ARGH!Utrolig provosert!

[Inustaff]

Søndags kveld var vi ute og luftet Loke i på Fritidsgården i vårt nærområde.

Jeg holder på og trener hunden innimellom på turene,og så får han leke og være fri korte minutter av gangen når det er tomt for folk og jeg har oversikt over området.

Da vi var ferdige og skulle gå ned til bilen var det samboeren som holdt hunden i bånd,noe det vanligvis er meg som gjør fordi det er min hund.

Jeg bryr meg jo ikke om han holder hunden egentlig,men siden adferden mot mennesker og sånt ikke alltid er like bra,så foretrekker jeg og ha kontroll selv da hunden NORMALT SETT hører på meg uten at jeg behøver å se ut som en idiot med strak arm og bevegelser i bølger med hunden.

Det som skjedde var at det kom minst 5 voksne og 3 barn gående opp den bakken vi måtte ned.

Sammen med alle disse kom det en Tibetansk Spaniel i flexiline som de ikke kortet inn.

Folka var mer enn 15 meter borte da jeg sa at jeg ville overta hunden.

Fordi det er jeg som jobber med den,og jeg ville ha hunden i denne situasjonen.

Sambo sa at neei jeg skal holde ham og prøve dette her..

Folkene nærmet seg fort,og han kunne stoppet og gitt meg hunden da jeg ba om det og det var tid til det.

Det er min hund og han har liten kontakt med hunden da han jobber hele ukene(langtransportsjåfør)

Jeg ble så forbannet,men kunne ikke lage oppstyr for gjengen var allerede der.

Sambo snakket ikke til Loke og sa fot,han holdt ham ikke kontrolert i båndet..

unngikkheller ikke menneskene ikke litt engang.

Loke fikk anledning til å hoppe i luften som en gal,ned i lekestilling,boffe litt..og til og med gi tibben et realt klabb i hodet med et par store labber.(dette var ikke vondt ment,bare oppgira)

Sambo vet jo at jeg jobber med hunden vær dag,og han skal hele tiden skryte over at han var hundefører i militæret.

GLEFS!

Når de var passert sa jeg rolig til han..til tross for at jeg var rasende..at måten han holdt Loke på,gikk på,og tok et hopp og to i det Loke hoppet viste tydelig at han hadde null kontroll.

Han burdte også forstå at selv om de hadde lang flexi kunne de komme til å bli sure fordi vi ikke hadde vår under kontroll..Noen med småtroll forventer faktisk at deres lille kan valse rundt,mens du med en på 40-50 skal nærmest løfte den over hodet...Jeg hadde bedt dem pent å trekke den til seg.Men var ikke i posisjon til dette da daværende hundefører så latterlig ut.

Anyway..

Det og ikke snakke til hunden og gi kommando og sørge for å holde kontakten og sånt gjør det ikke bedre.

Han ødelegger for meg hele tiden og det nytter ikke snakke til ham.

Jeg prøvde å si at om jeg holdt ham så hadde jeg konsentrert meg om å få kontakt før hunden og menneskene nærmet seg helt,gitt kommando og rost med rolig stemme når han fortsatt gikk fot.

Neei,bra,foot..bra..neei..bra..fot..alt etter hva hunden gjør.

Dette funker jo.

Jeg slengte i trynet på ham at det var tydelig å se at han aldri har trent noe hund selv,for det er greit at jeg selv sliter med den nye rasen/individet..men det hjelper ikke og bare hale seg videre med hunden..

En må jo snakke til den og fortelle den hva du forventer og gi tegn til hva som er bra--ha kontakt.

Kan jo ikke gå hunden i møte og bare holde igjen på strak arm..Tosken skled jo når Loke hoppet!!

Så sa jeg at militærets hunder sannsynligvis er ferdig trente og at slike hunder er lettere å jobbe med.

Det er vanskeligere å trene en hund fra bunn.Spesielt en med adferdsproblemer.

Så la jeg til at jeg har trent mine tidligere hunder,så han kunne da innrømmet at han ikke hadde spesiell peiling og gitt meg hunden min.

Neida..driitsur ble tosken og bare gikk.Jeg tok hunden og gikk andre veien.Ennå surere.

