Gå til innhold
Hundesonen.no

Forberedelser


Guest SvartKrølltopp

Recommended Posts

Guest SvartKrølltopp
Skrevet

Hei og hu! Dette er sikkert en emne som er godt brukt allerede, men prøver likevel. Jeg tenker å skaffe en valp en god stund frem i tid, men tenker å være forberedt før valpen kommer i hus. Hvilke forberedelser gjorde dere ved anskaffelse av valp? På det økonomiske som bur, bilbur, leker etc. Hvordan kom dere fram til riktig type fôr, forsikring, bøker å lese osv osv osv... 

Jeg må f.eks få kjøpt en stasjonsvogn da jeg planlegger en større hund. Vil planlegge å ha alt tilrettelagt så jeg kun kan tilby det beste valpen fortjener, og samtidig ha alt klart for min egen del for å ikke møte på økonomiske hindringer slik at ting blir vanskelig for meg og valpis.

Tips? Hvordan la dere det opp?:D

Skrevet

Kjenner følelsen av å ønske å ha alt på stell i alle fall. Ikke bare for å gjøre det best for valpen, men også for å ha noe å sysle med fram til dagen kom.

Det jeg har opplevd er at selv om det er en del man kan eller bør gjøre, så er det noe som man kan og bør se litt an. I alle fall om det koster mye penger. Det er ikke så lett å vite hva valpen foretrekker. Noen eksempler på det senere.

Jeg brukte mest tid på å valpesikre leiligheten. Den er liten, og gang, kjøkken og stue i åpen løsning. Det var dette området som ble sikret. Sperret slik at hunden ikke kunne komme inn under/bak sofaen hvor det er mange ledninger. Monterte router, modem mm godt opp på veggen. En improvisert hattehylle ble ny skohylle. Sørget for ingen løse ledninger. Det fungerte bra.

Kjøpte en rimelig hundeseng. Tiden har vist at hun foretrekker en gammel dyne med et fleecepledd rund - så godt sengen ikke ble så dyr. Kjøpte en del leker. Alle ble forsåvidt mottatt med glede, men ingenting slo sokker og dorullkjerner. Moralen er at leker kan være hva som helst - og pris eller om det ser morsomt ut for oss spiller ingen rolle. Kjøp inn noen få rimelige leker og se etterhvert hva hunden liker. For meg ble det feks etterhvert klart at dralek var noe hun elsket - det var det hun aller helst ville gjøre med sokkene - så der har jeg investert litt etterhvert. Brukes nå som belønning under trening. Og når hun klødde så i tennene, og hadde lært at ingentig skulle gnages på, så ble hun så desperat at hun begynte å frisere labbene sine - da ble de kjøpt noe hun kunne gnage på. Feks kong. Merket også at seler og halsbånd vokser de ut av raskt - meningsløst å kjøpe noe dyrt før de er store nok.

Angående mat. Valpen er vant med et for fra oppdretter. Så fremst dette er kvalitetsfor så er det greit å fortsette med det til du gjør dine egne erfaringer med det. Min brukte et par uker, minst, før hun begynte å spise som forventet. Da opplevde jeg at hun bæsjet utrolig mye, og noe løst. Byttet da til for med andre ingredienser, det ble bra. Poenget er at dette kan du ta litt etterhvert. La hunden lande litt og se det litt an. Også om hunden fungerer greit på foret, men om du av en eller annen grunn ønsker et annet for (pris, tilgjengelighet, type for; råforing eller tørrfor med ekstremt mye kjøtt feks).

Bur har jeg ikke, kun i bilen. Der står det et brukt varikennelbur i baksetet, enn så lenge. Kjøpte ny bil ca 3 måneder før jeg bestemte meg for at jeg ville ha hund og må nok leve med den noen år til. Ideelt sett hadde jeg fått laget en tilpasset bur til bagasjerommet - ingen standardbur passer. Men kelabur og trønderburet koster ikke mer enn et ferdigbur uansett. Vi snakker vel i området 3-5000,- her. Vi får se om pengene strekker til.

