Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie


Hundelykke
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Er det noen her inne som har aussie som vil fortelle litt om hvordan det er å leve med rasen? Hvordan er hverdagen med en aussie?

Har lest masse om rasen, men står så mye ulikt rundt forbi, så ønsker å høre fra noen som har rasen. Gjerne fortell både positive og negative ting med rasen.

Og kan man finne gode oppdrettere i Norge? :) Ønsker ikke fra de heftigste linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Red Merle skrev:

Årsaken til at det står mye ulikt rundt om, er fordi rasen i seg selv er veldig lite homogen. Altså, det er store individforskjeller, altså ikke bare linjemessig.  Men fellesnevnere er jo høyt aktivitets nivå psykisk og fysisk, mye vakt og gjeter instinkt. Dette gir jo en hund som ikke er helt egnet for de som tenker at tissing i hagen og 30 min rundt kvartalet er tilstrekkelig. Jeg sier ikke at rasen er en bruksbeist som klikker om den ikke går IPO hver dag, men rasen er aktiv og slik er det bare. 

For at en aussie skal bli en god samfunnsborger er oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening spesielt viktig.
Med min aussie, brukte jeg hele det første året til dette. Hun kunne ikke sitt skikkelig på kommando før hun var over året, men til gjengjeld fikk jeg en hund som takler alle situasjoner både i byen og på landet. Hverdagen med min, vil jeg si har vært kanskje noe mer ufordrende de første åra, men veldig enkel etter det. Som unghund måtte hun brukes, og vi var aktive i både LP, agility, spor og utstilling. Hun har aldri vært en sånn hund som tørner i rolige perioder, men jeg tror hun hadde blitt en bølle om jeg ikke hadde hatt fokuset på hverdags oppdragelse i starten, og vært aktiv med henne. 

Nå er hun snart 9 år, og pensjonist. Altså hun brukes ikke til noe spesielt, men elsker å gå på tur, svømme, sykle, trene triks og å gå spor. Å ha henne i hus har aldri vært noe vrient, men man må tåle vaktinstinktene. Hun bjeffer f.eks om det ringer på døra eller om noen går for nærme tomta, og er vi på hytta patruljerer hun tomte grensa mer enn en gang om dagen. Men kommer det noen inn på tomta, så blir hun veldig glad (forutsatt at ikke vedkommende løper sin vei av bjeffinga da haha). Hun kan også vokte meg ovenfor andre hunder, og hun vokter leker/mat ovenfor andre hunder. Men ikke noe mer overkommelig en at hun gir seg når hun får kommando 'nå er det bra'.
Dette er heksa mi:
15327478_10154502781790091_3995157402138


Gode oppdrettere finner du ved å kontakte raseklubbens valpeformidler. Forklar hva du er ute etter og hva du skal bruke den til.

Aussie er litt sånn: du vet du får en pen, aktiv vakt-og gjeterhund - resten må du finne ut selv ;)

Jo, også røyter aussier noe sjukt mye, så du må få deg en bra støvsuger! 

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Freddiee skrev:

Tusen takk for utfyllende svar! 

Så fin hun var ? 

Bare hyggelig :) Takker, jeg synes jo hun er den fineste :teehe:. Hun er fra Aussie Gården, som så vidt jeg vet har lagt opp oppdrett. Men vet at Colored Melody avler delvis samme linjer fra morssida. Farsida finner du overalt gjennom farfaren. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...