Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha drømt om hund i vartfall 10 år har jeg endelig kastet meg rundt å kjøpt en liten klump! Gleder meg som en liten unge på julekvelden til valpen ligger i armene mine og vårt eventyr starter <3 (får han i starten av februar). MEN, jeg.er.så.nærvøs.!! Hva om valpen får seprasjonsangst? Hva om han ikke trives i leiligheten min? Hva om han blir utrygg? Jeg.er.så.redd. Samtidig tror jeg dette kommer til å være fantastisk, på somrene, ute hele dagen i hagen, kose oss! 

Jeg har lest meg opp på utallige treningsmetoder på forskjellige ting, snakket med venner med hunder og skaffet meg erfaring fra familiens sine hunder. Så er sånn sett godt forberedt da jeg også er oppvokst med hund. Herregud, noen som kan berolige meg?! 

 

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Jo mer stressa du er, jo større sjanse er det for at det går galt, og det er jo ingen grunn til at det skal gå galt i utgangspunktet :) Har du orientert deg om valpekurs?

Ja, har ikke meldt meg på, men vet det finnes i nærområdet :) 

Skrevet

Helt normalt når man skal få valp for første gang. Jeg gleda meg ihjel helt til dagen vi skulle hente henne. Da fikk jeg panikk:P hadde vondt i magen og kasta opp. Hva om jeg ikke klarte det? men det gikk helt fint og man lærer seg å kjenne valpen ganske raskt. Den første uka vil den mest sannsynlig ikke gjøre så mye ut av seg. Husker jeg tenkte: wow for en snill valp vi har fått! Så kom uke nr 2 og hun begynte å bli husvarm. Tygga på møbler, hang i leggene våre og alt som hører med en normal valp.

Hvis du skal ha valp etter sunne og friske foreldre med god gemytt vil du nok ikke ha noen problemer så lenge du er flink å sosialisere valpen. Vi har en veldig usikker hund som ikke liker andre mennesker og hunder som vi treffer på tur. Men hun kommer fra en mor som er helt lik og med mye mentale brister. Kom frem i ettertid at mor er omplasseringshund. Så det var jo et valg og en risiko jeg tok når jeg kjøpte en blandingsvalp fra foreldre som vi ikke visste så mye om

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Helt normalt når man skal få valp for første gang. Jeg gleda meg ihjel helt til dagen vi skulle hente henne. Da fikk jeg panikk:P hadde vondt i magen og kasta opp. Hva om jeg ikke klarte det? men det gikk helt fint og man lærer seg å kjenne valpen ganske raskt. Den første uka vil den mest sannsynlig ikke gjøre så mye ut av seg. Husker jeg tenkte: wow for en snill valp vi har fått! Så kom uke nr 2 og hun begynte å bli husvarm. Tygga på møbler, hang i leggene våre og alt som hører med en normal valp.

Hvis du skal ha valp etter sunne og friske foreldre med god gemytt vil du nok ikke ha noen problemer så lenge du er flink å sosialisere valpen. Vi har en veldig usikker hund som ikke liker andre mennesker og hunder som vi treffer på tur. Men hun kommer fra en mor som er helt lik og med mye mentale brister. Kom frem i ettertid at mor er omplasseringshund. Så det var jo et valg og en risiko jeg tok når jeg kjøpte en blandingsvalp fra foreldre som vi ikke visste så mye om

Ååh nå følte jeg meg mye bedre! Er kvalm av redsel selv ? Takk! Ja han er av gode foreldre og snakket masse med oppdretteren ang atferden hans rundt lyder, som han ikke bryr seg om forsåvidt. Så får krysse fingrene. 

Skrevet
Akkurat nå, Harleyinthehouse skrev:

Ååh nå følte jeg meg mye bedre! Er kvalm av redsel selv ? Takk! Ja han er av gode foreldre og snakket masse med oppdretteren ang atferden hans rundt lyder, som han ikke bryr seg om forsåvidt. Så får krysse fingrene. 

