Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Frise.


Ulvinne

Recommended Posts

Noen som kan fortelle meg litt generelt om denne rasen?

Hva de trenger av fysisk og psykisk aktivitet?

Pelsstell?

Lynne?

Kunne også tenke meg og vite litt mer om Amerikansk cocker spaniel,hvis noen har litt info om den også? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bichon havanais, men kjenner litt til bichon frisé også. (Rasene har en del til felles, selv om det er visse forskjeller i gemyttet og store forskjeller i utseende.)

Bichon friséen krever en del pelsstell. Særlig hvis den skal holdes i utstillingspels. Må bades 1 - 4 ganger i måneden ettersom hvor nøye du er. Den bør også børstes flere ganger i uka, og klippes med noen måneders mellomrom. Hvor mye arbeid du må legge i pelsstellet avhenger av om du bare skal ha en kosehund eller en utstillingspels. Rasen regnes som allergivennlig, og røyter lite til ingenting. (Død pels børstes ut.)

De er ganske tilpasningsdyktige når det gjelder mosjon. De krever ikke allverdens, men de blir mye mer harmoniske hunder om de får nok fysisk og mental stimulans. Min rase har samme behov for aktivitet, og vi er ute minst én sammenhengende time hver dag. Da blir det gåing, leking, trening på triks og lydighet og en del lek og kos med andre hunder. Men de krever ikke fullt så mye. Det viktigste er at hunden blir aktivisert og ikke ender opp som sofapute og pyntedukke. Bichoner generelt er smarte hunder som liker å bruke hodet sitt. (Det er alt for mange overvektige og understimulerte bichoner rundt omkring!) De er lekne og spretne og f.eks agility kan være bra. De har vært mye brukt som sirkushunder pga av sin lærevillighet.

De fleste tisper jeg har kjent av rasen, har vært ganske myke hunder, men flere av hannene har vært ganske bestemte og har hatt klare formeninger om hvor skapet skal stå. Desverre er det mange "hormonbomber" blant friséene. Men jeg har selvfølgelig truffet greiere hanner også. Ellers er vel det største problemet med rasen at flere av eierne har skaffet dem "fordi de ser ut som små hvite teddybjørner som kan sitte på armen og som ikke krever noen ting". Og resultatet blir en feit og bortskjemt gneldrebikkje. Men med normal oppdragelse og grensesetting blir de som regel greie og morsomme hunder :)

Bichoner og fysisk straff passer ikke så bra sammen, og man kommer mye lenger med belønning og ros. Dette gjelder nok de fleste raser, men særlig bichoner, som kan bli overdrevent kuet eller irritable og grinete ved fysisk straff, uten at man oppnår så mye annet. Ta forresten en titt på denne siden: http://www.bichon.org/reality.htm

Bichoner har vært selskapshunder i hundrevis av år (rasen har vært kjent siden 1300-tallet), og de har stort behov for å være mye sammen med mennesker. Dette er ikke hunder man overlater til seg selv i en hundegård mesteparten av døgnet.

Bichon friséen kommer som regel godt overens med andre hunder og dyr og er generelt glad i barn (men barna bør selvfølgelig vite hvordan man behandler levende dyr).

Som sagt har jeg ikke frisé selv, så hvis noen frisé-eiere har noe dere vil legge til eller korrigere er det bare å komme med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mye og god informasjon! Det kommer godt med:)

Ang pelsstell: Bruker man en vanlig metall kam eller en annen type børste?

De har vel også lett for og bli røde under øynen i pelsen?Skal jeg da tørke de ofte med fuktig klut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det snakk om en hund du har/skal skaffe selv eller spør du på vegne av noen andre? Bare nysgjerrig :)

Utstyr til pelsstell:

I første omgang er det greit å ha:

Spraybalsam

En børste ala denne: http://www.rockymtllamas.com/im050011.htm

En kam ala denne: http://www.zoosupply.no/Groomking-Grov-kam-p-16171.html

En karde ala denne: http://www.zoosupply.no/Groomking-Medium-karde-p-16176.html

(Linkene er bare for å vise hvordan det ser ut. Har ikke prøvd akkurat de merkene.)

Jeg syns børsten er fin til hverdagsbørsting. Tuppene på børsten bør være avrundet, men uten plastkuler ytterst (sliter på pelsen). En grei regel når du er på børsteshopping er å "børste" innsiden av underarmen din med børsten. Børsten bør gli glatt over huden. Hvis den skraper eller klorer er piggene for spisse, og kan irritere huden på hunden.

Kammen brukes til å gå igjennom pelsen med før du skal ta en grundig gjennombørsting med børsten.

Karden bør ikke brukes så veldig mye siden den sliter en del på pelsen, men den er god å ha hvis det er mye dødt hår som skal børstes ut, og den kan brukes etter børsting med vanlig børste for å gi en siste "fluffy finish". Siden karden har spisse pinner må man være forsiktig så man ikke klorer hunden med den.

Og mens du børster/grer er det lurt å bruke spraybalsam, så blir ikke pelsen så statisk, slitasjen blir mindre og det fyker mindre hår rundt omkring i rommet. Man skal ikke bruke så mye at pelsen blir skikkelig våt, bare en lett dusj som tørker mens du børster. (Spraybalsam kan lages av vanlig hundebalsam som du tynner ut med vann og heller på en sprayflaske.)

Å unngå slitasje på pelsen er ikke bare viktig for utseendets skyld, men en slitt pels blir fort flokete og er mye vanskeligere å stelle.

Børsteteknikker, flokeløsing og bading blir selvfølgelig et kapittel for seg. Det finnes mye stoff om pelsstell på nettet. Søk litt selv.

Når det gjelder rennende øyne, har jeg aldri hatt det problemet på mine hunder. Det viktigste er at man daglig fjerner "grums" rundt øynene. Blir det rødbrune flekker i pelsen, finnes det egne midler som fjerner dette. (Årsaker til rennende øyne kan være mange bl.a trekk, allergiske reaksjoner, passiv røyking, tette/trange tårekanaler osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...