Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet over valp - biting og manglende kontakt


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

OK, ser den. Min valp hadde aldri noe panikk, eller redsel med bånd så det kunne ikke falle meg inn at det var tilfelle.

Nei, noen av oss er heldig og har raser som ikke lager baluba av ting, jeg ser ikke for meg at frallen ville freaka ut om jeg bandt henne fast 10 uker gammel. Men for de fleste hunder så tar det tid å forstå konseptet bånd, halsbånd - sitte fast i ting - og har man da en valp som ligger litt høyt - ja, så er veien kort til fullstendig dilerium og hysteri.

Som sagt, jeg er stor tilhenger av timeout på valper som blir uregjerlig, men tilpasset alderen.

 

Skrevet

Tusen tusen takk for fantastiske svar. Vi har lest alle svar, og tatt alle råd i mot. Vi har innsett at det utelukkende er våre forventninger det har vært noe galt med, og at valpen vår er helt normal og fantastisk. Dette hjalp virkelig masse! Vi har justert ned forventningene våre mye, og skal fortsette med å prøve å avlede valperaptusene. Vi kommer ikke til å binde ham fast, men kan kanskje prøve å holde ham etterhvert. Etter at vi leste disse svarene har ting føltes mye bedre, og vi har innsett at det ikke er noe galt med oss eller ham, men at det faktisk er helt normalt. Vi blir fremdeles smårare av raptusene hans, men skjønner at det er helt normalt. Nå nyter vi valpetiden mye mer, og jeg kjenner mer og mer på den voldsomme kjærligheten til dette fantastiske, nye familiemedlemmet. Tusen takk for hjelpen snille dere, det hjalp virkelig. 

  • Like 12
Skrevet

Fint at du har fått så mange gode svar :)
 

jeg kjenner meg veldig igjen. Fikk min første valp ifjor høst, følte meg veldig godt forberredt da jeg har hatt hund i 12 år, men hun var omplasseringshund, så valpetida hadde jeg ingen erfaringer med. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men det gjorde jeg ikke :P Jeg visste det var mye jobb, men jeg visste ikke på hvilken måte. Omfanget av biting var overraskende for meg, og det å måtte holde øye med den non-stop mens den var våken :P

Jeg gjorde ikke noe spesielt med bitingen, jeg hadde bare bestandig noe annet klart som jeg kunne stappe inn i pirayamunnen. Leke eller tyggeben. Hjalp sånn helt ok selvom hender var gøyest :P Det gikk veldig fort over ved tannfelling, så hold ut og trøst dere med at det går over. :)

Raptusene var en prøvelse... Husker jeg spurte andre hundefolk, "Når kan jeg gjøre noe så dagligdags som å slappe av med en film eller serie på kvelden??" Tror kveldsraptusene begynte roe seg mer da hun ble 5 mnd og oppover. Husker ikke helt, og det vil jo være individuelt sikkert.

Jeg følte og at jeg ikke hadde så veldig mye kontakt med henne. Når jeg ser tilbake på den tida, føler jeg at jeg ikke hadde noe særlig nært forhold til henne. Hun var bare en gal liten monstervalp liksom! Føler at personligheten og kontakten har kommer med tiden. Kan ikke huske at hun var kosete som liten valp, bare når hun sovnet i fanget og var helt utslått. Men hun har endt opp som en skikkelig kosejente! Hun er nå 11 mnd og er verdens deiligste lille godklump. Full av kjærlighet og personlighet. 

Hold ut, det blir bedre, og dere er ikke alene om å ha andre forventninger! Det blir nok supert å komme på valpekurs, det hjelper veldig :)

  • Like 1
  • 4 years later...
Skrevet
På 9/10/2017 at 7:01 PM, Guest Belgerpia skrev:

En helt normal valp.

Og NEI - dere skal IKKE binde en 10 uker valp vekk fra dere som timeout. Man binder ikke fast en 10 uker gammel valp. Før man kan bruke binding som timeout så skal valpen vite hva å være bundet betyr.
Løft valpen opp og hold den på fanget til den blir rolig. Og det er begrenset hvor hardt en 10 uker gammel valp biter, deal with it - hold valpen og stryk på den til den blir rolig.
Alternativt så har dere en valpebinge som dere kan sette valpen i når den er helt raptus. Viktig at dere ikke kjefter, ikke gir oppmerksomhet for hyling, piping og bjeffing - men lar den sitte til den er lugn. Da løfter dere den ut og er fortsatt lugne.

Er klar over at dette er en gammel tråd, men synes uansett ikke ditt innlegg kan få stå uimotsagt. Valpen vår har hjørnesteinen spissere enn synåler og det behøver ikke være særlig hardt før det blir hull. Kona måtte få stivkrampesprøyte, selv er jeg vaksinert for ikke lenge siden. Så "deal with it" kan du gjøre selv om du synes det er gøy å dra til legevakta for å få behandling. Alle valper er forskjellige, akkurat som menneskebabyer, så selv om din valp ikke bet plagsomt hardt kan godt andre gjøre det, å være besserwisser på tynt grunnlag er ikke særlig tillitvekkende....

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...