Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste dere at mengden gift og helseskadelige stoffer som er tillatt i fôr til katter og hunder er kjempestor i forhold til hva helsemyndighetene setter som høyeste tolerable inntak for mennesker? Tåler dyr virkelig så mye mer enn oss?

3 eksempler og obs! det brukes ulike måleenheter:

For kadmium er grensen for mennesker 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per UKE.
Maks tillatte mengde for hunder er 2 milligram per kilo fullfôr.

For bly er grensen for mennesker satt til 0,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per DAG.
Maks tillatte mengde for hunder er 5 milligram per kilo fullfôr.
1 milligram (mg) = 1000 mikrogram (µg).

Tolerable inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB'er (Summen av disse) er for mennesker satt til 14 picogram per kilo kroppsvekt per UKE. 
For hunder er grenseverdien satt til 5,5 nanogram per kilo fôrblanding.
1 nanogram (ng) = 1000 picogram (pg).

Det vil si at en person som veier 70 kilo i løpet av en uke ikke bør få i seg mer enn:
• 175 mikrogram kadmium
• 245 mikrogram bly
• 980 picogram av dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

En hund som spiser 3 kg tørrfôr i uken kan risikere å måtte få i seg opp til:
• 6000 mikrogram kadmium
• 15000 mikrogram bly
• 5500 picogram dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

Det er bra at reglene er strikse for mennesker. Selv om jeg vet at reglene er tilpasset EU-direktivene så trodde jeg kravene til fôr var litt mer på linje med hva som tolereres i vår mat. Det finnes ikke opplysningsplikt til forbrukere for hvor mye tungmetaller og gifter som finnes i hundefôret og jeg kan bare håpe det er mye mindre enn tillatte maksgrenser.

Tallene jeg har sammenlignet fant jeg i disse dokumentene og jeg håper egentlig at noen kan fortelle meg at jeg har lest og regnet feil:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/06.-metaller-i-mat-/
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/07.-helseskadelige-organiske-miljof/

Forskrift om fôrvarer:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290#KAPITTEL_9

 

Skrevet

Nå har jeg overhodet ingen anelse hva slags stoffer som er i hundemat og kattemat.
Men slik jeg har forstått det er maksgrensene for mennesker satt fordi høyt inntak av tungmetaller og/eller PCB kan ha potensielt (merk alle hvis om atte-ordene) svært uønskede effekter i arvematerialet hos mennesker. Og dyr. Men det er jo ikke så nøye med dyr. Siden vi lever i en verden hvor kapitalismen rår (og allikevel stemmer jeg Høyre... men har liksom troa på at kapitalisme en vakker dag kan ta hensyn til dyr og miljø og mennesker), så må vi ha sånne absurde regelverk som styrer hvor mye dritt som kan være i tingene vi har rundt oss i vårt miljø, og det vi spiser.

I naturen er det skyhøye nivåer av tungmetaller og PCB, det er bare å gjøre noen søk på diverse science journals hvor biologer har forsket på grindehval, isbjørn, polare fugler, sel og andre polare innbyggere. Et gjennomsnittlig marint rovpattedyr er pdd. små tikkende miljøbomber, fordi all PCB'en og tungmetallene samler seg opp i de. Det er så mye PCB i isbjørn at de sliter med å formere seg.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715312390

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/283/1843/20161883

Så jeg ville ikke tatt noen enorme sorger på forskudd, sånn i forhold til at hunden min skulle ta stor skade av inntak av PCB og/eller tungmetaller. Det er selvsagt ikke ideelt, men når vi mennesker har føkka opp naturen såpass som vi har, så tenker jeg det er vanskelig å unngå. Vi får bare stå skolerett og ta støyten for de egoistiske j*vlene som fant ut at det bare var å bøtte ut tungmetaller og PCB i miljøet.

Går jo utover oss humanoider og... https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10739053

Skrevet

Dette skal jeg se litt nærmere på, men har noen umiddelbare tanker. Det blir jo bare synsing, men med bakgrunn i både et helsefag og kjemi så blir det sånn kvartveis kvalifisert synsing. Skal man få skikkelig svar på dette så må man snakke med eksperter på området, men det er jo alltods artig å tenke litt høyt :) 

Det første jeg tenker på er at mennesker lever vesentlig lengre enn dyr vi normalt sett forer opp. Tungmetaller og andre miljøgifter er vel først og fremst et problem i et "normalt" livsløpsperspektiv. Brorparten av fór går til dyr som bare lever inntil de er store nok til å slaktes. For disse er det neppe noe problem uansett.

