Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært med på å sende to hunder til Australia, og det er en skikkelig omfattende prosess. De endrer reglene med jevne mellomrom - det var store endringer mellom han jeg sendte i 2011 og hun som dro i fjor. Så dobbeltsjekk!

Men røft regnet bør en regne seks måneder med forberedelsestid for å reise til Australia med hund som ikke har vært utenlands før, og det er et dyrt karanteneopphold i andre enden.

Slik prosessen var sist:

1) Hunden må være rabiesvaksinert tidligst 90 dager gammel.
2) Blodprøve med godkjente verdier som må taes 180-730 dager før ankomst Australia. Altså må det gå seks måneder fra du tar blodprøva, til du kan dra. Hunden vi sendte i fjor fikk ikke godkjent blodprøve på første forsøk, så da måtte det settes ny vaksine, og ny blodprøve etter en måned, og tilsvarende lang utsettelse på avreise.
3) Hunden har ikke lov til å tilbringe tid i andre land mellom blodprøvetagning for antistoffer til rabies og fram til den kommer til Australia.
4) Tidligst 45 dager før ankomst Australia, skal det tas blodprøve av hunden for å teste mot ehrlichia canis - og minst 21 dager før dette skal hunden ha behandling for utvendig utøy, for eksempel frontline. Blodprøven sendes til Sverige for analyse, og må ha godkjente verdier. Samtidig testes det via blodprøve for brucella canis, leptospirosis og leichmaniosis (og den må på forhånd være vaksinert for dette, hvis det ikke er standard prosedyre i vaksineprogrammet).
5) Australske myndigheter skal ha bekreftelse fra veterinær at hunden er sjekket for utøy for hvert veterinærbesøk, selv om dere er der for helt andre ting.
6) Hunden skal ha to behandlinger mot innvollsorm og andre indre parasitter - siste behandling må taes i løpet av fem dager før ankomst Australia, det må gå minst 14 dager mellom hver behandling, og første behandling kan ikke være eldre enn 45 dager ved ankomst Australia.
7) Innenfor fem dager før ankomst til Australia skal hunden gjennom en klinisk undersøkelse for å bekrefte at den er i stand til å reise, med eget skjema som fylles ut av veterinær.
8) Mattilsynet må bekrefte diverse papirer før du søker om importtillatelse, samt signere papirer på flyplassen ved avreise.
9) Veterinær må fylle ut et hefte på cirka 10-12 sider med signaturer, bekreftelser, blodprøvesvar, datoer og generelt bekrefte alt som er gjort. Dette skal også stå i passet.

Det må søkes om importtillatelse, jeg antar det kan være noe annet om du reiser med hunden selv - men du må søke om å få hunden til landet. Når du har fått tillatelse, kan du søke om preliminær plass på karantenestasjonen - det er ti dager, mer om de oppdager utøy eller andre symptom på hunden når den har ankommet. Med preliminært opphold på plass, kan du sjekke når det går ledig fly, få bekreftet plass, og deretter endelig booke karantenestasjonen. Jeg sendte hund med Trust Cargo, og de trengte også kopi av alle papirer underveis i prosessen, så de vet de ikke sender en hund som kommer i retur fordi noe mangler. Det tok cirka halvannet døgn fra jeg leverte hunden på flyplassen, til den var framme på karantenestasjonen. Men da var det et stopp i Dubai, hvor hunden ble tatt ut av buret og tilbragte natta på karantenestasjonen der, fikk strekke på beina, ble fôret, også videre.

Transport av berner sennenhund og kjøp av flykasse kostet cirka 21.000. Alt av blodprøver, ormekurer, utøybehandlinger, vaksiner, også videre, kom på cirka 6.000. Jeg aner ikke hva karantene i ti dager koster, men det er definert som "bloody expensive". Den første jeg sendte måtte være i karantene i en måned, nå er tiden redusert - men det koster mer nå enn da det var en måned.

Med forbehold om endringer og andre rutiner når du reiser med hunden, men dette er i røffe drag prosessen vi hadde i fjor. Jeg kan finne noen lenker med grundig informasjon og planleggingskalender, om det er aktuelt. Hvis hunden allerede har blodprøve for rabies, og den er gammel nok, så kan hele prosessen gjøres på 45 dager. Hvis ikke må du beregne et halvt år, minst.

Skrevet

Guud for en prosess!! 

For ikke å snakke om andre veien.. En bekjent adopterte en hund fra shelter mens han studerte i Australia som han tok med seg hjem, mener han sa hele prosessen med å få den til Norge kosta ca 40.000..

Skrevet
Akkurat nå, blomst skrev:

Guud for en prosess!! 

For ikke å snakke om andre veien.. En bekjent adopterte en hund fra shelter mens han studerte i Australia som han tok med seg hjem, mener han sa hele prosessen med å få den til Norge kosta ca 40.000..

Mitt inntrykk gjennom mine australske kontakter, er at det er mye lettere for dem å sende hunder ut av landet enn å få dem inn. Det er åpenbart mye transport av hunder til et land som i praksis ikke har noe naboland å reise til for parring og utveksling av blod. Selv å dra til New Zealand er en prosess for dem. Det er stadig vekk europeiske og amerikanske hunder som har gjestevisitt i Australia, og jeg opplever at det er lettere å sende hunden hjem igjen enn å få den til landet. 

Det er også ulike regler for ulike land, avhengig av rabies-status og lignende. Reisen til den første hunden jeg sendte holdt på å bli sabotert fordi det var funn av rabies på en død polarrev på Svalbard da det nærmet seg avreise, og Australia var usikker på om Norge måtte skifte rabies-status - men de landet på å beholde den trygge statusen vi har, og han kunne reise som planlagt. Ellers ville det vært mye mer fuss av forberedelser og et lengre karanteneopphold. Men reglene ble endret på tre år - han kunne dra da han var nesten fem måneder, mens neste hund måtte være minst ni måneder. Så det er vanskeligere å importere valp for australske oppdrettere nå - og det er vanskelig å finne en oppdretter i Europa/USA som vil ha en valp til den er ni-ti måneder for dem.

Skrevet
3 minutter siden, ingerlise skrev:

Takk for svar, prosessen var litt mer omfattende en jeg regnet med. Ikke lett å ville reise rundt i verden  å samtidig ha med hund. 

En annen ting du skal tenke på, er at mange australske importer opplever en lang tilvenningsperiode fordi de kommer til et nytt klima - den første jeg sendte reiste herfra i november, hadde opplevd snø og frost, og kom til en sommer som bare ble varmere og varmere. Så det er en omstillingsperiode for dem, det kan gi uventet røyting som beste konsekvens og apati i varmen som verste konsekvens. Jeg vet mange berneroppdrettere i Australia som legger til rette for sine hunder (de som altså også er født i landet, ikke bare importer) med egne dog-pools, AC, nedkjølte hundegårder og andre tiltak for å hjelpe de gjennom varme somre. 

Hvis jeg skulle reise i Australia for en begrenset periode, tror jeg at jeg ville brukt de 40.000 på en god hundepasser i Norge i stedet.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...