For her kommer den viktigste erfaringen min. Det som koster mest penger er alt annet enn utstyr og mat. Eller dvs utstyr og mat hadde jeg i alle fall et greit budsjett på. Det er veterinærregninger (både planlagte, feks vaksinering og røntgen, og som resultat av en vel engstelig nybakt valpefar) og ikke minst kurs som har gitt meg bekymringer! Valpekurs koster fort 2500,- (anbefales for de fleste), unghundkurs et par tusen, typiske helgekurs (smeller, brukshund) fort opp mot 3000,- her hvor jeg bor i alle fall. Det er der pengene virkelig ikke strekker til til alt jeg ønsker for min del i alle fall.

Forsikring må du bare google og lese hva som passer deg best. Var en tråd om det her nylig. Med omtrent like mange meninger som antall personer om bidro. Akkurat det def er en jungel. Bare pass på å få valpen forsikret så raskt som mulig - 4 måneder er vel grensen for ikke å få begrensninger i dekningen.

Lykke til!

Skrevet

Hvis det er pomeranian som er nye valpen din (kikket litt under ikonet ditt jeg :)) så vil jeg anbefale å være litt obs på hva du gjør med høye møbler, trapper, osv. Kan være en ide å investere i grind foran trappen ned, selv om de synes høyder er skummelt (som langt ifra er en garanti selv med disse små) så kan den være klumsete og nysgjerrig om hverandre, dårlig kombo.

Jeg har et bur til min, som stod klar da han kom, men det har aldri vært lukket. Det er hans "hule", der han kan gå og gjemme seg litt. Langt ifra alle hunder som trenger dette, men for meg skadet det ikke, og mange får bygget smarte løsninger rundt så buret går i ett med møblementet og kan brukes som en skjenk eller kommode i tillegg til oppholdssted for miniputt. 

Angående fôr hiver jeg meg på hva som blir sagt over, kjør oppretter sin en stund, og hvis du er fornøyd med det er det bare å fortsette. Hvis du av en eller annen grunn ikke er fornøyd og vil bytte, må du spørre deg selv hvorfor du ikke er fornøyd. Spiser ikke valpen? Er næringsinnholdet dårlig? For dyrt, for billig, for lite tilgjengelig? Her er det ingen fasit :ahappy:

Bånd, sele og grooming tools vil jeg også anbefale å ha på plass fra dag en slik at du kan venne ham til det. Iallefall med en rase med så mye pels (antar igjen at dette er en pomme) så er det bare å la dem oppleve det. Anbefaler en karde og en puddelkam, den siste løser floker mens den første hjelper å børste av gammel pels og unngå oppsamling av rot og skit i pelsen. Kloklipp kan også være greit å prøve på, men dette bør du kanskje få hjelp til de første gangene om du ikke er vandt med det.

Ellers, forvent at det meste blir brukt som seng og leker. Sokker og hansker er en favoritt her, og han skal helst sove på gulvet under en stol, så slikt kan du kjøpe "etter behov" som han vokser. Dersom han viser seg å være en biter vil jeg også anbefale slik spray man kan spraye på møbler så valpen skal holde seg unna. Ikke giftig, bare vond smak.

Masse lykke til, og kos deg fremover!! :) 

Skrevet

Det er mange ulike bøker på markedet - om det er et konkret valpekull du har planlagt valp fra, så har kanskje oppdretter tips til både litteratur, forsikring, fôr og annet. Men om du er i god tid og ikke har en konkret valp som kommer på et avtalt tidspunkt, så er det mange bibliotek som har gode hundehyller - du kan jo sjekke ut der, så sparer du litt penger. Det er sjelden en går tilbake og leser så veldig mye i bøker om hundeoppdragelse, har jeg inntrykk av.

Noen oppdrettere sender med en del utstyr, andre sender ikke med noe. Noen oppdrettere sender med litt av den maten valpen har vært vant til å få, og det er jo det beste - i hvert fall at du kan fortsette med det valpen har fått, og heller ha en overgangsperiode om du ønsker å fôre på noe annet. For to år siden importerte jeg valp, som hadde fått tørrfôr som ikke finnes for salg her i Norge, så han fikk cirka tre dager med overgang fordi han fikk med noe tørrfôr fra oppdretter, og det gikk finfint her, ingen problem med mage eller annet. 

