Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Sarash
 Share

Recommended Posts

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

IMG_0372.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det i hundens tempo så langt det lar seg gjøre :) og gradvis øke tiden hun er alene. Kanskje dere kan gi henne noe å holde på med når dere er borte? Fryst kong med noe i feks. Noen trenger lenger tid enn andre før de er klar.

Min hadde et skikkelig tilbakefall når hun var i den alderen. Alt hadde gått fint og hun var alene i 4-5 timer på det meste. Plutselig begynte hun å skape seg når vi skulle gå fra henne. Siden jeg visste at hun fint kunne være alene, og det mest sannsynlig var alderen som gjorde det, så hadde vi en pause i noen uker før vi begynte å gå fra henne igjen. Det gikk over av seg selv etter en måneds tid ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Sarash skrev:

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Piping/klynking trenger ikke nødvendigvis å bety at de syns det er helt forferdelig å være alene. Jeg kjenner jo ikke din hund, men sånn som jeg tolket min egen var det at hun syns det var kjipt at jeg gikk. Men hun roet seg jo ganske fort igjen. Siden det har stoppet opp så ville jeg vurdert å ta en pause fra hele greia. Har dere noen som kan passe henne? Eller ha henne i bilen hvis det er bedre for henne der?

Men når hun blir urolig etter 2 timer, er det litt sånn klynking og uro bare, eller blir hun febrilsk? Hvis det bare er klynking innimellom, hvor lenge har dere ventet henne ut? Går dere inn til henne med en gang hun syter? Jeg ville vært forsiktig med å gå inn til henne mens hun piper. Det skal ikke være en "belønning". Hvis hun blir panisk er det jo en annen sak da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sarash skrev:

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Jeg har ikke noe erfaring med separasjonsangst, men vi har noen få på jobb. De lager et realt helv...når de er i båsen sin. Altså her snakker vi hyling og ødelegging av både gulvbelegg og dør/vegger. Om alle oppfører seg sånn, vet jeg ikke. Kanskje hun bare syns det er himla kjedelig å være alene.

Men mitt råd er i hvertfall å ta en liten pause. Og kanskje få henne ut av det mønsteret. Kan nevne at vi hadde veldig god effekt av adaptil :) vi hadde diffuser, men det finnes også halsbånd og spray

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...