Da tror jeg ikke du vil ha noen store problemer ;) vær flink å ta deg ut med valpen. Feks kjøre til turområder så den får treffe både folk og andre hunder, sitte utfor matbutikk/kjøpesenter (på avstand så klart) og se på livet. Har du bil? Jeg vendte valpen til bilkjøring ved frossen kong. Gikk ikke lang tid før jeg kunne ta den bort. Og hvis du ikke allerede har gjort det, så anbefaler jeg virkelig å kjøpe kompostbinge fra biltema. De er geniale til å sperre av områder, valpesikre osv. Hadde aldri klart meg uten:dog_running:

Skrevet
2 minutter siden, Kaisen skrev:

Da tror jeg ikke du vil ha noen store problemer ;) vær flink å ta deg ut med valpen. Feks kjøre til turområder så den får treffe både folk og andre hunder, sitte utfor matbutikk/kjøpesenter (på avstand så klart) og se på livet. Har du bil? Jeg vendte valpen til bilkjøring ved frossen kong. Gikk ikke lang tid før jeg kunne ta den bort. Og hvis du ikke allerede har gjort det, så anbefaler jeg virkelig å kjøpe kompostbinge fra biltema. De er geniale til å sperre av områder, valpesikre osv. Hadde aldri klart meg uten:dog_running:

Hadde i utganspunktet ikke tenkt til det siden vi har en 50m2 leil, men kanske lurt å ha det ved dørs til soverommet. Så han får soverommet pluss litt til å være på. Bare ser for meg masse lyd med å pakke frem den. Men kanskje den alltid kan stå der og særlig om natten..? Så blir han vandt med det på måte. Tenkte høyt der ??? 

Skrevet
Ååh nå følte jeg meg mye bedre! Er kvalm av redsel selv [emoji87] Takk! Ja han er av gode foreldre og snakket masse med oppdretteren ang atferden hans rundt lyder, som han ikke bryr seg om forsåvidt. Så får krysse fingrene. 

Jeg gruer meg hver gang det er valp, men det går over når man innser den fine skapningen man skal ha i hus [emoji2]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
5 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Hadde i utganspunktet ikke tenkt til det siden vi har en 50m2 leil, men kanske lurt å ha det ved dørs til soverommet. Så han får soverommet pluss litt til å være på. Bare ser for meg masse lyd med å pakke frem den. Men kanskje den alltid kan stå der og særlig om natten..? Så blir han vandt med det på måte. Tenkte høyt der ??? 

Vår leil. Er 56m2. Du må ikke ha den som ei firkanta binge altså. Vi har aldri hatt det. Vi har bøyd det ene gjerdet på midten og satt den under senga, foran ledninger feks. Du kan bruke de enkle gjerdene som du vil, eller stripse den sammen til en binge:D

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har aldri valpesikret leiligheten og heller ikke laga binge av kompostgrinder. Følg med på valpen, så går det veldig fint uten. Nå som jeg har flere hunder og litt frempå valp og for snill unghund, så hender det jeg setter en kompostgrind i ei dør for å ha valpen bak så de store får litt fred fra herjing om hun skulle overdrive, men med en valp alene har jeg aldri hatt behov for det. 

Hvis du klarer å slappe av, kose deg og være naturlig, så blir det ikke noe problem med valpen. Meld deg på valpekurs og prøv å ikke overproblematisere ting ;)

Skrevet
59 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg har aldri valpesikret leiligheten og heller ikke laga binge av kompostgrinder. Følg med på valpen, så går det veldig fint uten. Nå som jeg har flere hunder og litt frempå valp og for snill unghund, så hender det jeg setter en kompostgrind i ei dør for å ha valpen bak så de store får litt fred fra herjing om hun skulle overdrive, men med en valp alene har jeg aldri hatt behov for det. 

Hvis du klarer å slappe av, kose deg og være naturlig, så blir det ikke noe problem med valpen. Meld deg på valpekurs og prøv å ikke overproblematisere ting ;)

Hehe, takk! Må virkelig slappe av :P stresser altfor mye og må jobbe med meg selv først ?  Men går nok fint når valpen kommer i hus og jeg blir kjent med han ❤ tusen takk for gode tips! 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei alle sammen! 

Ønsker bare å oppdatere dere, siden jeg fikk så mange fine beroligende tips :D

Vi hentet han i går, og måtte vente noen timer på en flyplass. Det gikk kjempe fint, lekte, sov og ble kjent. Han virker trygg på oss veldig fort da han begynte å dilte etter meg, og passe på samboeren min som ble dårlig. Flyturen gikk så fint!! Vi sjekket om han faktisk var i live ved en anledning for det var så stille og rolig i bagen. Bil turen og, fantastisk rolig voffs! Da vi kom inn i leil, så luktet han litt rundt, men fant sengen sin veldig fort!! Der lå han leeeenge å slappet av, lekte og bet i senga, haha! Vi har en leil som er formet som en liten L, og soverommet ligger i ene enden, kjøkkenet i andre, og stua i kroken. Han lå i sengen, vi snek oss på kjøkkenet, og det kom ingen lyd eller noe. Tror ikke han enset at vi var vekke. Så er ikke bekymret for hjemme alene trening :) tror det skal gå fint! 

