Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og aktivtet + hundene går ikke overens


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, sniffsniff skrev:

Hei!

Jeg har luftet tanken om å få hund nr. 2 i tidligere innlegg, og nå er hun i hus! En 4 mnd. gammel tervueren-valp fra utstillings-linjer. 

Hun er veldig vennlig, trygg og nysgjerrig på alt, men valpestreker finner hun selvsagt på:ahappy:  Men jeg lurer på hvor mye aktivtet hun egentlig burde ha i denne alderen, både inne og ute? Leser så mye forskjellig. Nå er vi stort sett ute 5-6 ganger i løpet av dagen for å gå på do, bare korte rusleturer rundt i nabolaget, noen ganger kun rett utenfor. I tillegg øver vi på enkle øvelser inne, og hun får kong med godbiter, sokk/dorull med godbit inni, bein å gnage på osv. Hun sover stort sett 2-3 ganger i løpet av dagen, og hele natten. Men når hun er våken vil hun helst at det skal skje noe hele tiden, og rusler rundt og leter etter noe å hente/gnage på (hun har flere leker tilgjengelig som hun tygger på, men er mer gøy med alt som er nytt). Burde jeg gi henne mer å gjøre, eller må hun bare tåle å kjede seg litt? Hun finner jo stort sett på noe hele tiden, hvis jeg ikke setter henne i gangen med grind i mellom. Da legger hun seg ned og slapper av. 

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Sitat

Så over til et problem.. Valpen og samboer sin hund går ikke overens. Samboer sin hund er ekstremt usikker overfor alle fremmede hunder og mennesker, noe som resulterer i bjeffing, flekking av tenner og glefsing. Valpen er veldig vennlig i kroppsspråket, legger seg ned med ørene bakover for å hilse på. Men hun får bare kjeft tilbake. Bare valpen så mye som ser i hennes retning blir hun fly forbanna. Vi introduserte dem på tur, men samboers hund bjeffet jo bare og holdt seg på avstand. Begynner å bli ganske sliten av all bjeffingen og styret. Hver gang jeg kommer inn fra tur med valpen er det også bjeffing fra den andre hunden. Utrolig slitsomt. Har dere noen råd, eller må vi bare håpe på at det går seg til? Hundene har bodd sammen i to uker nå.. Valpen går fint overens med min andre hund. Samboer sin hund og min første hund ble vant til hverandre etter et par dager.. 

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes du godt kan gi henne mer tur i tillegg til tisseturene. En times tid i valpens tempo hvert fall. Det er en aktiv rase du har fått deg og når de begynner å bli såpass store, så tåler de en del aktivitet. Du trenger ikke GÅ hele den timen, men bare vær ute og kos dere. Tren litt innkalling, lek litt og bare la valpen snuse og utforske i sitt tempo.

Det går seg nok til etter hvert. Men det kan være at samboers hund er ekstra utrygg på valper, så da må den bare få tid til å ta ting i eget tempo. Venninna jeg bodde med da jeg fikk førstevalpen var IKKE noe glad i valpen min. Det tok lang tid før han aksepterte henne. Vi passet på at valpen ikke fikk gå noe særlig bort til den voksne og gikk turer sammen i bånd. Det gikk seg til etter hvert når den voksne slapp å forholde seg noe særlig til valpen og ikke minst når valpen ble eldre. Valpen fikk ikke komme bort til den voksne og den voksne fikk egne steder han kunne gå som var valpefri sone. Så kunne han velge om han ville være sammen med valpen eller ikke. Han ble ikke satt bort, men kunne trekke seg unna men likevel være sammen med oss. Det må nesten bare gå seg til. Du kan jo prøve å gi de et godbitsøk eller lignende sammen, så får de gjort rolige aktiviteter og likevel bli belønnet for å være sammen. Kast gjerne ut et stort søk, slik at de ikke må gå helt oppi hverandre om han ikke har lyst. Ellers er det å skjerme den voksne slik at den slipper kontakt med valpen som den er ukomfortabel med.

