Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På tirsdag måtte vi dessverre avlive vår eldste hund pga sykdom. Vi sitter nå igjen med avkommet til han som ble avlivet, og han vil ikke ha mat. Sist han spiste var på mandagskvelden, og dette var det siste måltidet til eldstemann. Da vi hadde to hunder ga vi mat til bestemte tidspunkt, men siden minstemann ikke er noe matvrak så har jeg latt maten stå fremme så han får spise når han vil. Han har aldri vært spesielt opptatt av mat, og har vel ofte spist fordi han ikke vil at eldstemann skal ta maten.

Jeg tenker hele tiden at en hund ikke sulter foran en full matskål, og gir han derfor ikke noe annet. Han er ikke syltynn, og det er bare en måned siden han var inn på helsesjekk samt fjerning av tannstein, så vi vet at han ikke er syk. Hva tenker dere? Kan dette være en sorgreaksjon? Han var veldig avhengig av pappaen sin, og har blitt veldig klengete på oss etter han ble alene. Han har masse energi og virker ikke innadvent. 

Skrevet

Tja du har da endret foringsrutinene samtidig. Kan være en så enkel grunn. Han får ikke behov for å spise for du ahr tatt bort all konkuranse om matfatet siden maten står der hele tiden

Skrevet

Jeg husker at jeg testet selvfôring på mine (den gang jeg hadde "bare" to stykker) over en lengre periode, og det jeg fant ut var at de spiste mye mindre enn når de fikk mat til fastsatte tider (og med konkurranse av andre). De tok noen knotter her og der, småspiste litt når de følte for det og ikke noe behov for "hets-spising" som de gjorde ellers. Jeg merket nesten aldri at de noen gang spiste - men de holdt seg i fin form og gikk ikke nevneverdig verken opp eller ned i vekt likeel.

Med din så er det nok en liten overgangsperiode nå hvor han spiser litt dårlig fordi han har mistet en i flokken sin, men det går nok over får vi håpe. Det forklarer nok "klengingen" også, men jeg tror ikke at hunder egentlig føler sorg (som vi legger i ordet), men en viss form for savn føler de nok når noen i familien ikke er der lenger har de jo ofte. Det hører man jo ofte om når eierne f.eks. skiller lag, ungene i familien flytter hjemmefra, osv.
Men sånt går over etter hvert, såklart.

:-)
Susanne

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...