Det jeg ville anbefalt mine valpekjøpere å ha i hus før valpen kommer hjem, er et bilbur - sikkerhet og trygghet kommer først, og en valp som sitter i baksetet og kommer som et prosjektil ved en bråbrems kan både slå seg selv ihjel og skade andre i bilen på sin vei. Jeg vet om et par valper som har forsvunnet ut gjennom frontruta, fordi nye eiere ikke hadde rukket å kjøpe bilbur enda. Det er rett og slett hjerteskjærende tragisk, og så veldig unødvendig. Så finn en trygg oppbevaringsmetode i bilen, og husk at ikke alle bur egner seg i en kollisjon - sammenleggbare bur kan for eksempel bli ødelagt, splintres opp, og dermed få mange småspyd som kan skade/drepe hunden, eller de kan i et sammenstøt klappe sammen over hunden. Gode bilbur kan en også finne til salgs brukt om en har god tid og er villig til å kjøre litt for å hente.

Deretter trenger du et regulerbart halsbånd eller sele, noe valpen kan vokse i så du ikke trenger å kjøpe nytt utstyr annenhver uke. Ei lenke som er god å holde i, og noen foretrekker ei lang lenke på tur og en kortere lenke til "transportetapper". Jeg bruker stort sett de samme lenkene til de fleste situasjoner, du kan heller avansere utstyrsmengden når du ser hva du er komfortabel med. Jeg har for eksempel ei strikk-lenke som kan bli dobbelt så lang, som jeg har brukt på tispe med løpetid så de skal få litt mer enn halvannen meters radius uten at jeg mister kontroll på hvor tispa er. Det er ekstrautstyr, ikke noe en må ha. Det kom ikke i hus til første løpetid heller, det er veldig mye en KAN kjøpe, men som ikke er nødvendig, og derfor kan handles inn om en vil og en har råd til det - eller ønske seg til jul :) 

Bæsjeposer er det overraskende mange som glemmer å kjøpe, og for når valpen er ny i hus kan det være greit med ekstra tørkepapir og spraysåpe for å vaske tisseflekker. Jeg anbefaler også mine valpekjøpere å kjøpe ei flaske med eddik og en tannbørste, så de kan pensle karmer, stolbein, bordbein, lister og andre områder som hunden gnager på - eddik er billig, skader verken møbler eller hund, og fungerer på mange valper. Mens andre valper synes både jalapeno og tabasco er snadder. Men en kan investere i dyrere saker om en ser at det trengs. Eddik er billig, og du trenger ingen fancy tannbørste med roterende hode og fleksibel hals til dette heller :D 

Jeg har i andre tråder snakket varmt om kompostbinge-elementer fra Biltema/Jula/Clas Ohlson/Rusta (pris varierer, så sammenlign gjerne pris på nett hos de butikkene som finnes i ditt nærområde) for å lage binger ved behov, eller for å valpesikre. Jeg måtte for eksempel sette grinder rundt ei bokhylle da eldstemann i huset var valp, fordi hun tok tak i bøker, rev de ut av bokhylla, og hadde en ganske effektiv produksjon av konfetti. Jeg syntes det var enklere å sette noen grinder foran bokhylla, enn å stappe valpen i et bur. Jeg satte også et par grinder foran TV'en, fordi det var vanskelig å legge kabler og ledninger noe annet sted, mens ellers i huset kunne jeg valpesikre på andre måter. Det er forskjell på valper også, noen ødelegger ikke en dritt før de blir tenåringer og skal ta igjen, andre er kreative og tiltaksfulle fra første dag. Se an valpen din, tenker jeg, og bli kjent for å avklare behov.

Hos meg har vi en hundeseng som brukes minimalt, men det kan jo være fordi de får ligge i sofaen på dagen og i senga på natta. Men de ligger veldig ofte på gulvet også, og finner sine egne favorittsteder. Eldstetispa mi liker å ligge under stuebordet, for da har hun full oversikt over mat som ramler ned fra bordet, samt at hun da også ser om jeg forlater sofaen. Det er slettes ikke noe jeg har lært henne eller oppfordret til, men er en plass hun har valgt selv, og jeg ser når vi er på besøk at hun ofte trekker til stuebord for å ligge under de. Da hjelper det ikke at det ligger en lite brukt hundeseng til 600 kroner annet sted i huset. Senga kjøpte jeg da hun var valp, og brukes nå mest når jeg har valpekull for å gi valpene et annet type underlag å bevege seg på (det er stor saccosekk-seng, så underlag som dermed gir litt etter), og et sted de kan klatre på og leke i. Og tisse i :P De voksne bruker den så å si aldri. 