Plutselig kom det løpende en engelsk setter,løs..ned samme bakken som jeg trødde surmulende og demonstrativt opp igjen..

Denne hunden kom 10 ganger raskere enn tibben,men fordi jeg ihvertfall prøver å beherske min noe vanskelige hund,så fikk jeg faktisk kontakt og han gikk fot selv om han hadde lysst og hoppe bort til hunden som kom out of nowhere..

Det er jo fortsatt under innlæring og ikke flippe ut fordi han vil leke med alt av hunder,så han er litt utspekulert og ivrig og bukser bakover når hunden har passert..da gjelder ikke fot lenger..

(mulig fordi jeg har sagt fot,fot,fot..til hunden er passert hver gang..og så fri som ros og for å løse ut..da tror han det fortsatt,og at det er fritt å løpe til hunden likevel..)Dårlig vane..

Så det gjorde han jo,men jeg fikk kontakt igjen,og foten hadde jeg.

Setteren traff vi rett etterpå..igjen og da gikk det bra..men han er så ivrig fortsatt at om jeg ikke snakker til ham hele tiden og gjentar foot rolig mens vi passerer så er det mulig at han flipper.

Gjorde det ikke.

Jeg ble så irritert..sambo sa "jaaaada,det er bare du i hele verden som kan trene hunder,jeg er dum og kan ingenting eg ser jo bare ut om en idiot med hunden..ta den ***** dumme hunden din selv..jeg skal aldri snakke til den mer"

Hva har det med saken å gjøre,har bedt ham pent om å følge mine enkle regler for at treningen skal bli lettere..Er frustrert nok som det er!!****..jeg prøvde jo bare å si hvor irriterende det er at jeg jobber med hunden og at han skal skryte på seg og ha trenet militærhund,mens han bare kødder med min..

Militærhund my ass!

I det daglige hjemme også blir det bare stress...Jeg blir så mektig provosert at det var rett før jeg ukontrolert pisket han rett i trynet med hundebåndet etter at jeg omsider gadd og gå tilbake til bilen..og hadde satt Loke baki.

Hadde det ikke vært for at jeg måtte på do så hadde jeg gått hjem,og det er langt.

Hva er det med folk som ikke kan innrømme at de ikke har litt peiling engang??

Jeg er heller ingen ekspert,langt ifra..men jeg prøver å tenke logisk og gjøre det beste jeg kan for å få noe godt utav hunden..og jeg vil si at når du har gått 1 år i militæret så trener du ikke hund så kjapt.

"En diiiger Schæfer!"PØH..!

Da har jeg bedre resultat og vise til..som har trent flere akitaer,og amstaff..og hatt resultater som er gode nok til å leve med i det daglige og blandt andre hunder på tur.Med alle i ett/tredelt bånd,alene med barnevogn.

Det er jo bare at jeg konstanterer at JEG har trenet dem,hvem har du trent?

Jeg er sur enda...dritsur..fordi det blir negativt mot Loke og stakkar,Er jo ikke hans feil,men typen mobber hunden min..han har aldri truffet de andre jeg hadde..så han kan bare holde kjeft.

Jeg har vært uheldig,men trenger ikke en som bidrar feil vei..

Hva gjør man med sånne folk..er det jeg som er dum i hodet eller overreagerer??

Sorry surt innlegg,men mannfolks stolyhet gjør meg kvalm til tider.

[alucinor]

Du får bare være konsekvent og aldri la han få holde Loke noe mer da. Også får vi håpe han holder det han sier at han ikke skal snakke til hunden mer.

Har vært sammen med en sånn fyr jeg og, gav han sparken jeg, for han skulle hele tiden ta kommandoen over bikkjene mine, og da gamlehannen knurret mot han fant jeg ut at dette ikke var holdbart, så jeg pakket mitt og dro.

Nå er jeg sammen med en som har egene hunder som han jobber med, vi vet hvordan vi ønsker at våre respektive hunder skal behandles, så slike ting skjer ikke.

