Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi jenten valpen vår forrige uke. Den er 9 uker nå. De første dagene var hun veldig rolig,sov i buret sitt og spiste dårlig(som forventet iom hun ble tatt fra mor/søsken). Men de siste to dagene virker hun plutselig svært redd? Hun som elsket buret Nekter inn i buret. Hun vil heller ikke i senga si eller teppet sitt,som også var plasser hun likte seg. Hun spiser og drikker forøvrig godt nå. Hun vil ikke leke inne. Bare piper og graver på gulvet. Ute når hun skal tisse er hun en helt annen. Hun leker og koser seg,og er tidvis vanskelig å få med inn igjen. Inne trekker hun seg vekk og legger seng helt inntil veggen og skjelver. Når hun sovner, skvetter hun liksom til, akkurat som noe plager henne. Så klarer hun ikke finne roen og få lagt seg igjen. Hun virker redd. Er det noen som har noen råd, så vi kan trygge henne?  Hilsen bekymret hundeeier...

Skrevet

Er det kun inne hun er redd/usikker? Har dere vært på besøk andre plasser med henne og sett om hun reagerer likedan der? Kan det være noen i husholdningen hjemme som har skremt henne? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Er det kun inne hun er redd/usikker? Har dere vært på besøk andre plasser med henne og sett om hun reagerer likedan der? Kan det være noen i husholdningen hjemme som har skremt henne? 

Ja virker som det er kun inne. Ute så søker hun gjerne til oss om en hund feks går forbi på gaten mens vi er inne i gården vår. Etter hun ble slik har vi ikke vært hos noen andre med henne. Nei tror verken meg eller sambo har skremt henne på noe vis..

Skrevet
Akkurat nå, Fluffybluffy skrev:

Ja virker som det er kun inne. Ute så søker hun gjerne til oss om en hund feks går forbi på gaten mens vi er inne i gården vår. Etter hun ble slik har vi ikke vært hos noen andre med henne. Nei tror verken meg eller sambo har skremt henne på noe vis..

Har dere andre dyr, katt f.eks? Har dere mulighet til å besøke noen og se om hun reagerer likedan der? 

Skrevet
Just now, Fluffybluffy said:

Ringte veterinæren tidligere i dag faktisk. Men veterinæren ba oss se det Ann... bør kanskje kontakte en annen dyrlege?

Jeg ville nok bedt om en sjekk ja, sjekk for uvi foreksempel, det kan gjøre at de føler seg uvell, men glemmer det når de er ute og har det gøy. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Har dere andre dyr, katt f.eks? Har dere mulighet til å besøke noen og se om hun reagerer likedan der? 

Vi har ikke andre dyr. Vi har to barn,men de har ikke hilst på hunden enda. Skal få sjekket om hun er slik andre plasser. Takk for råd! 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg ville nok bedt om en sjekk ja, sjekk for uvi foreksempel, det kan gjøre at de føler seg uvell, men glemmer det når de er ute og har det gøy. 

Jeg kjører forbi veterinær på vei hjem fra jobb, så skal stoppe innom å snakke med de. Ja,oppdretter navnet jo på at vi måtte passe på,for slike små tisper (tibetansk spaniel) fort kunne pådra seg uvi. Vi har jo passet på,men heller en sjekk for mye enn for lite tenker jeg. Forhåpentligvis er det ingenting, og hun er bare usikker på nytt hjem. Takk for råd!

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Raksha skrev:

Jeg ville nok bedt om en sjekk ja, sjekk for uvi foreksempel, det kan gjøre at de føler seg uvell, men glemmer det når de er ute og har det gøy. 

Vet ville enda ikke sjekke henne iom hun spiser osv. Men når jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at hun klødde noe voldsomt i ørene. Typ, gnir seg mot veggen,gulvet,klør skikkelig med foten. Tok en sjekk og så noen små «sår» og noe som så ut som en blemme(?). Så det kan nok hende det er det som plager henne. Hun er mye mer kontaktsøkende og leken i dag,heldigvis. Men uansett så tropper jeg opp på døren hos veterinæren når de åpner kl 8 i morgen så de kan sjekke ørene hennes. Huff, har så vondt av henne. Tenker jo om det kan være midd,sopp,ørebetennelse... finner forhåpentligvis ut det i morgen!

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Fluffybluffy said:

Vet ville enda ikke sjekke henne iom hun spiser osv. Men når jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at hun klødde noe voldsomt i ørene. Typ, gnir seg mot veggen,gulvet,klør skikkelig med foten. Tok en sjekk og så noen små «sår» og noe som så ut som en blemme(?). Så det kan nok hende det er det som plager henne. Hun er mye mer kontaktsøkende og leken i dag,heldigvis. Men uansett så tropper jeg opp på døren hos veterinæren når de åpner kl 8 i morgen så de kan sjekke ørene hennes. Huff, har så vondt av henne. Tenker jo om det kan være midd,sopp,ørebetennelse... finner forhåpentligvis ut det i morgen!

Høres ut som en rar vet. :blink:  Men godt du tropper opp i morgen. :) Lykke til! 

 

  • Like 3
Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

Høres ut som en rar vet. :blink:  Men godt du tropper opp i morgen. :) Lykke til! 

 

Veldig enig med deg. Derfor dro vi til en annen veterinær i dag :) var midd,gitt. Men da har iallefall oppførselen hennes en forklaring :-) 

  • Like 5
Skrevet
2 hours ago, Fluffybluffy said:

Veldig enig med deg. Derfor dro vi til en annen veterinær i dag :) var midd,gitt. Men da har iallefall oppførselen hennes en forklaring :-) 

Veldig bra :) masse god bedring!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...