Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2018


Blomdterflor
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært der et par ganger, og har alltid endt med å ta fergen fra Calais til Dover. Det går en ferge fra Nederland, men da skal en være tidlig ute med bestilling, og det kan ta lenger tid å komme fram siden det for mange betyr en ekstra overnatting.

Det billigste er å bestille alt av ferger på forhånd. I fjor gjorde vi ikke det, fordi vi ville ha frihet til å kjøre i ønsket tempo og ta ferge etter hvert som vi kom til kai. Vi kjørte bilveien til Danmark, altså med Öresundbroen, ferge til Puttgarten, og videre til Frankrike. 

Vi endte med å kjøre i ett, uten overnatting underveis, men byttet på rattet. Vi var heldige og fikk plass på første ferge hver gang, og det som var av ventetid ble turtid for hundene. Vi brukte cirka 20 timer til Calais, mener jeg å huske. Det betydde morgenferge fra Calais og ankomst Birmingham tidlig ettermiddag, med god tid til å lande og ture hunder før kvelden.

Gangen før hadde vi bestilt alt av ferger på forhånd, og vi holdt på å miste fergen fra Calais på grunn av mye kø i Nederland - vi kjørte i to biler, og den første fikk overtalt noen til å vente på oss, som kom verre ut av køen enn den andre bilen. Da overnattet vi rett etter Puttgarten, så det ble to fulle kjøredager og sen ankomst Birmingham. 

Med mindre jeg reiser alene, så vil jeg personlig heller kjøre i ett, stoppe ved behov, og ikke måtte stresse med å rekke ferger. Men når jeg reiser alene på turer, så bestiller jeg alltid ferge på forhånd for å spare penger, og for å pushe meg til å holde tidsskjemaet. Men da er det jo også stort sett bare ferge mellom Danmark og Tyskland, som for meg er avslutningen på en grei dagsetappe - jeg bor i Stange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Blomdterflor skrev:

Tusen, tusen takk for svar!! :D Setter veldig stor pris på det.

 

... og når jeg først er i gang - hvordan var Crufts med hund? Noe spesielt som er lurt/ikke lurt? Noe vi må huske på som kan være lett å glemme? Greit å ha med stoler og bur eller er det ikke lov?

Tja, nå har jeg vært aktiv utstiller i mange år, og besøkt mange land, så overgangen var ikke veldig stor.

Du får ikke lov til å forlate utstillingshallen før et bestemt klokkeslett, og du må vise fram en av lappene som kommer i posten og beviser at hunden er din da. Det er for å sikre at hunder ikke blir stjålet.

De bruker benching, så hunden er oppstallet unna ringen, og det er ønskelig at hunden er mest mulig i sin bench slik at de som er nysgjerrig på en bestemt hund kan finne den. Lufting skjer innendørs i sagflis, og er litt disgusting utover helga. 

Jeg hadde med bur, da jeg ville være sikker på at han var trygg - hva om en grinete hannhund satt på neste bench? Jeg så veldig få briter bruke bur, mest oss øvrige europeere, og en brite jeg ble kjent med sa at arrangør ikke er så glad for at hundene sitter i bur. Mitt bur er større enn benchen satt av til ham (benchen var stor, buret enda større), så jeg så ikke problemet, men holdt et øye med ham - selvfølgelig. Jeg blir alltid positivt overrasket over hvor stille og rolig det er i benching area, med hunder som ligger rolig i bench eller på gulvet.

Det er satt opp stoler rundt ringen, så om du får sikret en plass der trenger du ikke egen stol. Flere så på bedømmelsen ved å stå i sin bench og få overblikk i høyden. Jeg hadde ikke med egen stol, og savnet ikke det. Jeg sto og så på, satt litt ved egen hund, fulgte litt av bedømmelsen i ringen hvor reisefølget stilte, og var litt overalt. Brukte også lang tid i minibankkø, fordi ikke alke tar utenlandske kort eller kort, så ha nok kontanter.

Det som er mest annerledes er at det ikke er noen bestemt rekkefølge innad i klassen - i alle andre land går det i katalognummerrekkefølge, men her kommer du inn når klassen ropes opp, og stiller deg der du vil, eller der det er naturlig om en er høflig. Med unntak av noen raser, hvor det er mye gammel britisk kultur og de første plassene er reservert grand old lady og sir didalot. Det går også mye raskere i og med at det ikke skrives kritikk, så følg med og sørg for å vise fram hunden hvert sekund du er i ringen. Det er plutselig din tur.

Vinneren av klassen utropes først, mens spenningen ofte dras ut mer her. 

Det jeg synes var kritikkverdig i fjor var at enkelte raser - inkludert min egen - fikk tidligere oppmøte pga høye påmeldingstall. Men hallen åpnet ikke noe tidligere av den grunn. Det er ulike åpningstider for utstiller og publikum (alt står beskrevet på nett og i infoen du får i posten), så i fjor fikk ikke publikum sett de første klassene i min rase, og de som hadde hund i første klasse fikk dårlig tid. Mitt reisefølge hadde britiske kontakter som ga oss adgangsbevis for de som står på stand, for de kan komme inn før alle andre. Så vi klarte oss. Men vi var heldige. 

Husk å bestille parkering på forhånd, vi misforsto det og klarte oss ved å gjøre oss enda mer uforstående enn hva vi var. Men ikke alle parkeringsvakter vil gå på "blånne nordmenn på tur"-strategien. Ta bilde av hvor dere parkerer, så du finner igjen bilen. Beregn god tid til å finne hall, parkere, gå til hall, finne ring - det er et stort område. Parkeringsplassene lengst unna har shuttlebuss. Har dere hotell nærme hallen kan det lønne seg å ta taxi til og fra, som slipper dere av rett ved inngangen. Vi gjorde det ikke i fjor, men gangen før. Jeg slet da med å finne en sjåfør som aksepterte hund i drosje, så få hotellet til å bestille for dere og understreke at det er med hund. 

Vi brukte en dag før bedømmelsen på shopping, kartlegge hvor ringene våre var, etc. En dag er for lite om en vil komme over alle trade stands, og se litt av programmet. Det er mye å se på, mye å handle så lenge lommeboka samarbeider. 

Venstrekjøring gikk veldig greit, jeg måtte bare tenke litt ekstra i rundkjøringene.

Jeg fikk veterinæren min til å fylle ut i passet at hunden er fit for travel, da noen sjekker det nøye når en skal ombord ferga i Calais. Der scannet de alle hunder for chip og sjekket vaksiner og ormekur. Du må ha alt i orden for å få komme til England - men det går smooth om en bare er forberedt. Det hadde nettopp vært terror i London da vi var der, så det var strengere grensekontroll enn på forrige tur - fra vi kjøpte billetter på havna til vi satt i ferga til Dover viste vi fram menneskepass fire ganger og hundepass to ganger. Men det plaget ikke meg. 

Da var det eklere å våkne av at politiet hadde stoppet oss midt på natta på vei hjem, og lurte på hva vi holdt på med. Jeg visste ikke en gang hvilket land vi var i, for jeg sov i passasjersetet. Vi hadde akkurat krysset grensen til Tyskland, og varebil med gammeldagse skilt uten landskode var mistenkelig. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...