Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer/rottweiler mix.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Flyttet den hit siden dette er et spørsmål ;) Ang blandingen har jeg ikke vært borti noen, men det vil jo bli en blanding av to relativt skarpe raser med en del vokting. En del schæfere har også en god del usikkerhet, så vet ikke om en sånn mix vil være særlig optimal. Helt kjapt tenkt liksom...

Skrevet

Familien har hatt en schæfer/rottweiler og en 75% rottweiler og 25% schæfer (far og sønn) Dette var helt utrolig fine hunder, rolige og smarte, men regner med at det er veldig individuelt som på alle andre raser/blandinger. De var familie hunder og de passet på småbarna, eldste hunden fant lillesøsteren min da hun en sommer plutselig var borte, han fant henne og vitner fortalte at han først prøvde å dytte henne hjemover, men hun satte seg bare ned, så han leide henne tilslutt hjem etter klærne. Den eldste kunne du bare se på eller nikke på hodet til og han visste hva han skulle gjøre. De var rett og slett bare enestående ;) De gikk aldri på kurs, men var såpass lydige at de var "kjendiser" blandt barna i nærområdet, de fleste kunne navnet på dem. Som 12 åring gikk jeg tur med begge to alene :P og hadde aldri problemer med det. Før det gikk jeg tur med en og en. De var selvsikre og dominante og kunne til tider sloss litt med andre hunder, men det var aldri de som begynte.

Men jeg tror det skal litt til for å finne såpass mentalt gode hunder, og jeg tror ikke den yngste hadde blitt slik han ble uten innflytelse og opplæring fra den eldste.

Tror ikke det er noen sunn blanding p.g.a de forskjellige kroppsbygningene(dyrlegen snakket om noe slik) Den ene hadde forkalkninger i ryggen(i følge dyrlegen var dette en slitasje skade p.g.a rasenes forskjeller i kroppsbygning) og den andre hadde sterk hd og dårlig rygg.

Ble litt rotete skrevet og vet ikke om du fikk noe utav det , men jeg skylder på at det er sent :P

Fant et bilde av dem :P

rockyjethro.jpg

Skrevet

Familien har hatt en schæfer/rottweiler og en 75% rottweiler og 25% schæfer (far og sønn) Dette var helt utrolig fine hunder, rolige og smarte, men regner med at det er veldig individuelt som på alle andre raser/blandinger. De var familie hunder og de passet på småbarna, eldste hunden fant lillesøsteren min da hun en sommer plutselig var borte, han fant henne og vitner fortalte at han først prøvde å dytte henne hjemover, men hun satte seg bare ned, så han leide henne tilslutt hjem etter klærne. Den eldste kunne du bare se på eller nikke på hodet til og han visste hva han skulle gjøre. De var rett og slett bare enestående ;) De gikk aldri på kurs, men var såpass lydige at de var "kjendiser" blandt barna i nærområdet, de fleste kunne navnet på dem. Som 12 åring gikk jeg tur med begge to alene :P og hadde aldri problemer med det. Før det gikk jeg tur med en og en. De var selvsikre og dominante og kunne til tider sloss litt med andre hunder, men det var aldri de som begynte.

Men jeg tror det skal litt til for å finne såpass mentalt gode hunder, og jeg tror ikke den yngste hadde blitt slik han ble uten innflytelse og opplæring fra den eldste.

Tror ikke det er noen sunn blanding p.g.a de forskjellige kroppsbygningene(dyrlegen snakket om noe slik) Den ene hadde forkalkninger i ryggen(i følge dyrlegen var dette en slitasje skade p.g.a rasenes forskjeller i kroppsbygning) og den andre hadde sterk hd og dårlig rygg.

Ble litt rotete skrevet og vet ikke om du fikk noe utav det , men jeg skylder på at det er sent :P

Fant et bilde av dem :P

rockyjethro.jpg

Flotte hunder de to!! Jo,jeg spurte om deres oppfattning og det fikk jeg av deg.. Tusen takk! :P

Skrevet

I sin tid var denne blandingen en av dem som Svensk Kennelklubb gikk ut og advarte mot, i en tid da det var "inne" å mikse raser bevisst. Årsaken var at dersom ikke dette ble bra, så kunne det bli veldig ille.

