Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening


Sarash
 Share

Recommended Posts

Trenger innspill i forhold til alenetrening! Vi har kamera og kan følge med fra jobb, og det vi ser er at Ronja er rolig i ca. to timer - så begynner hun å vandre litt hit og dit og pipe/klynke litt innimellom. Dette har vært konsekvent siste måneden - ca. to timer. Legger seg innimellom. Tidligere har det eskalert til bjeffing/uling, det gjør det ikke nå, men vi har jo heller ikke latt det gå så lang tid fra hun begynner å bli litt urolig (maks 30 min.) Vi har den siste måneden hentet henne etter 2-3 timer og tatt henne med på jobb. Vi har tenkt at vi skal ta det i hennes tempo og ikke pushe for mye for å ikke risikere at hun utvikler separasjonsangst. Men er usikker på om vi er for "bløthjerta" og kanskje bremser utviklingen ved å ikke pushe det mer enn vi gjør? Synes det har stått på stedet hvil litt for lenge nå. Hun er snart 8 måneder. 

PS. I dag forholdt hun seg helt i ro i litt over tre timer - uten at vi hadde gjort noe utenom det vanlige. Vet ikke om det er tilfeldig eller om det betyr at det kanskje har løsnet litt av seg selv, og at det vi har gjort til nå fungerer.

IMG_0372.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det i hundens tempo så langt det lar seg gjøre :) og gradvis øke tiden hun er alene. Kanskje dere kan gi henne noe å holde på med når dere er borte? Fryst kong med noe i feks. Noen trenger lenger tid enn andre før de er klar.

Min hadde et skikkelig tilbakefall når hun var i den alderen. Alt hadde gått fint og hun var alene i 4-5 timer på det meste. Plutselig begynte hun å skape seg når vi skulle gå fra henne. Siden jeg visste at hun fint kunne være alene, og det mest sannsynlig var alderen som gjorde det, så hadde vi en pause i noen uker før vi begynte å gå fra henne igjen. Det gikk over av seg selv etter en måneds tid ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Sarash skrev:

Ja, er det vi også har tenkt i utgangspunktet. Men bekymrer meg litt at utviklingen har stoppet opp på to timer - hva om hun aldri vil bli komfortabel med å være alene lenger? Også blir jeg usikker på om vi legger for mye i litt piping/klynking innimellom. Betyr det nødvendigvis at hun er redd og stressa, eller kan det bety at hun kjeder seg? Hadde hun vært redd for å være alene så hadde det vel ikke vært problemfritt når vi forlater henne? 

Hun får kong med fryst leverpostei og/eller annen leke med godbiter i.

 

Piping/klynking trenger ikke nødvendigvis å bety at de syns det er helt forferdelig å være alene. Jeg kjenner jo ikke din hund, men sånn som jeg tolket min egen var det at hun syns det var kjipt at jeg gikk. Men hun roet seg jo ganske fort igjen. Siden det har stoppet opp så ville jeg vurdert å ta en pause fra hele greia. Har dere noen som kan passe henne? Eller ha henne i bilen hvis det er bedre for henne der?

Men når hun blir urolig etter 2 timer, er det litt sånn klynking og uro bare, eller blir hun febrilsk? Hvis det bare er klynking innimellom, hvor lenge har dere ventet henne ut? Går dere inn til henne med en gang hun syter? Jeg ville vært forsiktig med å gå inn til henne mens hun piper. Det skal ikke være en "belønning". Hvis hun blir panisk er det jo en annen sak da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sarash skrev:

Har ingen som kan passe henne hver dag, men vi har mulighet til å ta henne med på jobb, som vi gjør nå - henter henne når det har gått ca. to timer. Bil har vi ikke. 

Hun ligger og hviler i ca. to timer. Og så er det litt uro og klynking, dvs vandrer litt men legger seg også ned innimellom. Vi har ventet inntil 30 min., det eskalerer ikke men hun roer seg ikke helt ned igjen heller.

Kong eller aktiviseringsleke har hun ofte gjort seg ferdig med før hun legger seg til å hvile, så hun har ikke det å trøste/aktivisere seg med når hun blir urolig/begynner å kjede seg. 

Vi prøver også å passe på å ikke gå inn når hun klynker, og gjør som regel ikke det. De fleste dager kommer vi enten før hun har begynt å bli urolig, eller minimum 10 min. etter at hun har begynt å bli urolig.

Det er som sagt problemfritt når vi går, hun ligger i ro og bare observerer at vi går.  Dersom dette hadde handlet om frykt for å være alene, så skulle man jo tro at uroen/klynkingen hadde begynt i det vi gikk?

 

Jeg har ikke noe erfaring med separasjonsangst, men vi har noen få på jobb. De lager et realt helv...når de er i båsen sin. Altså her snakker vi hyling og ødelegging av både gulvbelegg og dør/vegger. Om alle oppfører seg sånn, vet jeg ikke. Kanskje hun bare syns det er himla kjedelig å være alene.

Men mitt råd er i hvertfall å ta en liten pause. Og kanskje få henne ut av det mønsteret. Kan nevne at vi hadde veldig god effekt av adaptil :) vi hadde diffuser, men det finnes også halsbånd og spray

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...