Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring


Tittei
 Share

Recommended Posts

Hei! Eg treng litt råd om min engelske Cocker Spaniel på 2,5 år. Han er ein kjekk hund, men me er 6 i familien og ikkje alle er like populære. Min mann har heile tida av ein eller annan grunn vore upopulær hos hunden. Hunden adlyder stort sett aldri han, og hunden blir sint viss mannen min tullar med ungane eller meg (kitlar, leikesloss ol.). Då knurrar han, og stiller seg mellom mannen og oss andre. I det siste har knurringa eskalert, og me syns no det er litt ubehagelig. Han knurrar og viss me kjem for nærmt viss han har fått litt god mat i skåla, eller viss han søv og nokon kjem litt brått på han. Men dette er kanskje meir normalt? Han kan og knurra viss ein gjest kosar med han, og fleire kjem bort. Me forstår ikkje alltid heilt kva han vil med denne knurringa, men alle blir jo litt skeptisk når han gjer det. Eg må legge til at mannen min har aldri trekt seg vekk eller "gitt seg" i dei situasjonane der hunden er sint på han. Er det nokon som har råd, eller vil synse litt opp denne adferden? Eg vil gjerne at hunden skal vera lukkeleg, og kunna stola på at hunden er Ok når eg er vekke. Det er tydelegvis eg som er "sjefen" i hans auge. På forhånd takk! helsing nytt medlem.

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være trivelig å ha hund! Støtter innlegget over, få hjelp av noen med solid erfaring og som trener for å forsterke hundens gode atferder. Gjør det så fort som mulig, enkelte cockere (og andre raser for den del, men det er vel ikke ukjent blant cockere akkurat) har problemer med aggresjon som går utover ressursforsvar knyttet til f.eks. mat og leker. Med barn i huset er det viktig å ta tak i det før noen blir bitt. I verste fall. Vil ikke skremme dere, men støtter dere i å ta problemet på alvor.  Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er ikke alle hunder som klarer å skille lekeslossing og slossing. Eller en klem og slossing.  Kan ta jeg var sammen med en fyr. Han hadde hund og jeg hadde hund. Hver gang vi ga hverandre en klem eller annet hvor vi la armene rundt hverandre kom hans hund og skilte oss altså gikk mellom oss og stilte seg opp og min hund hoppet opp på armen min. Dette var to trygge hunder. Ville fått hjelp til å trygge hunden og få et samspill mellom mann og hund. Gjerne nærmeste hundeklubb eller adferdskonsulent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...