Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Samojeden min er en piper. Forventninger, stress, kjedsomlighet, usikkerhet. Går i skalaen fra forsiktige nesepip som jeg ikke tror han er bevisst på selv, til en skrikende bjeffepip. Vanskelig å forklare, men høres mer ut som en måke enn bjeffing, og faller definitivt under kategorien piping, rent mentalt sett. Samojeden er en ganske vokal rase, men hvor mye piping det er, vet jeg ikke. Mulig Ico har tatt en for hele laget -.-

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien min er ganske vokal hun og, bare ute da heldigvis. Men hun piper likevel ytterst sjeldent. Så jeg føler ikke helt at det å være vokal og piping alltid henger sammen. De få gangene hun piper kan man alltid snakke til henne, også gir hun seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whipsene piper ikke så mye...eller valpen piper en del, men jeg regner med hun vokser i fra det meste etter hvert. De piper som regel når de er missfornøyde, og da er det en sånn lav, nesten lydløs piping. Jeg vil vektlegge nesten...for den pipinga der er noe av det verste. Jeg greier ikke overse den, for jeg hører den selv om den er lav. I tillegg ser du på hele kroppspråket til bikkja at den er missfornøyd og piper med vilje. Type sitter litt stivt, ser ikke på deg/ser på deg med et halvt blikk og legger øynene bak.

Schäferen min var ikke så ille på piping sånn som jeg definerer piping...altså syting. Men hun hadde nå greit med lyder likevel. Jeg var så dum at jeg oppmuntra til uling...og da kom det mye mer lyd. Hun kom med forventningslyder somregel, spesielt før tur og når vi nærma oss der vi skulle gå tur når vi kjørte bil. Vil ikke kalle det direkte piping, kanskje innimellom...mer prating, små uling og hyling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...