Gå til innhold
Hundesonen.no

prosessen med å ha hund med til australia


ingerlise
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært med på å sende to hunder til Australia, og det er en skikkelig omfattende prosess. De endrer reglene med jevne mellomrom - det var store endringer mellom han jeg sendte i 2011 og hun som dro i fjor. Så dobbeltsjekk!

Men røft regnet bør en regne seks måneder med forberedelsestid for å reise til Australia med hund som ikke har vært utenlands før, og det er et dyrt karanteneopphold i andre enden.

Slik prosessen var sist:

1) Hunden må være rabiesvaksinert tidligst 90 dager gammel.
2) Blodprøve med godkjente verdier som må taes 180-730 dager før ankomst Australia. Altså må det gå seks måneder fra du tar blodprøva, til du kan dra. Hunden vi sendte i fjor fikk ikke godkjent blodprøve på første forsøk, så da måtte det settes ny vaksine, og ny blodprøve etter en måned, og tilsvarende lang utsettelse på avreise.
3) Hunden har ikke lov til å tilbringe tid i andre land mellom blodprøvetagning for antistoffer til rabies og fram til den kommer til Australia.
4) Tidligst 45 dager før ankomst Australia, skal det tas blodprøve av hunden for å teste mot ehrlichia canis - og minst 21 dager før dette skal hunden ha behandling for utvendig utøy, for eksempel frontline. Blodprøven sendes til Sverige for analyse, og må ha godkjente verdier. Samtidig testes det via blodprøve for brucella canis, leptospirosis og leichmaniosis (og den må på forhånd være vaksinert for dette, hvis det ikke er standard prosedyre i vaksineprogrammet).
5) Australske myndigheter skal ha bekreftelse fra veterinær at hunden er sjekket for utøy for hvert veterinærbesøk, selv om dere er der for helt andre ting.
6) Hunden skal ha to behandlinger mot innvollsorm og andre indre parasitter - siste behandling må taes i løpet av fem dager før ankomst Australia, det må gå minst 14 dager mellom hver behandling, og første behandling kan ikke være eldre enn 45 dager ved ankomst Australia.
7) Innenfor fem dager før ankomst til Australia skal hunden gjennom en klinisk undersøkelse for å bekrefte at den er i stand til å reise, med eget skjema som fylles ut av veterinær.
8) Mattilsynet må bekrefte diverse papirer før du søker om importtillatelse, samt signere papirer på flyplassen ved avreise.
9) Veterinær må fylle ut et hefte på cirka 10-12 sider med signaturer, bekreftelser, blodprøvesvar, datoer og generelt bekrefte alt som er gjort. Dette skal også stå i passet.

Det må søkes om importtillatelse, jeg antar det kan være noe annet om du reiser med hunden selv - men du må søke om å få hunden til landet. Når du har fått tillatelse, kan du søke om preliminær plass på karantenestasjonen - det er ti dager, mer om de oppdager utøy eller andre symptom på hunden når den har ankommet. Med preliminært opphold på plass, kan du sjekke når det går ledig fly, få bekreftet plass, og deretter endelig booke karantenestasjonen. Jeg sendte hund med Trust Cargo, og de trengte også kopi av alle papirer underveis i prosessen, så de vet de ikke sender en hund som kommer i retur fordi noe mangler. Det tok cirka halvannet døgn fra jeg leverte hunden på flyplassen, til den var framme på karantenestasjonen. Men da var det et stopp i Dubai, hvor hunden ble tatt ut av buret og tilbragte natta på karantenestasjonen der, fikk strekke på beina, ble fôret, også videre.

Transport av berner sennenhund og kjøp av flykasse kostet cirka 21.000. Alt av blodprøver, ormekurer, utøybehandlinger, vaksiner, også videre, kom på cirka 6.000. Jeg aner ikke hva karantene i ti dager koster, men det er definert som "bloody expensive". Den første jeg sendte måtte være i karantene i en måned, nå er tiden redusert - men det koster mer nå enn da det var en måned.

Med forbehold om endringer og andre rutiner når du reiser med hunden, men dette er i røffe drag prosessen vi hadde i fjor. Jeg kan finne noen lenker med grundig informasjon og planleggingskalender, om det er aktuelt. Hvis hunden allerede har blodprøve for rabies, og den er gammel nok, så kan hele prosessen gjøres på 45 dager. Hvis ikke må du beregne et halvt år, minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, blomst skrev:

Guud for en prosess!! 

For ikke å snakke om andre veien.. En bekjent adopterte en hund fra shelter mens han studerte i Australia som han tok med seg hjem, mener han sa hele prosessen med å få den til Norge kosta ca 40.000..

Mitt inntrykk gjennom mine australske kontakter, er at det er mye lettere for dem å sende hunder ut av landet enn å få dem inn. Det er åpenbart mye transport av hunder til et land som i praksis ikke har noe naboland å reise til for parring og utveksling av blod. Selv å dra til New Zealand er en prosess for dem. Det er stadig vekk europeiske og amerikanske hunder som har gjestevisitt i Australia, og jeg opplever at det er lettere å sende hunden hjem igjen enn å få den til landet. 

Det er også ulike regler for ulike land, avhengig av rabies-status og lignende. Reisen til den første hunden jeg sendte holdt på å bli sabotert fordi det var funn av rabies på en død polarrev på Svalbard da det nærmet seg avreise, og Australia var usikker på om Norge måtte skifte rabies-status - men de landet på å beholde den trygge statusen vi har, og han kunne reise som planlagt. Ellers ville det vært mye mer fuss av forberedelser og et lengre karanteneopphold. Men reglene ble endret på tre år - han kunne dra da han var nesten fem måneder, mens neste hund måtte være minst ni måneder. Så det er vanskeligere å importere valp for australske oppdrettere nå - og det er vanskelig å finne en oppdretter i Europa/USA som vil ha en valp til den er ni-ti måneder for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, ingerlise skrev:

Takk for svar, prosessen var litt mer omfattende en jeg regnet med. Ikke lett å ville reise rundt i verden  å samtidig ha med hund. 

En annen ting du skal tenke på, er at mange australske importer opplever en lang tilvenningsperiode fordi de kommer til et nytt klima - den første jeg sendte reiste herfra i november, hadde opplevd snø og frost, og kom til en sommer som bare ble varmere og varmere. Så det er en omstillingsperiode for dem, det kan gi uventet røyting som beste konsekvens og apati i varmen som verste konsekvens. Jeg vet mange berneroppdrettere i Australia som legger til rette for sine hunder (de som altså også er født i landet, ikke bare importer) med egne dog-pools, AC, nedkjølte hundegårder og andre tiltak for å hjelpe de gjennom varme somre. 

Hvis jeg skulle reise i Australia for en begrenset periode, tror jeg at jeg ville brukt de 40.000 på en god hundepasser i Norge i stedet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...