Ellers anbefaler jeg å ha pelsstell-utstyr i hus, fordi det er så viktig å fortsette den håndteringstreningen oppdretter har startet - klipp klør og gjør rasespesifikt pelsstell fra første stund, for at det blir en vane for hunden. Erfarne utstillere og oppdrettere på rasen har helt sikkert anbefalinger.

Leker er også noe du kan se an valpen, om den er leken, om den trenger det, hva den liker. Noen kjøper billige fleecepledd på IKEA og fletter draleker, tørkerullkjerner og tomflasker er høyt elsket og billige tyggeleker, også videre - en må ikke kjøpe dyrt på zoobutikk.

Matskål og vannskål er også noe du trenger, men strengt tatt kan en bruke en tom isboks om økonomien kniper.

Om du er lenge til valpen kommer i hus, så kan en jo utnytte salg og tilbud, samt ønske seg ting i bursdags- og julegaver. Jeg har hatt hund hele mitt liv og er voksen, og ønsker meg fremdeles hundeting i julegave om det er noe jeg har lyst på og det ikke er strengt nødvendig for hundeholdet. Av og til er ting billigere på nett og i utlandet også.

Det er mye en KAN kjøpe inn for å ha hund, men det er strengt talt ikke så mye en MÅ ha. Et trygt bilbur synes jeg er nødvendig, justerbart halsbånd/sele og lenke, klotang, saks og børste, noe å spise og drikke fra, noe å spise, bæsjeposer og en flaske eddik kommer en langt med. Og en god forsikring er alfa og omega, men alle forsikringsselskap har misfornøyde kunder, så i teorien kan alle selskap frarådes - og anbefales.

Da jeg kjøpte valp for ti år siden kjøpte jeg bil, og da jeg kjøpte valp for to år siden kjøpte jeg hus for å kunne ha valpen. Så et valpebudsjett kan variere en god del :D 

  • Like 1
Guest SvartKrølltopp
Skrevet

Tusen takk @SFX, @idalilla og @tillien for viktige og nyttige råd! Jeg har en 9 år gammel pomeranian på deling mellom meg og mine foreldre der de passer hun de tidene jeg jobber mye. Blir mest sannsynlig flytting på meg neste år og da har jeg nok større plass å bevege meg på og er nærmere natur. Har da bestemt meg for å skaffe en hvit gjeterhund, men vil bare at alt skal være på stell før valpen kommer. Igjen, tusen takk for gode råd, kommer til å komme tilbake til denne tråden de gangene jeg føler noe mangler :D

Skrevet

De viktigste forberedelsene en gjør før en kjøper valp, er jo uansett å sette seg inn i rase og linjer, og sørge for at en kjøper en valp fra en kombinasjon som virker lovende, fra en oppdretter som virker å ha hodet på rett plass.

Utstyr og valpesikring kan improviseres underveis, det er jo selve hunden du skal være mest fornøyd med de neste årene. Lykke til!

Skrevet
På 28. august 2017 at 1:57 AM, tillien skrev:

For her kommer den viktigste erfaringen min. Det som koster mest penger er alt annet enn utstyr og mat. Eller dvs utstyr og mat hadde jeg i alle fall et greit budsjett på. Det er veterinærregninger (både planlagte, feks vaksinering og røntgen, 

Signeres. Veterinærregningene er de som over tid koster. Selvfølgelig kan du være heldig å få en hund som ikke koster noe særlig i så måte, utover vaksineringer men det er ikke noe du kan regne med. 

Ser man bort fra uhell/ulykker, så dukker de fleste og dyreste veterinærregningene gjerne opp når hunden er i veteranalder og over.. 

Nå har jeg ikke koll på forsikringselskapenes policy lenger når det kommer til alder( andre her kan nok svare på det :) ) men i alle fall tidligere var det flere som ikke dekket utgifter hvis hunden var over 7-10 år.. Og det er fra den alderen det begynner å koste.. I tillegg er det flere raser som har begrensninger på om og hva som dekkes. Så det er lurt å shekke nøye hvilke betingelser de ulike selskapene har. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...