Gå til innhold
Hundesonen.no

Ignorerer godbiter når han er spent


newbie75
 Share

Recommended Posts

Siden vi fikk hunden vår så har han lært en god kommandoer, og det går strålende innendørs hjemme. Og ofte på tur også... MEN

det er kun når det ikke er ting som distraherer han.

 

Med engang vi møter andre hunder, så blir han sååå gira og drar imot hunden som kommer.  

Etter en uheldig episode med en løshund som skulle tøffe seg så har han blitt nervøs når han møter andre hunder,   når han møter 

småhunder så små skjelver han. Store hunder går lettere. Så i en periode nå så har vi unlatt å hilse på alle hunder, prøvd å bare gå forbi og ignorert de som møter oss

han blir gira men roer seg så fort de er passert. Og i en periode så var han blitt ganske bra, kunne gå forbi og brydde seg ingenting men nå er det altså startet igjen. 

Men vil jo kunne gå forbi uten at han blir gira, så har nå prøvd å få han til å sitte og få kontakt med han, men han blir 

så overivrig at det er ikke mulig å få øyekontakt med han og enkelte ganger ignorerer han sitte kommandoen totalt. What to do ? 

Han er blitt god på kontakt øvelsen ellers og han kan sitte hvis han bare vil, men tydeligvis ingen automatikk å høre på meg :( 

Nå kan vi endelig møte folk uten at han blir bajas og skal løpe bort for å hilse men passerings treningen går ikke like bra, noen gode tips ? 

Hva gjør man når hunden ignorerer kommandoer når andre ting er mer spennende ? 

En annen ting er at når jeg ser andre gå på tur med hundene sine så virker hundene så rolige og avslappede i forhold til min, altså han kan være det også men 2 av 3 turer så er han mer energisk.

Noen ganger er han bare full av energi og vil løpe hitt og ditt for å snuse og markere, han får ikke lov til å dra i båndet i det hele tatt. Men prøver seg gjerne innimellom, men vi har vært veldig konsekvent å da stoppe opp og ikke flytte oss 1 cm før han enten kommer ved vår side (på plass) og får øyekontakt eller at han sitter seg ned og får øyekontakt. Dette har gjort at han er blitt mye flinkere, når vi fikk hann så var det som om han var tung trailer i 200km tiden.. Fraaaaaammmmmover hehe. 

Han virker bare så mye mer energisk og overivrig en de hundene vi ser på vår vei som går fint og rolig ved siden av sin eier, mens min skal snuse her og der. Er dette tegn på stress kanskje ? 

Hjemme så er han rolig og bedagelig, hører på alle kommandoer nå og en drøm å ha i hus. 

Han får nå 3 timers turer daglig, økte fra 2 timer til 3 for å tømme ut mer energi. Kløv turer innimellom noe vi begynte nylig med og han elsker det :) Lengre turer i helgene. 

Gjør lydighetsøvelser og spor, men også rotrening hjemme. Trenger han enda mer tror dere ? Eller er det rotrening ute, altså at ha han i kort bånd og ikke la han løpe rundt i flexi båndet som vil hjelpe noe ? 

Er fornøyd med de fremskrittene han har gjort hittil, men hadde vært himla fint å knekke koden på hvordan få han til å høre etter også når det er forstyrrelser rundt. 

Første hunden så er ingen ekspert, alle råd tas imot med et stort takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund er gira, stressa, engstelig eller urolig, så vil den ikke være mottakelig for lærdom, og den vil heller ikke spise godbiter. Det er en normal reaksjon. 

Det du kan/må gjøre, er enten å ha større avstand til det han reagerer på, eller godbiter som er mer fristende enn det du har nå - evt begge deler. Blir det for nære, blir det for vanskelig. Det er ikke det at han ikke vil eller kan, det er rett og slett det at han ikke klarer, tenker jeg :) 

Vær flink til å trene hjemme, så blir det lettere å gjøre det ute, både det du vil han skal gjøre når dere beveger dere og dette med å være rolig. Om du ikke får kontakt, ikke "mas" og kommander og prøv å få en reaksjon, da er han ikke mottakelig og det kan gjøre det verre. Hvis du ikke får kontakt er det bedre om du fjerner deg fra situasjonen om det er mulig og heller prøver så fort han er mottakelig igjen, eller at du bare står der og venter han ut - men da må du være tålmodig, og du bør være sikker på at det ikke blir verre at dere venter. 

Er han leken? Hvis han har en leke han liker veldig godt, kan det være lettere å belønne han med den i sånne situasjoner. Det kan øke stressnivået, men det gir også et slags utløp for den uroen han føler. 

Men det beste er nok å ha større avstand, om du kan det. Og kan du ikke øke avstanden eller få han til å være rolig (han trenger ikke å holde kontakt eller følge en kommando, så lenge han ikke stresser og maser) er det bedre om dere bare går enn at du blir stående i situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...