[Ricco]

Sitter her og leser, og må bare beklage men latteren tar meg... Du beskriver det så levende at jeg kunne like godt ha gått ved siden av dere. Kjenner frustrasjonen din i kroppen, men kjenner og hvor "nedverdigende" det må være for typen din å innse at han ikke helt strekker til i ditt hundehold... har selv levd i lag med en som mente at å få kustus på hunden var ikke noe problem, det var bare å vente til den ble stor og så invitere til kamp for så å få kontrollen...

men jeg tror dere vil få problemer etterhvert om ikke dere setter dere ned og rett og slett prater sammen og finner ut hvordan dere sammen vil ha hundeholdet. (det jeg skriver nå er på ingen måte en spydighet, men heller kanskje noe å tenke på) Ikke dra frem hele tiden at du har trent så og så mange hunder, tror nok at han vet hva du kan. Legg heller tilrette slik at han og kan få føle at det han gjer og blir rett i hundeholdet.

[Frisbee]

Jeg kan godt skjønne at du ble frustrert. Men jeg tror jeg kan skjønne samboeren din også. Det må jo være frustrerende at han ikke får lov å gjøre helt "normale" ting sammen med medlemmer av egen familie. Jeg er på samme måten selv jeg. Det var JEG som skulle trene hundene, ikke samboeren min. Han kunne ingenting. Han ønsket å bidra mer, men i stedet for å lære han hvordan han kunne bidra, nektet jeg han å trene dem. Han følte seg både såret og fornærma, og det kan jeg tenke meg at din gjør også? Når jeg faktisk lot han prøve seg, med min veiledning så var det ikke så ille i det hele tatt...

[Inustaff]

Jeg har prøvd å fortelle ham på en positiv måte flere ganger hvordan han bør gjøre,fordi jeg jobber sånn og hunden blir forvirret av "2 språk"

Han sier ikke engang de samme kommandoene som meg,om han i det hele tatt sier noe.

Er allerede irritert på hunden,og sier hunden er dum.

Jeg prøver å si at hunden vil høre etter om den skjønner hva han snakker om,og får samme kommandobruk som han er innlært med.

Det sier seg selv at det ikke nytter å bli sint på hunden hvis den ikke setter seg,når den ikke skjønner hva du mener.Det nytter ikke å reise seg å peke truende"hva sa jeg!" til en hund som ikke skjønte hva du sa..

Hunden vil selvsagt synke sammen,og gjøre det den var bedt om(ligge)uten egentlig og ha forstått det.

Det er bare den truende holdningen som utløser det..og etterhvert må den holdningen inntas hver gang,fordi det ikke går an å snakke rolig og bestemt,med rett kommando.

Han vil altså ikke høre etter på positiv tiltale...

Det er han som begynner med at "jeg har trent hund i militæret"

"Gi meg 1 mnd med hunden så skal du se"

Så svarer selvsagt jeg at det kan jeg absolutt ikke skjønne,da jeg ser at han umulig kan sånt.

Men at han kan da for all del gjøre mirakler på 1 mnd om han tror han fikser det.

Legger også til at hunder er forskjellige og at noen krever mer.Og sier i samme settingen hva jeg har trent..uten å være selgod,det er jo bare for å si at jeg har gjort det før og at hunden jeg har nå kommer under noenlunde samme opplæring...IKKE hans fantasischæfer.

Jeg hører den sure tonen..LOKE! LOKE! surt krasst og høyrøstet trykk på* LOOOO --keh* hver gang han sier navnet..Hørres nesten ut som Låååoukehr

Sånn at hunden legger på øyrene og ser ille til mote ut.Og henger med hodet.

Navnebruken skal ikke være sånn.Hunden blir trist av det.

Han får skaffe seg sin egen hund å kødde med.

Vet ikke hvor lenge jeg gidder å høre på ham...

At det skal være så vanskelig og ha hund i et forhold??!

Jeg nekter ham aldri og prøve seg med Loke jeg,men veileder og forteller litt om hvordan jeg jobber,hva jeg sier og demonstrerer gjerne.For å vise hvor mye lettere det er..

Han svarer tørt at,jeg kan da hund,du trenger ikke fortelle meg...Åsså er vi på`n igjen...`

Han tar over hunden og jeg vet hva som kommer til å skje..

Tror jeg skal lage en egen bok om sånne typer og hund som heter NULL kontroll..hahaha

[Wulfi]

I stedet for å bli sur på den stakkar samboeren, så kan du heller trene sammen med han. Lære han hvordan det skal gjøres.

