Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som vokter, vet ikke hvordan jeg håndterer det


Recommended Posts

Skrevet

Usikker på om overskriften blir helt rett, og om jeg klarer å forklare situasjonen ordentlig... Men jeg får prøve så godt jeg kan..

Vi passer en border collie hannhund som blir 2 år i slutten av november. Fra før har vi vår egen whippet hannhund som er 2 1/2 år. Disse har kjent hverandre siden bc'en var 8 uker, og de har vært mye sammen hele tiden (mor som eier bc).

Frem til i vår satt hundene sammen i bagasjerommet på bilen. Det måtte vi slutte med da border collien ved flere anledninger fløy på whippeten. Jeg tenkte at alderen kunne spille en rolle, og at dette ville gå over. Problemet er at det er blitt verre. Whippeten nekter å gå inn i bagasjerommet på bilen, og det er greit nok. Han slipper selvsagt det når border collien er det. Men nå vokter border collien bilen, uavhengig om det er min eller min mor sin bil. Bc'en nekter å å ut av bilen, senker hodet, tar ørene bakover, flekker tenner og knurrer fra dypt ned i brystet. Han er omtrent umulig å få ut av bilen når han holder på sånn. Jeg er ikke 1 sekund i tvil på at han biter hvis jeg i kommer for nærme med hendene.

Første gangen det hende så prøvde jeg i 3 timer å få han ut. Til slutt etter 3 timer så løste jeg det vet å lage en stor løkke med et bånd, tre det over hodet på han og dra han ut med makt. Med en gang han kom ut så var det en bryter som slo seg av, og han sluttet å vokte. 

Han gjør dette i større grad når whippeten er i nærheten, men whippeten kan bli tatt inn i huset først og fremdeles så står bc'en å brøler.

Jeg syntes det er en fryktelig ubehagelig, og min mor syntes nesten det er skumlere enn hva jeg synes. Samtidig som at hun ikke aner hva hun skal gjøre, hun lot nylig border collien ligge å holde på sånn i flere timer. Planen hennes var å ta med begge hundene på tur, men hun fikk bare med seg whippeten. Endte med at jeg måtte komme å ta ut hunden fra bilen.

Det er ikke alltid dette skjer, stort sett så går det veldig bra. Men når border collie i dag begynner å gjøre det samme på soverommet, og whippeten da er i andre enden av huset så blir jeg irritert. Men igjen så løste det seg ved å ta han vekk fra situasjonen. Denne gangen så fikk han kommandoer som sitt og gå vekk. Og det hjalp, men han lystrer ikke andre kommandoer når dette står på.

Når han kødder seg sånn i bilen så må jeg som sagt lage en løkke av et bånd, tre det over hodet hans å dra. Når jeg begynner å drar så gjør han mye motstand ved at han knurrer, flekker tenner og kaster seg rundt i bilen og prøver å komme seg unna. Det jeg er mest redd for er at han skal løpe i meg istedfor, for jeg blir som sagt redd når dette skjer.

Han har gjort det samme med en boks med hundemat, spyet sitt og en leke under sofaen tidligere. Så vi passer på at ikke sånt  i ligger å slenger, men når han vokter sengen (som i morges) eller  i bilen så er det  i veldig vanskelig å gjøre noe med det på forhånd. Det eneste som har funket hittil er å ta han vekk fra situasjonen. Da får han ut av den "transen" han er i.

Utover det så er det er grei hund, og han har ingen problemer med å dele leker, oppmerksomhet osv... Ei heller mat er et stort problem. Men her å er vi nøye på at han ikke skal få muligheten til å vokte så jeg passer på at han ikke får muligheten til dette.

Men ja, er dette mulig å løse? 

Hvorfor gjør han dette? Min teori er at han føler et veldig stort eierskap til bilen spesielt.

 

 

 

Skrevet

Istedenfor å faktisk tre på han en løkke, la han sitte i ett bånd eller to for den del som ligger slik at de er lett å få tak i uten at dere egentlig trenger en gang se på BCen. Han har alt fått løsning på denne vokten flere ganger. Om du er redd for at hunden skal bite deg så putt på munnkurv. Jeg hadde lagt bånde slik at jeg kjapt kunne åpne luken, få tak i båndet uten å se/ta kontakt med hunden og bare begynt å gå. Når "vokten" slapp hadde jeg kjørt ren lydighet med krav på ligg/sitt/fot og dermed og prøvd minske avstanden til at det slipper ved bilen. 

Igjen må jeg legge til at å gi råd via nett i slike situasjoner er litt "farlig" siden det blir en tolkning av hvordan du oppfatter situasjonen og ikke nødvendigvis slik "jeg" hadde opplevd situasjonen. Men en kamp i selve bilen hadde jeg ikke gjort. Kjør lydighet og om nødvendig munnkurv for at du skal føle deg trygg og ikke være usikker. Her må ikke BCen oppleve at den atferden fungerer. Her må det sosiale krav inn via lydighet, og tilsvarende muntlig ros når han gjør det du vil. En veldig klar ja/nei linje. 

Skrevet
5 timer siden, JeanetteH skrev:

Istedenfor å faktisk tre på han en løkke, la han sitte i ett bånd eller to for den del som ligger slik at de er lett å få tak i uten at dere egentlig trenger en gang se på BCen. Han har alt fått løsning på denne vokten flere ganger. Om du er redd for at hunden skal bite deg så putt på munnkurv. Jeg hadde lagt bånde slik at jeg kjapt kunne åpne luken, få tak i båndet uten å se/ta kontakt med hunden og bare begynt å gå. Når "vokten" slapp hadde jeg kjørt ren lydighet med krav på ligg/sitt/fot og dermed og prøvd minske avstanden til at det slipper ved bilen. 

Igjen må jeg legge til at å gi råd via nett i slike situasjoner er litt "farlig" siden det blir en tolkning av hvordan du oppfatter situasjonen og ikke nødvendigvis slik "jeg" hadde opplevd situasjonen. Men en kamp i selve bilen hadde jeg ikke gjort. Kjør lydighet og om nødvendig munnkurv for at du skal føle deg trygg og ikke være usikker. Her må ikke BCen oppleve at den atferden fungerer. Her må det sosiale krav inn via lydighet, og tilsvarende muntlig ros når han gjør det du vil. En veldig klar ja/nei linje. 

Løkken har jeg brukt ene og alene fordi jeg ikke har hatt på han bånd i bilen, og jeg har måtte få hunden ut på et eller annet vis. Men skal forsøke det du foreslår, for det høres ikke så dumt ut :)

Jeg er veldig klar over det, så jeg kommer i allhovedsakt bare til å lese hva som blir skrevet og ta til meg erfaringer. Jeg har aldri vært borti en sånn type adferd før, så jeg er ganske grønn på dette. Ikke er det aktuelt å ta en annen person sin hund for å betale for å få hjelp heller. Det må evtuelt eierne gjøre. 

Jeg må bare finne en løsning som jeg kan leve med når border collien er hos oss. 

Er veldig frustrerende å ikke ane hvordan man skal håndtere saken. Blir litt redd for at jeg/vi kan være med på å forsterke adferden.. 

Men en annen utfordring er at jeg vet aldri når han vokter. Da vi satt oss inn i bilen tidligere i dag så voktet han veldig. Mens nå når vi kom frem til hytten å skulle ha hundene ut av bilen så var han lykkelig og fornøyd. Ingen tegn på å vokte. 

Føler det er en gjenganger at han ikke vokter hele tiden, men bare av og til. De siste dagene har han voktet veldig mye..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...