Men disse to rasene har en slags vesensforskjell som ifølge SKK var et poeng å følge med på: Schäfere FLEST reagerer ganske raskt og kan være nokså "busete". Men de gjør det av usikkerhet, og legger ikke så stor tyngde ned i det. Rottweileren er motsatt, en god rottweiler skal være nesten "treig" i reaksjonen til sammenligning - altså reagere langt seinere på provokasjoner eller skumle ting. Men da reagerer de generelt med større tyngde enn gjennomsnittsschäferen.

Hvis du da har uflaks, så risikerer man å få hunder som reagerer ganske raskt - og med stor tyngde... DET er ingen lett håndfull. Og siden man aldri vet hva blandingshunder vil arve, så blir dette et lotto der "taperloddet" kanskje kan bli mindre festlig - mens "vinnerloddet" kan bli tilsvarende bra, som en fortalte her før.

Men en grunnregel er jo at jo likere raser - ikke utseende, men REAKSJON og ADFERD, jo bedre. Krysse fuglehunder med fuglehunder, gjeterhunder med gjeterhunder etc.

Som ALLTID kommer det jo an på foreldredyrenes gemytt også. Men helt ærlig.... har man en god schäfer og en god rottweiler, så spørs det om ikke de - ved bevisste parringer - heller ville bli brukt på rasefrender, for å sikre optimalt resultat. MIN erfaring med folk som lager fikse blandinger, er at de gjerne har mindre kunnskap og realisme enn GODE oppdrettere av de samme rasene - men mye begeistring.

Skrevet

I sin tid var denne blandingen en av dem som Svensk Kennelklubb gikk ut og advarte mot, i en tid da det var "inne" å mikse raser bevisst. Årsaken var at dersom ikke dette ble bra, så kunne det bli veldig ille.

Men disse to rasene har en slags vesensforskjell som ifølge SKK var et poeng å følge med på: Schäfere FLEST reagerer ganske raskt og kan være nokså "busete". Men de gjør det av usikkerhet, og legger ikke så stor tyngde ned i det. Rottweileren er motsatt, en god rottweiler skal være nesten "treig" i reaksjonen til sammenligning - altså reagere langt seinere på provokasjoner eller skumle ting. Men da reagerer de generelt med større tyngde enn gjennomsnittsschäferen.

Hvis du da har uflaks, så risikerer man å få hunder som reagerer ganske raskt - og med stor tyngde... DET er ingen lett håndfull. Og siden man aldri vet hva blandingshunder vil arve, så blir dette et lotto der "taperloddet" kanskje kan bli mindre festlig - mens "vinnerloddet" kan bli tilsvarende bra, som en fortalte her før.

Men en grunnregel er jo at jo likere raser - ikke utseende, men REAKSJON og ADFERD, jo bedre. Krysse fuglehunder med fuglehunder, gjeterhunder med gjeterhunder etc.

Som ALLTID kommer det jo an på foreldredyrenes gemytt også. Men helt ærlig.... har man en god schäfer og en god rottweiler, så spørs det om ikke de - ved bevisste parringer - heller ville bli brukt på rasefrender, for å sikre optimalt resultat. MIN erfaring med folk som lager fikse blandinger, er at de gjerne har mindre kunnskap og realisme enn GODE oppdrettere av de samme rasene - men mye begeistring.

Hmm.. Takk for flott innspill! Det var forsåvidt ganske logisk:)

Skrevet

Jeg har en rottweiler/schäfer mix :P

Hun er en flott hund og veldig rolig.

Hun har masse muskler og er veldig sterk, så det er ikke hvem som helst som kan kontrollere henne på tur, men det er vel heller ikke alle som kommer lenger enn øverst i veien med henne før hun vil hjem igjen(ekstremt mammadalt :rolleyes:). Hun er også veldig voktende og liker å varsle når det kommer folk på besøk, og hun er vel ikke den som ønsker hvem som helst velkommen(hadde en kommando "Passe hus", som hun tok veldig seiøst)

Lettlært er hun også og hun elsker å få oppgaver, selv om hun ikke er like ivrig som før.

Hun er ganske nervøs og blir helt fra seg hvis det tordner eller hvis det det er store smell ute(les: raketter).

Lisa er glad i barn av den rolige typen og jeg har vel alltid vært god venn med henne, selv om hun kunne være litt sær ovenfor søsknene mine(de var ganske voldsomme)

Hun er også ganske sær ovenfor andre hunder(veldig dårlig sosialisering) og skyter rygg og viser tenner hvis de kommer for nærme, noe som er veldig synd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...