Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Er det noen her inne som har aussie som vil fortelle litt om hvordan det er å leve med rasen? Hvordan er hverdagen med en aussie?

Har lest masse om rasen, men står så mye ulikt rundt forbi, så ønsker å høre fra noen som har rasen. Gjerne fortell både positive og negative ting med rasen.

Og kan man finne gode oppdrettere i Norge? :) Ønsker ikke fra de heftigste linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Red Merle skrev:

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Freddiee skrev:

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Bare hyggelig :) Takker, jeg synes jo hun er den fineste :teehe:. Hun er fra Aussie Gården, som så vidt jeg vet har lagt opp oppdrett. Men vet at Colored Melody avler delvis samme linjer fra morssida. Farsida finner du overalt gjennom farfaren. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...