Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips og triks i forbindelse med anskaffelse av hund


muxolini
 Share

Recommended Posts

På 13. august 2017 at 1:22 PM, muxolini skrev:

Helt klart, og det at det koster er vi veldig innstilt på. Det jeg mener er at jeg er litt usikker på hva jeg føler om å betale 15 000 for en valp når det er så mange hunder der ute som blir gitt bort tilnærmet gratis, bare fordi de ikke er renraset eller fordi eierne ikke vil ha de lenger. Det er altså litt det etiske jeg tenker på - økonomisk sett skal jeg fint få det til. 

Jeg har /har hatt flere omplasseringshunder :) Jeg er enig med deg, det er ikke bare ett økonomisk spørsmål men også et etisk spørsmål. Nå skal det i sannhet sies at selve hvalpeprisen er oftest bare blåbær i forhold til de løpende kostnader opp igjennom årene med hund.. Men; det fødes helt klart alt for mange hvalper, både renrasede og blandinger! Det flommer over med omplasseringsannonser både på finn og ikke minst på ulike lokale fora. I tillegg avlives det nok endel , som aldri kommer for omplassering. 

 

Så lenge markedet for hvalpesalg  er tilstede, så kan man ikke regne med at antallet tilgjengelige hvalper synker. Uansett hvor mye en del på det sterkeste benekter at det er penger å hente ved hvalpesalg, så er det et faktum at jo, det kan det i høyste grad være.. Man behøver faktisk ikke S i matematikk for å regne ut det og i tillegg så er jo en del oppdrettere så ærlige at de sier det rett ut; de har finansiert ditt og datt ved salg av hvalper.. 

 

Så jeg skulle ønske flere vurderte omplasseringshund :) Men..her som ved kjøp av valp, man bør ikke hoppe på det første og beste. Jeg er rimelig sikker på at svært mange av omplasseringshundene er helt ok hunder, hadde de vært hos en annen eier. Det later til at en del innbiller seg at 'hund er hund' ..hvilket ikke kunne vært mer feilaktig! Det er STORE forskjeller både på raser og individer , ikke minst. 

Jeg har f.eks hatt en som jeg var eier nr.6 på.. Enklere og triveligere hund skal man lete lenge etter ( dessverre død nå av alderdom) og det er ikke en uttalelse basert på myrsnipetendenser..Selv folk som ikke hadde noe forhold til hund skrøt av h'n. 

Ble denne hunden ved et mirakel en så fantastisk hund etter at den kom til meg? Nei..jeg tror ikke det gitt.. Uegnede eiere er nok mer korrekt.. 

Når det kommer til hvor du skal få omplasseringshund fra..vanskelig å gi noe godt råd, siden 'ærligheten' ( og kunnskapen) fra omplasserer kan variere, enten det er fra opprinnelig eier eller noen som driver med omplassering. 

Jeg vet ikke helt hva jeg syns om 'prøveperioder'.. Har hørt om flere hunder som har vært på 'prøve' opptil flere ganger og jeg spør meg hvor godt en hund har av gjentagne kortvarige 'omplasseringer'..

17 timer siden, muxolini skrev:

Takk for tips!

Det hørtes jo ut som en kjempeløsning for alle parter ??

Har dere tips til hvilke raser jeg bør se etter/eventuelt styre helt unna?

Sistnevnte er vanskelig å svare på, da det vil komme veldig mye an på hva dere har å tilby en hund :) Lag en liste over hva du/dere ansolutt ikke vil ha f.eks 'sikler mye, vokter..o.s.v og hva slags egenskaper dere ønsker. Da er det lettere å komme med råd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alle svarene, men mtp omplasserginshund må du være sikker på at dem du overtar den av er ærlige og vet om potensielle problemer. Min første hund er omplasseringshund, vi var uerfarne, og ante ikke hvor mye vi egentlig burde ha satt oss inn i og spurt om. Hunden var 6 mnd, trivelig og frisk, helt nydelig. Men hadde sterk separasjonsangst fra dag 1. Det er ikke lett å gjøre noe med. Så hvis det står i en annonse "liker ikke så godt å være alene", "trenger tilvenning til å være alene", osv osv, styr unna. Dessverre. Det er helt utrolig vanskelig å trene på.

