Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Er det noen her inne som har aussie som vil fortelle litt om hvordan det er å leve med rasen? Hvordan er hverdagen med en aussie?

Har lest masse om rasen, men står så mye ulikt rundt forbi, så ønsker å høre fra noen som har rasen. Gjerne fortell både positive og negative ting med rasen.

Og kan man finne gode oppdrettere i Norge? :) Ønsker ikke fra de heftigste linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Red Merle skrev:

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Freddiee skrev:

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Bare hyggelig :) Takker, jeg synes jo hun er den fineste :teehe:. Hun er fra Aussie Gården, som så vidt jeg vet har lagt opp oppdrett. Men vet at Colored Melody avler delvis samme linjer fra morssida. Farsida finner du overalt gjennom farfaren. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...