Gå til innhold
Hundesonen.no

innkalling

44076

Av 44076,
i Hundeprat

 Share

Recommended Posts

44076 Explorer

44076

Skrevet
Skrevet

hei, jeg har en hund på snart 10 måneder. han er ganske lydig. han kan godt bli sluppet løs ute uten å bli distrahert av for eksempel andre hunder, men når det kommer til innkallingen så er han ikke så veldig god. han vet godt hva navnet hans er og reagerer som regel når vi sier navnet. det er bare det at når jeg bestemmer at vi skal hjem, så skjønner han det. han skjønner at leken er over, og det liker han ikke. han nekter å komme når roper på ham. jeg får alltid tak i ham til slutt, men problemet er at han er så pass smart at han husker hvordan jeg fikk tak i ham forrige gang, så da unngår han å gjøre samme feil på ny. dette fører altså til at jeg må finne nye måter å få tak i ham hver eneste gang. derfor lurer jeg på om noen har tips til hvordan vi kan trene slik at han kommer når jeg roper på ham:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Gjest

Gjest

Skrevet
Skrevet

Du må trene rett. Dvs mye kontakt, der han belønnes for å ta kontakt med deg. Begynn på kjøkkenet hjemme, gi kjempegod belønning (ekstragode godbiter, lek med han som belønning osv) hver han frivillig oppsøker deg. I starten belønner du uten at du kaller på han. Når han forstår at det regner manna fra himmelen rundt deg kan du si navnet hans idet han er på veg mot deg, Og deretter etter at du har gjort dette noen ganger, si navnet hans først og belønne når han kmmer løpende mot deg. Ikke gjør dette utendørs før det sitter veldig godt innendørs, og dte skal sitte så godt at du kan si navnet hans mens han har ansiktet vendt fra deg og likevel kommer med en gang.
Ute må du slutte å la han gå løs inntil videre. Det lærer han bare uvaner av, dessuten er han i en fase der han gjerne vil teste grenser litt. Ha på langline slik at du kan henke han inn enten han vil eller ikke. Det er viktig at han ikke får mulighet til å fortsette med uvaner.
Når du har trent masse kontakt innendørs, ha på langline og la han bevege seg litt rundt deg utendørs. Hver gang han oppsøker deg gir du belønning. Deretter fortsetter du treningen utendørs på samme måte som du gjorde innendørs. Etter en tid kan du så slippe han (obs båndtvang!), og tren da som i de forrige settingene: belønn at han oppsøker deg frivillig, belønn han når han kommer med en gang du roper navnet hans. Og kommer han ikke - så IKKE MAS! ikke stå der og rop navnet hans om igjen og om igjen. Snu og gå motsatt veg. De fleste hunder vil da komme løpende etter. Idet han er ved deg fisk opp belønning og ros.
Dette tar som alt annet litt tid og innsats men er vel verdt det.
Belønn den adferden du vil ha, unngå at han får lov til å erfare dårlige vaner ved å ha langline i perioder der han er stokk døv (der er faser fremover der han garantert vil teste deg litt igjen - sett på langline og ha kontroll de ukene disse fasene varer på den måten), og ikke mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Wilhelmina
      Stress i bil

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Tallyho
      Stress i bil

      Av Tallyho · Skrevet

      Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • simira
      Stress i bil

      Av simira · Skrevet

      Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Wilhelmina
      Stress i bil

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...