 

Lykke til! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!
Litt skuffet nå, en perfekt 5 år gammel Golden Retriever skulle omplasseres her i området men de hadde fått så mange henvendelser at vi ikke ble vurdert en gang :( Så virkelig for oss at han kunne passet godt hos oss. Men selvfølgelig supert for familien at det er mye interesse. Sukk. :icon_cry:

Av egenskaper hos en hund så ønsker vi oss en hund som er aktiv ute og rolig inne, som liker å gå tur men tåler en lat sofakveld også. Ser for meg 15 min tur morgen og kveld og en lengre tur på ettermiddagen + lange turer på fridager.

 Bør gå sammen med katt. Tåle å være hjemme alene en normal arbeidsdag. Lærevillig og lett å gjøre lydig er en fordel da vi er uerfarne hundeeiere :) Ellers ønsker vi oss en rase utenfor mye kjente sykdommer, gjerne middels til stor (tenker typ Dansk Svensk Gårdshund er minste størrelsen vi kan se for oss). Helst ikke altfor mye pelsstell, men litt går bra. Noe mer som vi bør ta med i vurderingen?  Vet at mange av disse egenskapene går mye på individ og ikke rase men jeg tar i mot alle innspill 

Mange av blandingshundene syns jeg er fine, men de har veldig ofte Border Collie og andre svært aktive raser i seg, og jeg er redd for å svelge over for mye og ikke ha mulighet til å gi hunden den aktiviteten den trenger. Ønsker så gjerne et vellykket samliv! :)

Edit: raser jeg har sett på er GR, DSG, Welsh springer spaniel.. Noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, muxolini skrev:

Hei igjen!
Litt skuffet nå, en perfekt 5 år gammel Golden Retriever skulle omplasseres her i området men de hadde fått så mange henvendelser at vi ikke ble vurdert en gang :( Så virkelig for oss at han kunne passet godt hos oss. Men selvfølgelig supert for familien at det er mye interesse. Sukk. :icon_cry:

Av egenskaper hos en hund så ønsker vi oss en hund som er aktiv ute og rolig inne, som liker å gå tur men tåler en lat sofakveld også. Ser for meg 15 min tur morgen og kveld og en lengre tur på ettermiddagen + lange turer på fridager.

 Bør gå sammen med katt. Tåle å være hjemme alene en normal arbeidsdag. Lærevillig og lett å gjøre lydig er en fordel da vi er uerfarne hundeeiere :) Ellers ønsker vi oss en rase utenfor mye kjente sykdommer, gjerne middels til stor (tenker typ Dansk Svensk Gårdshund er minste størrelsen vi kan se for oss). Helst ikke altfor mye pelsstell, men litt går bra. Noe mer som vi bør ta med i vurderingen?  Vet at mange av disse egenskapene går mye på individ og ikke rase men jeg tar i mot alle innspill 

Mange av blandingshundene syns jeg er fine, men de har veldig ofte Border Collie og andre svært aktive raser i seg, og jeg er redd for å svelge over for mye og ikke ha mulighet til å gi hunden den aktiviteten den trenger. Ønsker så gjerne et vellykket samliv! :)

Edit: raser jeg har sett på er GR, DSG, Welsh springer spaniel.. Noen andre forslag?

Legg ut en annonse på finn og/eller grupper på fb, om hund ønskes :) Det er ofte oppdrettere som vurderer å sette bort voksen hund av ulike grunner, og de annonserer sjelden hundene sine. Oftest går det via venner og bekjente, men framstår dere som aktuelle, kan det godt hende noen tar kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...