Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som piper etter fødsel


HanneS
 Share

Recommended Posts

Hei. Har en tispe som fikk 4 flotte hunder for 4 dager siden. Dette er hennes første kull og alt har gått veldig fint både drektigheten og fødsel. Hun passer godt på valpene sine og er der med en gang de piper... MEN når hun ikke trenger å stelle de (fordi de er mette og fornøyd) , går hun rundt og piper. Hun vandrer rastløst rundt og jeg opplever det som om hun ikke helt vet hva hun skal gjøre... hun går på antibiotika pga den siste morkaken kom sent ut. Hun har også perioder i løpet av dagen der hun graver i senga si, biter i senga si og "klikker" litt ? Noen som har noen råd? Dette pågår på nettene også... kan det være hormonelt? Fordi hun er uerfaren? Valpene vokser fint, så er ikke bekymret for de... det blir dyrlegen next visst ikke ting roer seg snart ? 

Hilsen bekymret hønemor av en hundeeier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er umulig å diagnostisere en hund over nett, men det er ikke unormalt at tisper har etter-rier og lar seg merke av det. Livmora skal trekke seg sammen igjen, og det kan selvfølgelig gi stress, uro eller plager i kroppen som gir seg utslag i graving og ytre uro. Jeg har ei tispe som gravde mer etter at valpene kom ut enn før fødsel på sitt første kull, mens på sitt andre kull så var det motsatt. Det er ingen fasit.

Har du tatt tempen på tispa? Den kan fremdeles være høy etter fødsel, men den skal ikke være for høy. Hun spiser og drikker normalt? Har hun normal urinering og avføring? Går ammingen som den skal, er pattene som de skal? 

Ligger hun i valpekassa selv om valpene sover? Altså, hvorfor går hun rundt og piper, er det fordi hun ikke vet hvor valpene er, eller er det på grunn av rastløshet i kroppen? Velger hun å forlate valpene selv? Hva skjer om du tar henne tilbake til valpene? Valpene er veldig små enda, og i den alderen vil gjerne tispa være hos valpene hele tiden, selv om de ikke trenger henne der og da - men hun gir varme og nærhet, og hun har kontroll på dem. Hvis hun forlater valpene, er det fordi hun er alene med dem? Jeg sitter mye i eller ved valpekassa for å holde valpemor med selskap - finn ei god bok eller en sesong av en serie du liker å se på, eller få unna det strikketøyet du aldri ble ferdig med.

Kan hun ha melkespreng? Er fire valper normalen for denne rasen, har hun mye melk til overs?

Jeg kaster ut forslag siden jeg ikke aner mer enn det du skriver, og for alt jeg vet kan det være at du trenger veterinær, jeg har ikke sett hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar SFX. Hun spiser og drikker godt. Temperaturen er fin. Valpene dier godt og det virker som hun har godt med melk. For meg så virker det ikke som om morsfølelsen er helt på plass. Hun gjør bare det hun må, så går hun ut av valpekassen og legger seg andre plasser. Har prøvd oss ut på en liten tur i dag for å få kroppen i gang, men ser ikke ut som det hjalp noe. Hun virker lei seg ut... får helt vondt av henne ? Jeg har stasjonert meg i en sakkosekk ved siden av valpekasse, men hun vil ikke ligge oppi der allikevel ? Det virker som hun går å gjemmer seg... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at hun ikke er helt komfortabel med morsrollen enda, for noen tar det litt lenger tid, men innen ei uke burde hun i hvert fall ha "skjønt" ting. Jeg hadde ei tispe som måtte ta keisersnitt, og hun slet veldig med å forstå hva det var hun våknet opp til, og anså i hvert fall ikke valpene som hennes - alt hun visste var at vi kjørte til veterinæren, hun sovnet, også våknet hun med trillinger? Med henne så "tvang" jeg henne til å være i valpekassa en del, for at hun skulle gjøre jobben sin. Det høres verre ut enn det var, men hun var så langt fra mor den første dagen at hun forlot dem selv om de var sultne, og gjorde ingenting med dem. Så da brukte jeg lydighet for å kommandere henne i kassa, og satt med henne i kassa - og da var det greit for henne, selv om hun tittet stort på de små som diet. Etter fire-fem dager så løsnet det helt for henne (det skjedde gradvis), og hun gjorde alt som skulle gjøres. Men hos henne var det ingen veer og press-rier som utløste hormonene som setter i gang morsinstinktene.

Det kan være at tispa di er usikker på rollen, ikke alle tisper er voksne i hodet selv om de har passert to. Jeg ville - om mulig, jeg aner ikke hvilken rase du har og størrelse på valpekassa - satt meg *i* kassa med tispa, vært rolig og ikke stresset, bare holdt henne med selskap, og gitt henne få muligheter til å stikke av fra valpene. Både det å amme og å vaske dem frigjør hormoner i tispa som forsterker morsinstinktet. 

Hvis hun ikke er syk, så kan en være litt streng med dem så de gjør det de skal. Men du skriver hun fikk antibiotika fordi den ene morkaka kom sent ut - men den har kommet ut, det er ikke noe som kan være igjen i tispa? Og hvorfor fikk hun antibiotika? De fleste veterinærer kvier seg for å gi tispa noe som kan påvirke melk og valper.

Eller så er det jo også noen tisper som er bedritne mødre og aldri gjør jobben sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en liten rase, så det er plass til meg i valpekassen ? Har sittet der litt i dag ja ? Har også "tvunge" henne til å vært i kassen. Litt feil ord å bruke, men all kos, mating og godsaker har foregått i kassen ☺️ Jeg håper og tror dette løsner ?? Som sagt så er hun det med en gang valpene piper, og de har lagt på seg godt! Vi rører ikke valpene mer enn vi må, så hun skjønner at jobben må hun gjøre selv ☺️ Hun er grundige sjekket av veterinær, så det er ingenting igjen inne i henne... antibiotika virket som en selvfølge så jeg følger bare det hun anviste ?? Hun mente det ikke hadde noe med melka eller valpene... jeg måtte forsikre meg om det ? Takk for gode råd! Det kommer godt med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, HanneS skrev:

Dette er en liten rase, så det er plass til meg i valpekassen ? Har sittet der litt i dag ja ? Har også "tvunge" henne til å vært i kassen. Litt feil ord å bruke, men all kos, mating og godsaker har foregått i kassen ☺️ Jeg håper og tror dette løsner ?? Som sagt så er hun det med en gang valpene piper, og de har lagt på seg godt! Vi rører ikke valpene mer enn vi må, så hun skjønner at jobben må hun gjøre selv ☺️ Hun er grundige sjekket av veterinær, så det er ingenting igjen inne i henne... antibiotika virket som en selvfølge så jeg følger bare det hun anviste ?? Hun mente det ikke hadde noe med melka eller valpene... jeg måtte forsikre meg om det ? Takk for gode råd! Det kommer godt med ?

At valpene er rolige, mette, varme og fornøyde er det viktigste, så satser vi på at det er etter-rier som gjør tispa di urolig. Fortsatt lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...