Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Sarash
 Share

Recommended Posts

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

IMG_0372.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det i hundens tempo så langt det lar seg gjøre :) og gradvis øke tiden hun er alene. Kanskje dere kan gi henne noe å holde på med når dere er borte? Fryst kong med noe i feks. Noen trenger lenger tid enn andre før de er klar.

Min hadde et skikkelig tilbakefall når hun var i den alderen. Alt hadde gått fint og hun var alene i 4-5 timer på det meste. Plutselig begynte hun å skape seg når vi skulle gå fra henne. Siden jeg visste at hun fint kunne være alene, og det mest sannsynlig var alderen som gjorde det, så hadde vi en pause i noen uker før vi begynte å gå fra henne igjen. Det gikk over av seg selv etter en måneds tid ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Sarash skrev:

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Piping/klynking trenger ikke nødvendigvis å bety at de syns det er helt forferdelig å være alene. Jeg kjenner jo ikke din hund, men sånn som jeg tolket min egen var det at hun syns det var kjipt at jeg gikk. Men hun roet seg jo ganske fort igjen. Siden det har stoppet opp så ville jeg vurdert å ta en pause fra hele greia. Har dere noen som kan passe henne? Eller ha henne i bilen hvis det er bedre for henne der?

Men når hun blir urolig etter 2 timer, er det litt sånn klynking og uro bare, eller blir hun febrilsk? Hvis det bare er klynking innimellom, hvor lenge har dere ventet henne ut? Går dere inn til henne med en gang hun syter? Jeg ville vært forsiktig med å gå inn til henne mens hun piper. Det skal ikke være en "belønning". Hvis hun blir panisk er det jo en annen sak da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sarash skrev:

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Jeg har ikke noe erfaring med separasjonsangst, men vi har noen få på jobb. De lager et realt helv...når de er i båsen sin. Altså her snakker vi hyling og ødelegging av både gulvbelegg og dør/vegger. Om alle oppfører seg sånn, vet jeg ikke. Kanskje hun bare syns det er himla kjedelig å være alene.

Men mitt råd er i hvertfall å ta en liten pause. Og kanskje få henne ut av det mønsteret. Kan nevne at vi hadde veldig god effekt av adaptil :) vi hadde diffuser, men det finnes også halsbånd og spray

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...