Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Er det noen her inne som har aussie som vil fortelle litt om hvordan det er å leve med rasen? Hvordan er hverdagen med en aussie?

Har lest masse om rasen, men står så mye ulikt rundt forbi, så ønsker å høre fra noen som har rasen. Gjerne fortell både positive og negative ting med rasen.

Og kan man finne gode oppdrettere i Norge? :) Ønsker ikke fra de heftigste linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Red Merle skrev:

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Freddiee skrev:

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Bare hyggelig :) Takker, jeg synes jo hun er den fineste :teehe:. Hun er fra Aussie Gården, som så vidt jeg vet har lagt opp oppdrett. Men vet at Colored Melody avler delvis samme linjer fra morssida. Farsida finner du overalt gjennom farfaren. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...