Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Er det noen her inne som har aussie som vil fortelle litt om hvordan det er å leve med rasen? Hvordan er hverdagen med en aussie?

Har lest masse om rasen, men står så mye ulikt rundt forbi, så ønsker å høre fra noen som har rasen. Gjerne fortell både positive og negative ting med rasen.

Og kan man finne gode oppdrettere i Norge? :) Ønsker ikke fra de heftigste linjene.

Skrevet

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Skrevet
11 timer siden, Red Merle skrev:

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Skrevet
1 time siden, Freddiee skrev:

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Bare hyggelig :) Takker, jeg synes jo hun er den fineste :teehe:. Hun er fra Aussie Gården, som så vidt jeg vet har lagt opp oppdrett. Men vet at Colored Melody avler delvis samme linjer fra morssida. Farsida finner du overalt gjennom farfaren. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...