Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet over valp - biting og manglende kontakt


Lene1
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Just now, Kangerlussuaq said:

OK, ser den. Min valp hadde aldri noe panikk, eller redsel med bånd så det kunne ikke falle meg inn at det var tilfelle.

Nei, noen av oss er heldig og har raser som ikke lager baluba av ting, jeg ser ikke for meg at frallen ville freaka ut om jeg bandt henne fast 10 uker gammel. Men for de fleste hunder så tar det tid å forstå konseptet bånd, halsbånd - sitte fast i ting - og har man da en valp som ligger litt høyt - ja, så er veien kort til fullstendig dilerium og hysteri.

Som sagt, jeg er stor tilhenger av timeout på valper som blir uregjerlig, men tilpasset alderen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for fantastiske svar. Vi har lest alle svar, og tatt alle råd i mot. Vi har innsett at det utelukkende er våre forventninger det har vært noe galt med, og at valpen vår er helt normal og fantastisk. Dette hjalp virkelig masse! Vi har justert ned forventningene våre mye, og skal fortsette med å prøve å avlede valperaptusene. Vi kommer ikke til å binde ham fast, men kan kanskje prøve å holde ham etterhvert. Etter at vi leste disse svarene har ting føltes mye bedre, og vi har innsett at det ikke er noe galt med oss eller ham, men at det faktisk er helt normalt. Vi blir fremdeles smårare av raptusene hans, men skjønner at det er helt normalt. Nå nyter vi valpetiden mye mer, og jeg kjenner mer og mer på den voldsomme kjærligheten til dette fantastiske, nye familiemedlemmet. Tusen takk for hjelpen snille dere, det hjalp virkelig. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du har fått så mange gode svar :)
 

jeg kjenner meg veldig igjen. Fikk min første valp ifjor høst, følte meg veldig godt forberredt da jeg har hatt hund i 12 år, men hun var omplasseringshund, så valpetida hadde jeg ingen erfaringer med. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men det gjorde jeg ikke :P Jeg visste det var mye jobb, men jeg visste ikke på hvilken måte. Omfanget av biting var overraskende for meg, og det å måtte holde øye med den non-stop mens den var våken :P

Jeg gjorde ikke noe spesielt med bitingen, jeg hadde bare bestandig noe annet klart som jeg kunne stappe inn i pirayamunnen. Leke eller tyggeben. Hjalp sånn helt ok selvom hender var gøyest :P Det gikk veldig fort over ved tannfelling, så hold ut og trøst dere med at det går over. :)

Raptusene var en prøvelse... Husker jeg spurte andre hundefolk, "Når kan jeg gjøre noe så dagligdags som å slappe av med en film eller serie på kvelden??" Tror kveldsraptusene begynte roe seg mer da hun ble 5 mnd og oppover. Husker ikke helt, og det vil jo være individuelt sikkert.

Jeg følte og at jeg ikke hadde så veldig mye kontakt med henne. Når jeg ser tilbake på den tida, føler jeg at jeg ikke hadde noe særlig nært forhold til henne. Hun var bare en gal liten monstervalp liksom! Føler at personligheten og kontakten har kommer med tiden. Kan ikke huske at hun var kosete som liten valp, bare når hun sovnet i fanget og var helt utslått. Men hun har endt opp som en skikkelig kosejente! Hun er nå 11 mnd og er verdens deiligste lille godklump. Full av kjærlighet og personlighet. 

Hold ut, det blir bedre, og dere er ikke alene om å ha andre forventninger! Det blir nok supert å komme på valpekurs, det hjelper veldig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...
På 9/10/2017 at 7:01 PM, Guest Belgerpia skrev:

En helt normal valp.

Og NEI - dere skal IKKE binde en 10 uker valp vekk fra dere som timeout. Man binder ikke fast en 10 uker gammel valp. Før man kan bruke binding som timeout så skal valpen vite hva å være bundet betyr.
Løft valpen opp og hold den på fanget til den blir rolig. Og det er begrenset hvor hardt en 10 uker gammel valp biter, deal with it - hold valpen og stryk på den til den blir rolig.
Alternativt så har dere en valpebinge som dere kan sette valpen i når den er helt raptus. Viktig at dere ikke kjefter, ikke gir oppmerksomhet for hyling, piping og bjeffing - men lar den sitte til den er lugn. Da løfter dere den ut og er fortsatt lugne.

Er klar over at dette er en gammel tråd, men synes uansett ikke ditt innlegg kan få stå uimotsagt. Valpen vår har hjørnesteinen spissere enn synåler og det behøver ikke være særlig hardt før det blir hull. Kona måtte få stivkrampesprøyte, selv er jeg vaksinert for ikke lenge siden. Så "deal with it" kan du gjøre selv om du synes det er gøy å dra til legevakta for å få behandling. Alle valper er forskjellige, akkurat som menneskebabyer, så selv om din valp ikke bet plagsomt hardt kan godt andre gjøre det, å være besserwisser på tynt grunnlag er ikke særlig tillitvekkende....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...