Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kadmium tror du hunden din spiser?


Pasadena
 Share

Recommended Posts

Visste dere at mengden gift og helseskadelige stoffer som er tillatt i fôr til katter og hunder er kjempestor i forhold til hva helsemyndighetene setter som høyeste tolerable inntak for mennesker? Tåler dyr virkelig så mye mer enn oss?

3 eksempler og obs! det brukes ulike måleenheter:

For kadmium er grensen for mennesker 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per UKE.
Maks tillatte mengde for hunder er 2 milligram per kilo fullfôr.

For bly er grensen for mennesker satt til 0,5 mikrogram per kilo kroppsvekt per DAG.
Maks tillatte mengde for hunder er 5 milligram per kilo fullfôr.
1 milligram (mg) = 1000 mikrogram (µg).

Tolerable inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB'er (Summen av disse) er for mennesker satt til 14 picogram per kilo kroppsvekt per UKE. 
For hunder er grenseverdien satt til 5,5 nanogram per kilo fôrblanding.
1 nanogram (ng) = 1000 picogram (pg).

Det vil si at en person som veier 70 kilo i løpet av en uke ikke bør få i seg mer enn:
• 175 mikrogram kadmium
• 245 mikrogram bly
• 980 picogram av dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

En hund som spiser 3 kg tørrfôr i uken kan risikere å måtte få i seg opp til:
• 6000 mikrogram kadmium
• 15000 mikrogram bly
• 5500 picogram dioksiner og dioksinlignende PCB'er.

Det er bra at reglene er strikse for mennesker. Selv om jeg vet at reglene er tilpasset EU-direktivene så trodde jeg kravene til fôr var litt mer på linje med hva som tolereres i vår mat. Det finnes ikke opplysningsplikt til forbrukere for hvor mye tungmetaller og gifter som finnes i hundefôret og jeg kan bare håpe det er mye mindre enn tillatte maksgrenser.

Tallene jeg har sammenlignet fant jeg i disse dokumentene og jeg håper egentlig at noen kan fortelle meg at jeg har lest og regnet feil:

Folkehelseinstituttet:
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/06.-metaller-i-mat-/
https://www.fhi.no/nettpub/mihe/mat/07.-helseskadelige-organiske-miljof/

Forskrift om fôrvarer:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290#KAPITTEL_9

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg overhodet ingen anelse hva slags stoffer som er i hundemat og kattemat.
Men slik jeg har forstått det er maksgrensene for mennesker satt fordi høyt inntak av tungmetaller og/eller PCB kan ha potensielt (merk alle hvis om atte-ordene) svært uønskede effekter i arvematerialet hos mennesker. Og dyr. Men det er jo ikke så nøye med dyr. Siden vi lever i en verden hvor kapitalismen rår (og allikevel stemmer jeg Høyre... men har liksom troa på at kapitalisme en vakker dag kan ta hensyn til dyr og miljø og mennesker), så må vi ha sånne absurde regelverk som styrer hvor mye dritt som kan være i tingene vi har rundt oss i vårt miljø, og det vi spiser.

I naturen er det skyhøye nivåer av tungmetaller og PCB, det er bare å gjøre noen søk på diverse science journals hvor biologer har forsket på grindehval, isbjørn, polare fugler, sel og andre polare innbyggere. Et gjennomsnittlig marint rovpattedyr er pdd. små tikkende miljøbomber, fordi all PCB'en og tungmetallene samler seg opp i de. Det er så mye PCB i isbjørn at de sliter med å formere seg.

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969715312390

http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/283/1843/20161883

Så jeg ville ikke tatt noen enorme sorger på forskudd, sånn i forhold til at hunden min skulle ta stor skade av inntak av PCB og/eller tungmetaller. Det er selvsagt ikke ideelt, men når vi mennesker har føkka opp naturen såpass som vi har, så tenker jeg det er vanskelig å unngå. Vi får bare stå skolerett og ta støyten for de egoistiske j*vlene som fant ut at det bare var å bøtte ut tungmetaller og PCB i miljøet.

Går jo utover oss humanoider og... https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10739053

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal jeg se litt nærmere på, men har noen umiddelbare tanker. Det blir jo bare synsing, men med bakgrunn i både et helsefag og kjemi så blir det sånn kvartveis kvalifisert synsing. Skal man få skikkelig svar på dette så må man snakke med eksperter på området, men det er jo alltods artig å tenke litt høyt :) 

Det første jeg tenker på er at mennesker lever vesentlig lengre enn dyr vi normalt sett forer opp. Tungmetaller og andre miljøgifter er vel først og fremst et problem i et "normalt" livsløpsperspektiv. Brorparten av fór går til dyr som bare lever inntil de er store nok til å slaktes. For disse er det neppe noe problem uansett.