[Inustaff]

hehe..ja det er det jeg prøver på..

så jeg håper det bedrer seg og at han åpner for hva jeg sier istedet for å stå på sitt.

Det er virkelig en prøvelse,og jeg må prøve å kontrollere tempramentet mitt.

Kjenner mange ganger at det knitrer med prikker i synet,så sint blir jeg.

Vi må nok trene selv også..

Han er jo snill mann stakkar,men han har et annet syn på hundehold.

Har selv vokst opp med Boxere,og de hundene har ikke lært noe som helst..

bare virret rundt fornøyd og glad,hengt med på det som skjer liksom.

Gårdshunder,rett og slett..

Sikkert greit for folk som ønsker å ha det sånn og har hunder som er passende til det,men jeg er vandt til hunder som krever litt ekstra..og vært nødt til å ha kontroll på dem ettersom de var 3,og jeg ikke ville fyke avsted med barnevogn og hele rukkelet...

Og når da sammenligningen med HØPP!Militærhund..HØPP,HØPP!

Nei da skurrer det

Uansett..måtte bare få det ut..hehe..

Til tider har det dukket opp frustrasjoner over familiemedlemmer og typer som har ødelagt...

Selv har jeg vært glad jeg sto utenfor,men nå ser jeg problemet

Nok gruff ifra meg...begynner å lysne litt i humøret..ehhh..

Og hvilken dag er det idag?Langsint ja..

[Frisbee]

Sånn du foreteller det så virker det som om dere har to svært forskjellige oppfatninger om hvordan en hund bør trenes. Og det hjelper nå hvertfall ikke å overkjøre samboeren din med at det er dine metoder som er de beste, uten å vise noe interese eller respekt for hans meninger. Jeg mener ikke at du skal gi deg, og begynne å gjøre det på hans måte, men for husfredens (og hundens) skyld burde du kanskje prøve å legge godviljen til og prøve å samarbeide med han?

[marcoograya]

åååå..Jeg vet akkurat hvordan det der er...blei sååå sinna av å lese innlegget ditt...ikke fordi du har feil eller noe, men som du sier at mannfoks stolthet er til å bli kvalm av... <_<

Spesielt når jeg vet at jeg har rett..grrr...Exen min var sånn...årh..føler så med deg!

Man er ikke en bra hundefører av et år i militæret..det er bare tull...de hundene er ferdig trente og eneste de skal lære er å kjenne hunden og jobbe med den sånn som den er..

er ikke noe forskjell sånn sett på en diiiger rottweiler og en liten collie..de kan være like vanskelige på hver sine måter!

Men har de først den stoltheten og man er ikke bedre enn dem uansett så er det vel ikke så mye å gjøre.. kanskje du må bare si at dette er din ting, din hund og din læremåte...og så får dere finne en annen ting dere kan gjøre sammen istedet for å trene hund...Huff vet ikke helt jeg..men syntest dynn på deg iallfall

[Betty]

I stedet for å bli sur på den stakkar samboeren, så kan du heller trene sammen med han. Lære han hvordan det skal gjøres.

Er helt enig. Vær mer inkluderende, ikke gi opp å snakke positivt med han. Inkluder han samtidig som du viser og lærer han hvordan du vil at Loke skal behandles og trenes. Ikke tråkk på hannes selvfølese ved å tvile så på hannes erfaring. Prøv åfå til en kommunikasjon som går begge veier uten at dere drar fram hva som har vært og hva hvem kan. Snakk heller om situasjonen som er nå, om hvordan du ønsker at loke skal bli trent og kanskje inkludere han mer. Kan hende han er fortvilt fordi han føler alt han gjør blir feil, og dermed går i forsvarsposisjon.

Prøv å komme i en dialog med han hvor dere begge får si hvordandere oppfatter situasjonen, uten og avbryte/angripe hverandre og uten at dere går i forsvarsposisjon om den andre sier noe som dere ikke liker. Begge oppfatter ståa forskjellig og reagerer deretter.Du føler deg tråkket på fordi sambo ikke hører etter hvordan du vil at hundeholdet skal være, mens sambo igjen føler seg tråkket på fordi du tviler på ham og den erfaringen han har. Slikt blir det uhyre fort krangling av og da går selvsagt begge i både angreps og forsvarsposisjon og situasjonen blir antageligvis forverret.