Nå har vi hatt han i ca 24 timer, så får se hvordan det ellers går, men første inntrykket er laaangt over all forventning! 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Harleyinthehouse skrev:

Hei alle sammen! 

Ønsker bare å oppdatere dere, siden jeg fikk så mange fine beroligende tips :D

Vi hentet han i går, og måtte vente noen timer på en flyplass. Det gikk kjempe fint, lekte, sov og ble kjent. Han virker trygg på oss veldig fort da han begynte å dilte etter meg, og passe på samboeren min som ble dårlig. Flyturen gikk så fint!! Vi sjekket om han faktisk var i live ved en anledning for det var så stille og rolig i bagen. Bil turen og, fantastisk rolig voffs! Da vi kom inn i leil, så luktet han litt rundt, men fant sengen sin veldig fort!! Der lå han leeeenge å slappet av, lekte og bet i senga, haha! Vi har en leil som er formet som en liten L, og soverommet ligger i ene enden, kjøkkenet i andre, og stua i kroken. Han lå i sengen, vi snek oss på kjøkkenet, og det kom ingen lyd eller noe. Tror ikke han enset at vi var vekke. Så er ikke bekymret for hjemme alene trening :) tror det skal gå fint! 

Nå har vi hatt han i ca 24 timer, så får se hvordan det ellers går, men første inntrykket er laaangt over all forventning! 

Så flott! Ikke for å skremme, men det å reise fra mor og søsken + lang reisevei med mange opplevelser gjør de utrolig slitne, så at de er ganske rolige og behagelige de første dagene, før de blir skikkelig husvarme er helt normalt :) Det kan nok godt være det blir litt mer action i heimen etter hvert. Jeg vil likevel tro at det kommer til å gå veldig bra :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Så flott! Ikke for å skremme, men det å reise fra mor og søsken + lang reisevei med mange opplevelser gjør de utrolig slitne, så at de er ganske rolige og behagelige de første dagene, før de blir skikkelig husvarme er helt normalt :) Det kan nok godt være det blir litt mer action i heimen etter hvert. Jeg vil likevel tro at det kommer til å gå veldig bra :)

Antar det :P men fortsetter med den positive energien og har trua! :D Han virker relativt husvarm da det er mye liv og action i han :P haha! 

  • Like 2
Skrevet

Herregud, høres helt ut som meg før (og etter) jeg fikk min valp. Tiden etter jeg fikk han var... Spesiell. Gråt hele tiden, ofte hysterisk, og lagde skrekkscenarioer om en hund med separasjonsangst, og som skulle være helt dritt mot andre hunder og barn og katter og biler, sånn at jeg ikke kunne ta han med meg noe sted, og som skulle bli syk og skadet og påkjørt og du skulle bare hørt! :frantics: Jeg krisemaksimerte og trodde livet var over. Var nær ved tanken om å levere han tilbake til oppdretter flere ganger. 

Det var imidlertid ingenting galt med tassen. Han var helt normal. Det var alle bekymringene og stresset som knakk meg.

Da tenker jeg at du kan trøste deg med at det ikke blir like ille som med meg! :D Og at selv i sånne tilfeller, går det bra til slutt. Har hatt han i to måneder nå. Den første måneden var grusom, men nå går det helt strålende! Og nå tenker jeg så klart at "så dum jeg var, som lot alle de tinga der bekymre meg" 

Nå har jeg ansvaret for han alene, og har aldri hatt hund før da. Men har lært at det sjelden går så ille som man tror. For eksempel var jeg vanvittig stresset en periode da han var ca 3,5 mnd fordi jeg trodde han ikke var godt nok sosialisert og hadde også hatt et par uheldige hundemøter. Tenkte at nå får jeg en hund som er redd for eller ikke klarer å være grei med andre hunder. Nå ser jeg jo at det er feil. Han kan leke fint med mange hunder. Må velge ut hvem han kan være med litt med omhu, fordi han er litt "bøs" og kan bli "tatt" av de mindre trygge hundene, men jevnt over, så ble det IKKE så ille som jeg trodde. Han ble ihvertfall ikke REDD! :D 

Kort oppsummert: De krisescenarioene du lager deg blir veldig sjelden et faktum :) Råder deg til å "let it go", og "don't worry, be happy". Det meste løser seg. LYKKE TIL MED NY VALPETASS! Det blir sikkert kjempebra! :D 

Skrevet
6 timer siden, Bjørnungen skrev:

Herregud, høres helt ut som meg før (og etter) jeg fikk min valp. Tiden etter jeg fikk han var... Spesiell. Gråt hele tiden, ofte hysterisk, og lagde skrekkscenarioer om en hund med separasjonsangst, og som skulle være helt dritt mot andre hunder og barn og katter og biler, sånn at jeg ikke kunne ta han med meg noe sted, og som skulle bli syk og skadet og påkjørt og du skulle bare hørt! :frantics: Jeg krisemaksimerte og trodde livet var over. Var nær ved tanken om å levere han tilbake til oppdretter flere ganger. 

