Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært der et par ganger, og har alltid endt med å ta fergen fra Calais til Dover. Det går en ferge fra Nederland, men da skal en være tidlig ute med bestilling, og det kan ta lenger tid å komme fram siden det for mange betyr en ekstra overnatting.

Det billigste er å bestille alt av ferger på forhånd. I fjor gjorde vi ikke det, fordi vi ville ha frihet til å kjøre i ønsket tempo og ta ferge etter hvert som vi kom til kai. Vi kjørte bilveien til Danmark, altså med Öresundbroen, ferge til Puttgarten, og videre til Frankrike. 

Vi endte med å kjøre i ett, uten overnatting underveis, men byttet på rattet. Vi var heldige og fikk plass på første ferge hver gang, og det som var av ventetid ble turtid for hundene. Vi brukte cirka 20 timer til Calais, mener jeg å huske. Det betydde morgenferge fra Calais og ankomst Birmingham tidlig ettermiddag, med god tid til å lande og ture hunder før kvelden.

Gangen før hadde vi bestilt alt av ferger på forhånd, og vi holdt på å miste fergen fra Calais på grunn av mye kø i Nederland - vi kjørte i to biler, og den første fikk overtalt noen til å vente på oss, som kom verre ut av køen enn den andre bilen. Da overnattet vi rett etter Puttgarten, så det ble to fulle kjøredager og sen ankomst Birmingham. 

Med mindre jeg reiser alene, så vil jeg personlig heller kjøre i ett, stoppe ved behov, og ikke måtte stresse med å rekke ferger. Men når jeg reiser alene på turer, så bestiller jeg alltid ferge på forhånd for å spare penger, og for å pushe meg til å holde tidsskjemaet. Men da er det jo også stort sett bare ferge mellom Danmark og Tyskland, som for meg er avslutningen på en grei dagsetappe - jeg bor i Stange.

Skrevet

Tusen, tusen takk for svar!! :D Setter veldig stor pris på det.

 

... og når jeg først er i gang - hvordan var Crufts med hund? Noe spesielt som er lurt/ikke lurt? Noe vi må huske på som kan være lett å glemme? Greit å ha med stoler og bur eller er det ikke lov?

Skrevet
39 minutter siden, Blomdterflor skrev:

Tusen, tusen takk for svar!! :D Setter veldig stor pris på det.

 

... og når jeg først er i gang - hvordan var Crufts med hund? Noe spesielt som er lurt/ikke lurt? Noe vi må huske på som kan være lett å glemme? Greit å ha med stoler og bur eller er det ikke lov?

Tja, nå har jeg vært aktiv utstiller i mange år, og besøkt mange land, så overgangen var ikke veldig stor.

Du får ikke lov til å forlate utstillingshallen før et bestemt klokkeslett, og du må vise fram en av lappene som kommer i posten og beviser at hunden er din da. Det er for å sikre at hunder ikke blir stjålet.

De bruker benching, så hunden er oppstallet unna ringen, og det er ønskelig at hunden er mest mulig i sin bench slik at de som er nysgjerrig på en bestemt hund kan finne den. Lufting skjer innendørs i sagflis, og er litt disgusting utover helga. 

Jeg hadde med bur, da jeg ville være sikker på at han var trygg - hva om en grinete hannhund satt på neste bench? Jeg så veldig få briter bruke bur, mest oss øvrige europeere, og en brite jeg ble kjent med sa at arrangør ikke er så glad for at hundene sitter i bur. Mitt bur er større enn benchen satt av til ham (benchen var stor, buret enda større), så jeg så ikke problemet, men holdt et øye med ham - selvfølgelig. Jeg blir alltid positivt overrasket over hvor stille og rolig det er i benching area, med hunder som ligger rolig i bench eller på gulvet.

Det er satt opp stoler rundt ringen, så om du får sikret en plass der trenger du ikke egen stol. Flere så på bedømmelsen ved å stå i sin bench og få overblikk i høyden. Jeg hadde ikke med egen stol, og savnet ikke det. Jeg sto og så på, satt litt ved egen hund, fulgte litt av bedømmelsen i ringen hvor reisefølget stilte, og var litt overalt. Brukte også lang tid i minibankkø, fordi ikke alke tar utenlandske kort eller kort, så ha nok kontanter.

Det som er mest annerledes er at det ikke er noen bestemt rekkefølge innad i klassen - i alle andre land går det i katalognummerrekkefølge, men her kommer du inn når klassen ropes opp, og stiller deg der du vil, eller der det er naturlig om en er høflig. Med unntak av noen raser, hvor det er mye gammel britisk kultur og de første plassene er reservert grand old lady og sir didalot. Det går også mye raskere i og med at det ikke skrives kritikk, så følg med og sørg for å vise fram hunden hvert sekund du er i ringen. Det er plutselig din tur.

Vinneren av klassen utropes først, mens spenningen ofte dras ut mer her. 

Det jeg synes var kritikkverdig i fjor var at enkelte raser - inkludert min egen - fikk tidligere oppmøte pga høye påmeldingstall. Men hallen åpnet ikke noe tidligere av den grunn. Det er ulike åpningstider for utstiller og publikum (alt står beskrevet på nett og i infoen du får i posten), så i fjor fikk ikke publikum sett de første klassene i min rase, og de som hadde hund i første klasse fikk dårlig tid. Mitt reisefølge hadde britiske kontakter som ga oss adgangsbevis for de som står på stand, for de kan komme inn før alle andre. Så vi klarte oss. Men vi var heldige. 

Husk å bestille parkering på forhånd, vi misforsto det og klarte oss ved å gjøre oss enda mer uforstående enn hva vi var. Men ikke alle parkeringsvakter vil gå på "blånne nordmenn på tur"-strategien. Ta bilde av hvor dere parkerer, så du finner igjen bilen. Beregn god tid til å finne hall, parkere, gå til hall, finne ring - det er et stort område. Parkeringsplassene lengst unna har shuttlebuss. Har dere hotell nærme hallen kan det lønne seg å ta taxi til og fra, som slipper dere av rett ved inngangen. Vi gjorde det ikke i fjor, men gangen før. Jeg slet da med å finne en sjåfør som aksepterte hund i drosje, så få hotellet til å bestille for dere og understreke at det er med hund. 

Vi brukte en dag før bedømmelsen på shopping, kartlegge hvor ringene våre var, etc. En dag er for lite om en vil komme over alle trade stands, og se litt av programmet. Det er mye å se på, mye å handle så lenge lommeboka samarbeider. 

Venstrekjøring gikk veldig greit, jeg måtte bare tenke litt ekstra i rundkjøringene.

Jeg fikk veterinæren min til å fylle ut i passet at hunden er fit for travel, da noen sjekker det nøye når en skal ombord ferga i Calais. Der scannet de alle hunder for chip og sjekket vaksiner og ormekur. Du må ha alt i orden for å få komme til England - men det går smooth om en bare er forberedt. Det hadde nettopp vært terror i London da vi var der, så det var strengere grensekontroll enn på forrige tur - fra vi kjøpte billetter på havna til vi satt i ferga til Dover viste vi fram menneskepass fire ganger og hundepass to ganger. Men det plaget ikke meg. 

Da var det eklere å våkne av at politiet hadde stoppet oss midt på natta på vei hjem, og lurte på hva vi holdt på med. Jeg visste ikke en gang hvilket land vi var i, for jeg sov i passasjersetet. Vi hadde akkurat krysset grensen til Tyskland, og varebil med gammeldagse skilt uten landskode var mistenkelig. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...