Så har vi kjæledyr som hund og katt og andre husdyr som man lar leve lenge - hester, melkekyr... De lever fremdeles vesentlig kortere enn mennesker. Som en som ikke har utdanning på området velger jeg uansett å tro at "de" vet hva de gjør når de setter disse grenseverdiene. For mennesker er grenseverdiene satt ekstremt strenge - så det er nok mye å gå på om man kan si det slik.

Fant i farten en studie på hunder og kadmium (grøsser når jeg leser hva de har fått lov til å gjøre mot hundene - selv om det vel ikke gikk så galt) hvor de kom fram til at 10mg/dag (altså 10 000 mikrogram daglig eller 70 000 mikrogram ukentlig) over 8 år ikke ga indikasjoner på at hundene ble syke. Ved 50 og 100mg ble det utslag i en del blodverdier, men ut fra det som er mulig å lese av abstractet så har hundene levd "greit nok". Se studien her: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10934529209375722

Ellers så tenker jeg at fór stort sett er produsert av rester fra menneskematproduksjon? Hvis så, så er det jo ikke noen grunn til at de faktiske nivåene av miljøgifter i dyreforet skulle være spesielt høye? Her kommer selvsagt opprinnelsesland inn, og jeg har alltid tenkt at det hadde vært fint med et høykvalitets tørrfor fra Norge nettopp av slike grunner. Matsikkerheten er generelt svært bra i Norge. Jeg har også tenkt at jeg vil unngå å gi hunden min mat over tid som er hovedsaklig basert på fet fisk - et produkt hvor man ser en del miljøgifter. Selv om det sikkert hadde gått bra det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar, veldig interessant!

Kangerlussuaq har jo rett i at mye av det som kalles fremmedstoffer i forbindelse med mat er helt naturlig til stede og til en viss grad uunngåelig. Så det vanlige kostholdsrådet fra myndighetene er å spise variert. Når det gjelder fôring av hunder er rådet stikk motsatt; har vi funnet fôr som fungerer så skal vi holde oss til det og gi minst mulig utenom.

 Stakkars beagler i eksperimentet, tillien! De er verdens uheldigste hunderase som blir så mye brukt som laboratoriehunder! Jeg tror nok at de fleste hunder ikke hadde hatt det så bra etter tre år med kadmiumkost, selv om de i utgangspunktet er friske dyr og voksne og robuste.

 Jeg tror ikke hundefôr generelt er dårlig og helseskadelig, de fleste er sikkert bra. Men det er store variasjoner,  det fant de i en undersøkelse i USA nylig. De veldig romslige grenseverdiene for skadelige stoffer i hundefôr gjør at vi som forbrukere står uten mulighet til å stille krav og klage, produsentene får alle fordelene med de store slingringsmonnene. Dessuten er det helt umulig å gjøre gode valg fordi slike analyser er dyre og ikke med i forbrukertester. Da jeg leste om den amerikanske undersøkelsen tenkte jeg at dette kan umulig være et problem her med våre regelverk. Så der fikk jeg hakeslepp! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, Yellow said:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Men hva er det du spør om, sånn sett? PCB og kadmium/tungmetaller har vi overalt rundt oss, fordi våre forfedre var noen ignorante miljøsvin av rang.

Alt av norsk fisk har mye PCB og tungmetaller i seg. Jo fetere fisk (laks) jo mer. Jo mer fett (selkjøtt, hvalkjøtt) jo mer PCB og tungmetaller. Jo mer marine egg (måseegg f.eks) - jo mer PCB og tungmetaller. Så det er ikke utelukkende i tørrfor.

Men om du snakker om grenseverdier så er det tørrfor det er snakk om her - altså at man tillater høyere konsentrasjon av PCB og tungmetaller i tørrfor til dyr, enn i mat til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.6.2017 at 11:32 AM, Yellow skrev:

Det det er snakk om her gjelder bare tørrfôr, eller? 

Grenseverdiene i fôrvareforskriftene er beregnet ut fra vanninnhold på 12 % som er typisk for mel og kraftfôrpellets tror jeg. Tørrfôr til hunder er stort sett ekstrudert og har vanninnhold på 8 - 10 %.  Når det gjelder våtfôr til hunder som har vanninnhold på rundt 80 % må det vel være en omregningsfaktor, ellers blir det jo ekstra ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...