Det var imidlertid ingenting galt med tassen. Han var helt normal. Det var alle bekymringene og stresset som knakk meg.

Da tenker jeg at du kan trøste deg med at det ikke blir like ille som med meg! :D Og at selv i sånne tilfeller, går det bra til slutt. Har hatt han i to måneder nå. Den første måneden var grusom, men nå går det helt strålende! Og nå tenker jeg så klart at "så dum jeg var, som lot alle de tinga der bekymre meg" 

Nå har jeg ansvaret for han alene, og har aldri hatt hund før da. Men har lært at det sjelden går så ille som man tror. For eksempel var jeg vanvittig stresset en periode da han var ca 3,5 mnd fordi jeg trodde han ikke var godt nok sosialisert og hadde også hatt et par uheldige hundemøter. Tenkte at nå får jeg en hund som er redd for eller ikke klarer å være grei med andre hunder. Nå ser jeg jo at det er feil. Han kan leke fint med mange hunder. Må velge ut hvem han kan være med litt med omhu, fordi han er litt "bøs" og kan bli "tatt" av de mindre trygge hundene, men jevnt over, så ble det IKKE så ille som jeg trodde. Han ble ihvertfall ikke REDD! :D 

Kort oppsummert: De krisescenarioene du lager deg blir veldig sjelden et faktum :) Råder deg til å "let it go", og "don't worry, be happy". Det meste løser seg. LYKKE TIL MED NY VALPETASS! Det blir sikkert kjempebra! :D 

Ååh tusen takk for fine oppmuntrende ord!! Så bra at det gikk bra med deg og din valp! Ingenting er bedre enn det når man har slike "anfall" ? 

 Innser at alt var veldig urasjonelt og vi har kun hatt han siden onsdag! Og det som er "galt" er ting som er helt normalt, type biting ? Begynte og med hjemme alene trening i kveld og herregud så overrasket jeg er!! Han bryr seg ikke snevet så lenge han har noe å gjøre, leke, kong e.l. Så håper det går like bra resten av uken. EF jo kun dag 1 ? Har vartfall vært på badet, han i stuen og må gjennom

to dører(!), i hele 10 min uten lyd! Han bare ligger der i dyp søvn. Så håper det fortsetter slik :) 

Skrevet
21 timer siden, Bjørnungen skrev:

Herregud, høres helt ut som meg før (og etter) jeg fikk min valp. Tiden etter jeg fikk han var... Spesiell. Gråt hele tiden, ofte hysterisk, og lagde skrekkscenarioer om en hund med separasjonsangst, og som skulle være helt dritt mot andre hunder og barn og katter og biler, sånn at jeg ikke kunne ta han med meg noe sted, og som skulle bli syk og skadet og påkjørt og du skulle bare hørt! :frantics: Jeg krisemaksimerte og trodde livet var over. Var nær ved tanken om å levere han tilbake til oppdretter flere ganger. 

Det var imidlertid ingenting galt med tassen. Han var helt normal. Det var alle bekymringene og stresset som knakk meg.

Da tenker jeg at du kan trøste deg med at det ikke blir like ille som med meg! :D Og at selv i sånne tilfeller, går det bra til slutt. Har hatt han i to måneder nå. Den første måneden var grusom, men nå går det helt strålende! Og nå tenker jeg så klart at "så dum jeg var, som lot alle de tinga der bekymre meg" 

Nå har jeg ansvaret for han alene, og har aldri hatt hund før da. Men har lært at det sjelden går så ille som man tror. For eksempel var jeg vanvittig stresset en periode da han var ca 3,5 mnd fordi jeg trodde han ikke var godt nok sosialisert og hadde også hatt et par uheldige hundemøter. Tenkte at nå får jeg en hund som er redd for eller ikke klarer å være grei med andre hunder. Nå ser jeg jo at det er feil. Han kan leke fint med mange hunder. Må velge ut hvem han kan være med litt med omhu, fordi han er litt "bøs" og kan bli "tatt" av de mindre trygge hundene, men jevnt over, så ble det IKKE så ille som jeg trodde. Han ble ihvertfall ikke REDD! :D 

Kort oppsummert: De krisescenarioene du lager deg blir veldig sjelden et faktum :) Råder deg til å "let it go", og "don't worry, be happy". Det meste løser seg. LYKKE TIL MED NY VALPETASS! Det blir sikkert kjempebra! :D 