RED: La til noe

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, sniffsniff skrev:

Ok, da skal vi være litt mer ute. Har lest så mange advarsler om overstimulering osv, så har vært redd for å gjøre for mye. Men hun har jo virket fornøyd de dagene vi har vært i hundeparken eller lignende. :)

 

Det stemmer nok at hun ikke er så glad i valper ja. Hun er redd andre hunder generelt, så det blir nok litt mye når valpen er så nysgjerrig og helst vil leke med henne. Men kan prøve å holde de litt mer fra hverandre som du sier. Så får vi bare satse på at det går seg til etterhvert som valpen roer seg litt også. Ja har gitt dem godbitsøk sammen, og det går greit. Så lenge valpen ikke ser på/viser interesse for den andre, så bryr hun seg ikke like mye. Vi får prøve å skjerme henne litt mer :)

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 7. oktober 2016 at 8:44 AM, Sprettballen skrev:

Jeg tror ikke du skal være redd for å overstimulere så lenge ting blir tatt i valpens tempo. F.eks. så vil en time bytur for en valp som aldri har vært i byen kanskje være litt i meste laget, men en time løs i skogen der valpen bestemmer tempo og aktivitet, så er det noe helt annet.

Jeg for min del begynte å ta med min siste valp på en times skogstur allerede da hun var 10 uker. Men vi gikk ikke spesielt langt, selv om vi var ute en stund. Da ble hun ganske så sliten, så da gjorde vi ingenting annet enn å sove og gå på do resten av dagen. Det er viktig å være nøye på at valpen sover "mellom slagene". Så kan du jo variere om dere noe dager tar en langtur og resten av dagen ro, og noen dager uten langtur, men med flere småturer. Variasjon er nøkkelen til suksess :)

Ang. sambos hund så høres den veldig ut som hvordan hunden til venninna mi oppførte seg når min eldste var valp. Det gikk seg som sagt til etter hvert, så sant han ble skjerma. Hun var nok nærmere 6-7 mnd. før han begynte å tillate at hun kom litt nærmere. Og innen den tid hadde hun lært at "der er ikke lov å tulle med gamlefar". Hun fikk tulle og herje med den andre voksne tispa mi, mens gamlingen måtte få være i fred. Den tegningen tok hun rimelig greit.

Det virker som at det begynner å gå seg til litt her også. Valpen har blitt flinkere til å holde litt avstand til gamla, og gamla har skjønt at valpen ikke er ute etter å ta henne hver gang hun nærmer seg. :D 

 

På 7. oktober 2016 at 10:45 AM, Caroline skrev:

Min valp er 5 mnd nå, men har fått gå turer med de voksne noen ganger i uka den siste måneden. Hvis min valp får velge, så er både de voksne hundene og jeg utslitte før henne, rent fysisk. Hun må slites ut mentalt, og blir mye mer sliten av å bare være i et nytt miljø (stevne/valpeshow, trening på nytt sted, spor osv.) en eller flere korte økter, enn bare tur. Hun lærer dog allerede nå at noen dager skjer det overhodet ingenting annet enn lufteturer, mens andre dager blir det kanskje både løpetur og spor eller lydighet etterpå. Hun kan bli litt slitsom hvis hun får to dager på rad med lite aktivitet, men det hjelper jo at de voksne er vant til det, og holder seg rolige innendørs. 

Prøver å variere med turer, lek ute, litt trening osv. Men jeg kan nok bli enda flinkere til å ta henne med på nye steder! Også er det nok lurt som du sier å venne de til at noen dager skjer det mye, og andre dager er rolige. 

Men hun slapper lite av inne, med mindre hun sover. Hun rusler rundt, stjeler ting, prøver å leke med de andre hundene, osv. Jeg leker ikke med henne inne, men hun har gnagebein og tyggeleker som hun får holde på med. Er dette noe som går seg til når hun blir eldre tror dere, at hun kan kose seg og slappe av litt mer?

Jeg har prøvd å gi henne mer mosjon siden sist, men det ser ikke ut som at det gjør så stor forskjell. I går var vi ute i over en time, i tillegg til at hun lekte og herjet med en annen valp. Hun var tydelig sliten, men når vi kom inn ville hun likevel ikke slå seg til ro. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...