Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering og miljøtrening av valp


Ineline
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en bichon frise valp på 10 uker, som nå har vært hos oss i to uker. Vi har tatt det rolig første uka, vært kun ute i hagen og utenfor huset, og bare hilst på litt naboer som har kommet forbi. Først var han veldig usikker ute og skalv og pep omtrent med det samme vi gikk utenfor, men nå har han blitt trygg når vi er ute i hagen. Problemet er dersom vi skal bevege oss bort fra huset.. Har gått litt og litt lenger bort men han bare piper og skjelver og når vi snur og skal hjem spurter han mot døra. Når vi tar han med et sted i bil går det bedre, selv om han ikke liker så godt å kjøre bil. Men siden vi har bare en bil og jeg ofte tar buss og tog vil jeg jo gjerne venne han til dette også. Busstoppet er ca 300 meter fra huset vårt, men når jeg forsøker å ta han med dit (er noe mer trafikkert vei der også) blir han helt vill, piper, hyler og skjelver masse. Vet det ikke er fordi han fryser, i dag var det 9 grader og sol og han skjelver selv om jeg tar han inn i jakka. Er dette normalt? Det virker jo som jeg går for fort fram, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal rekke å la han oppleve alt som han skal oppleve senere i livet før han er 12 uker, når vi ikke kommer oss bort til busstoppet engang! Takk for alle innspill :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er ikke nødvendigvis så interessert i å forlate det lune og trygge, så langsom tilvenning er det eneste som duger.

Men den tilvenningen skulle startet hos din oppdretter og det kan høres ut som om oppdretteren ikke har gjort så mye for å tilvenne valpen nye miljøer i ditt tilfelle. Hva er gjort og hvordan reagerte valpen da?

Jeg starter med å venne valpene til småturer (100 - 300 meter) ved å være med mor eller en annen trygg, voksen hund i starten. Når det funker, tar jeg med to valper uten "voksenfølge" og så bare en og en valp. Det pleier å fungere bra og valpene pleier å ta det greit også når de flytter til sine nye hjem.

Har du en voksen, trygg hund i omgangskretsen som dere kan gå små miniturer sammen med i starten? Valper "hermer" etter voksne hunder og vil som regel fort forstå at det å gå tur er helt innenfor normalen. Men det bør være en stødig og trygg hund, da. Både i forhold til valpen og i forhold til det som kan tenkes å skje underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Opplevde det samme med min mittelspitz, han løp ivrig rundt i hagen og hilste på nye folk og hunder som kom innom, og selv om han ikke var så glad i å kjøre bil syntes han alltid det var stas å komme på besøk. Men skulle vi gå tur lenger enn oppkjørselen? Glem det! Da satt han seg ned og skalv, ble selvsagt kald og alt mulig rart. Leker, godbiter og klassikeren "være klovn" hjalp heller ikke noe særlig, og når det tar ti minutter å komme seg de seksti meterne bort til veien blir det jo selvsagt ganske frustrerende å holde på.

Det jeg opplevde var at dette stortsett gjaldt området rett rundt huset, når han skjønte at vi var på vei vekk. Som sagt ovenfor hadde han ikke så lyst til å gå fra det trygge, lune hjemmet. 

Han er fortsatt litt sånn, men vi jobber med det... Om han får med seg en annen hund går han lett som bare det og skal være med der det skjer noe, selv om det er vekk fra huset. Hvis jeg får med meg noen venner og går tur hjelper det også, selv om de ikke har hund. Jeg gir dem da et par godbiter de kan gi ham i begynnelsen av turen, slik at han blir nysgjerrig på disse nye menneskene og er interessert i å følge etter der de er.

Men det er jo ikke alltid jeg har mulighet til å gå på tur med andre, og da har jeg rett og slett måttet bære ham det første stykket. Han er ikke store nøstet (det er vel heller ikke en bichon-valp), men vil heller ikke slepe ham etter selen. Ser gjerne at han egentlig bare trenger litt "start-up" hjelp, han går gjerne selv hvis det er nye steder, og spesielt ulendt terreng syntes han var flott. Tar ham også til en gresslette i nærheten av huset, og lar ham løpe fritt der en stund. Da blir han gira nok til at han gidder å få på seg båndet og gå et stykke selv, men når vi vender nesa hjemover begynner han jo selvsagt å spurte alt han har! 

Har hørt flere som har opplevd det samme med sine valper, at de trenger litt ekstra incentiver til å få startet denne gåingen. Men det er bare å fortsette å prøve å venne ham til konseptet at tur skal man på hver dag (opptil flere ganger om dagen), tur er hyggelig, turer gøy! Godbiter og leking for eksempel :) 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...