Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet over valp - biting og manglende kontakt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Just now, Kangerlussuaq said:

OK, ser den. Min valp hadde aldri noe panikk, eller redsel med bånd så det kunne ikke falle meg inn at det var tilfelle.

Nei, noen av oss er heldig og har raser som ikke lager baluba av ting, jeg ser ikke for meg at frallen ville freaka ut om jeg bandt henne fast 10 uker gammel. Men for de fleste hunder så tar det tid å forstå konseptet bånd, halsbånd - sitte fast i ting - og har man da en valp som ligger litt høyt - ja, så er veien kort til fullstendig dilerium og hysteri.

Som sagt, jeg er stor tilhenger av timeout på valper som blir uregjerlig, men tilpasset alderen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for fantastiske svar. Vi har lest alle svar, og tatt alle råd i mot. Vi har innsett at det utelukkende er våre forventninger det har vært noe galt med, og at valpen vår er helt normal og fantastisk. Dette hjalp virkelig masse! Vi har justert ned forventningene våre mye, og skal fortsette med å prøve å avlede valperaptusene. Vi kommer ikke til å binde ham fast, men kan kanskje prøve å holde ham etterhvert. Etter at vi leste disse svarene har ting føltes mye bedre, og vi har innsett at det ikke er noe galt med oss eller ham, men at det faktisk er helt normalt. Vi blir fremdeles smårare av raptusene hans, men skjønner at det er helt normalt. Nå nyter vi valpetiden mye mer, og jeg kjenner mer og mer på den voldsomme kjærligheten til dette fantastiske, nye familiemedlemmet. Tusen takk for hjelpen snille dere, det hjalp virkelig. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du har fått så mange gode svar :)
 

jeg kjenner meg veldig igjen. Fikk min første valp ifjor høst, følte meg veldig godt forberredt da jeg har hatt hund i 12 år, men hun var omplasseringshund, så valpetida hadde jeg ingen erfaringer med. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men det gjorde jeg ikke :P Jeg visste det var mye jobb, men jeg visste ikke på hvilken måte. Omfanget av biting var overraskende for meg, og det å måtte holde øye med den non-stop mens den var våken :P

Jeg gjorde ikke noe spesielt med bitingen, jeg hadde bare bestandig noe annet klart som jeg kunne stappe inn i pirayamunnen. Leke eller tyggeben. Hjalp sånn helt ok selvom hender var gøyest :P Det gikk veldig fort over ved tannfelling, så hold ut og trøst dere med at det går over. :)

Raptusene var en prøvelse... Husker jeg spurte andre hundefolk, "Når kan jeg gjøre noe så dagligdags som å slappe av med en film eller serie på kvelden??" Tror kveldsraptusene begynte roe seg mer da hun ble 5 mnd og oppover. Husker ikke helt, og det vil jo være individuelt sikkert.

Jeg følte og at jeg ikke hadde så veldig mye kontakt med henne. Når jeg ser tilbake på den tida, føler jeg at jeg ikke hadde noe særlig nært forhold til henne. Hun var bare en gal liten monstervalp liksom! Føler at personligheten og kontakten har kommer med tiden. Kan ikke huske at hun var kosete som liten valp, bare når hun sovnet i fanget og var helt utslått. Men hun har endt opp som en skikkelig kosejente! Hun er nå 11 mnd og er verdens deiligste lille godklump. Full av kjærlighet og personlighet. 

Hold ut, det blir bedre, og dere er ikke alene om å ha andre forventninger! Det blir nok supert å komme på valpekurs, det hjelper veldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...
På 9/10/2017 at 7:01 PM, Guest Belgerpia skrev:

En helt normal valp.

Og NEI - dere skal IKKE binde en 10 uker valp vekk fra dere som timeout. Man binder ikke fast en 10 uker gammel valp. Før man kan bruke binding som timeout så skal valpen vite hva å være bundet betyr.
Løft valpen opp og hold den på fanget til den blir rolig. Og det er begrenset hvor hardt en 10 uker gammel valp biter, deal with it - hold valpen og stryk på den til den blir rolig.
Alternativt så har dere en valpebinge som dere kan sette valpen i når den er helt raptus. Viktig at dere ikke kjefter, ikke gir oppmerksomhet for hyling, piping og bjeffing - men lar den sitte til den er lugn. Da løfter dere den ut og er fortsatt lugne.

Er klar over at dette er en gammel tråd, men synes uansett ikke ditt innlegg kan få stå uimotsagt. Valpen vår har hjørnesteinen spissere enn synåler og det behøver ikke være særlig hardt før det blir hull. Kona måtte få stivkrampesprøyte, selv er jeg vaksinert for ikke lenge siden. Så "deal with it" kan du gjøre selv om du synes det er gøy å dra til legevakta for å få behandling. Alle valper er forskjellige, akkurat som menneskebabyer, så selv om din valp ikke bet plagsomt hardt kan godt andre gjøre det, å være besserwisser på tynt grunnlag er ikke særlig tillitvekkende....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...