Så har vi kjæledyr som hund og katt og andre husdyr som man lar leve lenge - hester, melkekyr... De lever fremdeles vesentlig kortere enn mennesker. Som en som ikke har utdanning på området velger jeg uansett å tro at "de" vet hva de gjør når de setter disse grenseverdiene. For mennesker er grenseverdiene satt ekstremt strenge - så det er nok mye å gå på om man kan si det slik.

Fant i farten en studie på hunder og kadmium (grøsser når jeg leser hva de har fått lov til å gjøre mot hundene - selv om det vel ikke gikk så galt) hvor de kom fram til at 10mg/dag (altså 10 000 mikrogram daglig eller 70 000 mikrogram ukentlig) over 8 år ikke ga indikasjoner på at hundene ble syke. Ved 50 og 100mg ble det utslag i en del blodverdier, men ut fra det som er mulig å lese av abstractet så har hundene levd "greit nok". Se studien her: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10934529209375722

Ellers så tenker jeg at fór stort sett er produsert av rester fra menneskematproduksjon? Hvis så, så er det jo ikke noen grunn til at de faktiske nivåene av miljøgifter i dyreforet skulle være spesielt høye? Her kommer selvsagt opprinnelsesland inn, og jeg har alltid tenkt at det hadde vært fint med et høykvalitets tørrfor fra Norge nettopp av slike grunner. Matsikkerheten er generelt svært bra i Norge. Jeg har også tenkt at jeg vil unngå å gi hunden min mat over tid som er hovedsaklig basert på fet fisk - et produkt hvor man ser en del miljøgifter. Selv om det sikkert hadde gått bra det også.

  • Like 1
Skrevet

Takk for fine svar, veldig interessant!

Kangerlussuaq har jo rett i at mye av det som kalles fremmedstoffer i forbindelse med mat er helt naturlig til stede og til en viss grad uunngåelig. Så det vanlige kostholdsrådet fra myndighetene er å spise variert. Når det gjelder fôring av hunder er rådet stikk motsatt; har vi funnet fôr som fungerer så skal vi holde oss til det og gi minst mulig utenom.

 Stakkars beagler i eksperimentet, tillien! De er verdens uheldigste hunderase som blir så mye brukt som laboratoriehunder! Jeg tror nok at de fleste hunder ikke hadde hatt det så bra etter tre år med kadmiumkost, selv om de i utgangspunktet er friske dyr og voksne og robuste.

 Jeg tror ikke hundefôr generelt er dårlig og helseskadelig, de fleste er sikkert bra. Men det er store variasjoner,  det fant de i en undersøkelse i USA nylig. De veldig romslige grenseverdiene for skadelige stoffer i hundefôr gjør at vi som forbrukere står uten mulighet til å stille krav og klage, produsentene får alle fordelene med de store slingringsmonnene. Dessuten er det helt umulig å gjøre gode valg fordi slike analyser er dyre og ikke med i forbrukertester. Da jeg leste om den amerikanske undersøkelsen tenkte jeg at dette kan umulig være et problem her med våre regelverk. Så der fikk jeg hakeslepp! 

Skrevet
21 minutes ago, Yellow said:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Men hva er det du spør om, sånn sett? PCB og kadmium/tungmetaller har vi overalt rundt oss, fordi våre forfedre var noen ignorante miljøsvin av rang.

Alt av norsk fisk har mye PCB og tungmetaller i seg. Jo fetere fisk (laks) jo mer. Jo mer fett (selkjøtt, hvalkjøtt) jo mer PCB og tungmetaller. Jo mer marine egg (måseegg f.eks) - jo mer PCB og tungmetaller. Så det er ikke utelukkende i tørrfor.

Men om du snakker om grenseverdier så er det tørrfor det er snakk om her - altså at man tillater høyere konsentrasjon av PCB og tungmetaller i tørrfor til dyr, enn i mat til mennesker.

Skrevet
På 10.6.2017 at 11:32 AM, Yellow skrev:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Grenseverdiene i fôrvareforskriftene er beregnet ut fra vanninnhold på 12 % som er typisk for mel og kraftfôrpellets tror jeg. Tørrfôr til hunder er stort sett ekstrudert og har vanninnhold på 8 - 10 %.  Når det gjelder våtfôr til hunder som har vanninnhold på rundt 80 % må det vel være en omregningsfaktor, ellers blir det jo ekstra ille.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...