Så godt å høre at det går bedre for deg også! TS, du bør lese Bjørnungens første tråd, der var vi begge like fortvilet for en måneds tid siden. Jeg har og hatt min i 2 måneder nå, og nå har jeg endelig begynt å kose meg med valpetida. Hun er ikke en bitteliten bylt lenger, men hun er myye roligere og det går faktisk an å kose med henne uten at hun skal bite nonstop :P Hun får såklart sine raptuser, men de er myye mer håndterlige nå. Den første måneden syntes jeg og var ganske forferdelig :P Lurte på hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut på. Og trodde nesten ikke på det da folk sa det blir bedre. Har og begynt på alenetrening, ikke kommet veldig langt enda, men det går hvertfall greit :)

Skrevet
18 timer siden, Orca skrev:

Så godt å høre at det går bedre for deg også! TS, du bør lese Bjørnungens første tråd, der var vi begge like fortvilet for en måneds tid siden. Jeg har og hatt min i 2 måneder nå, og nå har jeg endelig begynt å kose meg med valpetida. Hun er ikke en bitteliten bylt lenger, men hun er myye roligere og det går faktisk an å kose med henne uten at hun skal bite nonstop :P Hun får såklart sine raptuser, men de er myye mer håndterlige nå. Den første måneden syntes jeg og var ganske forferdelig :P Lurte på hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut på. Og trodde nesten ikke på det da folk sa det blir bedre. Har og begynt på alenetrening, ikke kommet veldig langt enda, men det går hvertfall greit :)

Det er sååå godt å vite at flere er i samme båt ? Skal søke opp den boka, takk!! 

Skrevet

Så lenge den valpen her sover så er det ingeeeeeen problem å dra noen steder! Tror vi kunne vært borte i noen timer ? Men vet jo ikke hvordan det er når han er våken og gira, så fortsettelse følger! Han er jo som regel gira/leken når jeg må gå om morgenen. Min samboer er jo hjemme så null stress, men han bjeffer en gang når jeg da går også stopper han for han er jo ikke alene.

Skrevet

Dette var veldig godt å lese! Jeg hentet valp på lørdag og var kvalm av skrekk! Samtidig som jeg gledet meg masse så klart. De første dagene gikk jeg på tåhev hele tiden, superstresset og helt skjelven. Nå er jeg bittelitt roligere, men merker at jeg ikke har lett for konsentrere meg om noe som ikke handler om valpen :blink:. Prøver å jobbe litt da.... er sånn passe vellykket...

Valpen er heldigvis veldig normal! Sover, koser, biter og tygger. Må ha øyne i nakken ;) . Men det er jo normalt. Det eneste som er vanskelig er forholdet til katten! Det stresser meg, men alle sier at det går seg til etter hvert. Får satse på det.

Skrevet
27 minutter siden, Manoshka skrev:

Dette var veldig godt å lese! Jeg hentet valp på lørdag og var kvalm av skrekk! Samtidig som jeg gledet meg masse så klart. De første dagene gikk jeg på tåhev hele tiden, superstresset og helt skjelven. Nå er jeg bittelitt roligere, men merker at jeg ikke har lett for konsentrere meg om noe som ikke handler om valpen :blink:. Prøver å jobbe litt da.... er sånn passe vellykket...

Valpen er heldigvis veldig normal! Sover, koser, biter og tygger. Må ha øyne i nakken ;) . Men det er jo normalt. Det eneste som er vanskelig er forholdet til katten! Det stresser meg, men alle sier at det går seg til etter hvert. Får satse på det.

Igjen, godt å vite at flere føler som meg (oss) ??  Det går seg til (selvom du er lei av å høre det), men ikke stress (lett å si) for valpen merker det sååå lett! ? 

  • Like 1
Skrevet
På 1.2.2017 at 9:50 AM, Harleyinthehouse skrev:

Det er sååå godt å vite at flere er i samme båt ? Skal søke opp den boka, takk!! 

Åh mente ikke en bok altså :P Mente bare det første innlegget til brukeren Bjørnungen hehe. Hvis du går inn på Bjørnungen sin profil finner du emnene, og det var et om fortvilelse over valpetida hehe :)

Skrevet
1 time siden, Orca skrev:

Åh mente ikke en bok altså :P Mente bare det første innlegget til brukeren Bjørnungen hehe. Hvis du går inn på Bjørnungen sin profil finner du emnene, og det var et om fortvilelse over valpetida hehe :)

ÅJA da misforsto jeg først ???

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...