Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn & hund


Colargol
 Share

Recommended Posts

Vi håper å få vår første hund i løpet av 2018, og ungene er naturlig nok spente og utålmodige. Jeg ønsker å være litt i forkant, sånn at forventningene er mest mulig realistiske, og at vi unngår en kræsjlanding når valpen kommer til oss. En av tingene jeg har fundert på er å ha en del aktiviteter som ungene kan ha «ansvar» for. Vil heller at ungene vet hva de kan gjøre sammen med valpen, enn at vi hele tiden må korrigere og passe på.

(ungene har aldri ansvar for dyr, bare sånn at det er sagt, men vi har med hell erfart at ved å gi dem konkrete oppgaver overfor de andre dyrene vi har, så blir de mer engasjert på en positiv måte)

 

Så er det noen gode ideer til måter ungene (7 og 11 år) kan samhandle med en valp? Hvordan kan de best leke sammen med valpen? Aktivisere den?

Feks når valpen biter og ungene har sååå lyst til å være sammen med valpen men ikke vet hvordan de skal håndtere en bitende piraya?

 

Og så er det dette med venner. «Alle» vil nok komme for å hilse på valpen. Vi skjermer naturlig den første tiden, men etterhvert, når valp og vi har blitt kjent med hverandre, hvordan kan vi legge tilrette for at vi kan ha unger på besøk og samtidig ikke stresse valpen? Det er liksom ingen ideell situasjon med 10 høylytte unger som vil kose/leke med valpen, så vi må ha noen «retningslinjer».

 

(Ungene kan basicen altså. Dyr som sover skal aldri forstyrres, det er vårt ansvar å lære oss dyrets språk osv. Jeg er opptatt av hva vi kan gjøre for å gi dem aktiviteter slik at det blir en positiv samhandling for både valp & unger)

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to minste barn (6 og 7 år) liker å gi hundene mat. Får de til å sitte og bli finner frem mat og sier værsågod. 

De synes også det er gøy å trene litt, sitt/dekk/highfive/rull rundt osv, da følger jeg de nøye opp, slik at de gjør det riktig og rettferdig, belønner og roser når de skal og passer på at det ikke blir masete. 

De synes også det er veldig gøy å trene søk. Gjemmer leker ute som hundene skal lete etter. Evt kan godbiter også .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungene mine liker å gi hundene godbiter ;) Få de til å gjøre triks osv.... Ellers elsker guttungen på 10 å leke med de, men jentungen på 8 er ikke veldig interessert i å ha så mye med de å gjøre. 

De har ikke besøk når jeg ikke er hjemme, dette er ikke på grunn av hundene plent (de kan bli litt for kreative alene...), og når jeg er hjemme så ser jeg det litt an i forhold til barn som er på besøk. Noen oppfører seg veldig rolig og greit, mens andre barn kan være veldig voldsomme og ikke helt skjønne seg på hundespråk. Mine barn hadde aldri fått hatt ti gjester her om det ikke var snakk om et selskap, men det er en annen sak :blink::) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en datter som bare er 3,5, men hun fikk øve på sitt og ligg og sånn og gi godbiter. I tillegg syntes hun det var veldig gøy å gjemme godbiter som han fikk søke etter. Hun fikk også gi han mat. Tenker at det er greit med sånne enkle aktiviteter for å skape et godt forhold mellom barn og hund. I tillegg så er det greit at barna lærer seg strategi på hvordan de skal gjøre det når valpen biter. Jeg tror jeg hadde vært litt sånn sær på at hvis ungen hadde besøk av ti unger her så hadde jeg nok skjermet valpen ganske lenge. Synes det blir altfor mye styr å passe på at alle ungene håndterer den som de skal. Man får uansett ikke oppdratt alle de barna, og mange er kanskje ikke vant til hund, så det hadde jeg prøvd å unngå :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips!
10 unger er kanskje litt overdrevet, men vi har en åpen dør for ungenes venner, så det er ofte en del barn her - og med valp i hus antar jeg at det i en periode blir ekstra populært å komme innom. Derfor tenker jeg det er greit å ha noen aktiviteter i bakhånd, aktiviteter som er positive for både unger og valp.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...