme, og jeg var sikker på at nå var valpen traumatisert for livet med hensyn til bilkjøring. Det var hun heldigvis ikke :P

Neste gang skal jeg enten ha lite nok bur slik at det er plass i passasjersetet og jeg kan ha en hånd nedi/innimellom - eller ha med en hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene er så små enda, så fe har nok ikke vært på kjøretur, Men skal høre med oppdretter om de har tenkt til det. Lukt fra oss var lurt, skal ta med det når vi besøker valpene. 

Vi har tenkt til å ha et lite bur bak i begynnelsen, så større etterhvert som hunden vokser. Har ingen ledig plass til hunden i bur inni bilen, har tre barn i baksetet, Så skal han være i bur, må han bak. Og det er jo og greia, om alle er med, så er det ingen mulighet for å ha hunden i baksetet for kosesnakk. 

Vi skal ikke reise så langt, så håper det går bra å ha han bak, og heller ha noen luftepauser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...