Schæfer/rottweiler mix.

[Ulvinne]

Noen her som har hatt/har en slik blanding? Noen som i så fall vil fortelle meg litt?

[vipsen]

Flyttet den hit siden dette er et spørsmål Ang blandingen har jeg ikke vært borti noen, men det vil jo bli en blanding av to relativt skarpe raser med en del vokting. En del schæfere har også en god del usikkerhet, så vet ikke om en sånn mix vil være særlig optimal. Helt kjapt tenkt liksom...

[Rabalder]

Familien har hatt en schæfer/rottweiler og en 75% rottweiler og 25% schæfer (far og sønn) Dette var helt utrolig fine hunder, rolige og smarte, men regner med at det er veldig individuelt som på alle andre raser/blandinger. De var familie hunder og de passet på småbarna, eldste hunden fant lillesøsteren min da hun en sommer plutselig var borte, han fant henne og vitner fortalte at han først prøvde å dytte henne hjemover, men hun satte seg bare ned, så han leide henne tilslutt hjem etter klærne. Den eldste kunne du bare se på eller nikke på hodet til og han visste hva han skulle gjøre. De var rett og slett bare enestående De gikk aldri på kurs, men var såpass lydige at de var "kjendiser" blandt barna i nærområdet, de fleste kunne navnet på dem. Som 12 åring gikk jeg tur med begge to alene og hadde aldri problemer med det. Før det gikk jeg tur med en og en. De var selvsikre og dominante og kunne til tider sloss litt med andre hunder, men det var aldri de som begynte.

Men jeg tror det skal litt til for å finne såpass mentalt gode hunder, og jeg tror ikke den yngste hadde blitt slik han ble uten innflytelse og opplæring fra den eldste.

Tror ikke det er noen sunn blanding p.g.a de forskjellige kroppsbygningene(dyrlegen snakket om noe slik) Den ene hadde forkalkninger i ryggen(i følge dyrlegen var dette en slitasje skade p.g.a rasenes forskjeller i kroppsbygning) og den andre hadde sterk hd og dårlig rygg.

Ble litt rotete skrevet og vet ikke om du fikk noe utav det , men jeg skylder på at det er sent

Fant et bilde av dem

[Ulvinne]

Familien har hatt en schæfer/rottweiler og en 75% rottweiler og 25% schæfer (far og sønn) Dette var helt utrolig fine hunder, rolige og smarte, men regner med at det er veldig individuelt som på alle andre raser/blandinger. De var familie hunder og de passet på småbarna, eldste hunden fant lillesøsteren min da hun en sommer plutselig var borte, han fant henne og vitner fortalte at han først prøvde å dytte henne hjemover, men hun satte seg bare ned, så han leide henne tilslutt hjem etter klærne. Den eldste kunne du bare se på eller nikke på hodet til og han visste hva han skulle gjøre. De var rett og slett bare enestående De gikk aldri på kurs, men var såpass lydige at de var "kjendiser" blandt barna i nærområdet, de fleste kunne navnet på dem. Som 12 åring gikk jeg tur med begge to alene og hadde aldri problemer med det. Før det gikk jeg tur med en og en. De var selvsikre og dominante og kunne til tider sloss litt med andre hunder, men det var aldri de som begynte.

Men jeg tror det skal litt til for å finne såpass mentalt gode hunder, og jeg tror ikke den yngste hadde blitt slik han ble uten innflytelse og opplæring fra den eldste.

Tror ikke det er noen sunn blanding p.g.a de forskjellige kroppsbygningene(dyrlegen snakket om noe slik) Den ene hadde forkalkninger i ryggen(i følge dyrlegen var dette en slitasje skade p.g.a rasenes forskjeller i kroppsbygning) og den andre hadde sterk hd og dårlig rygg.

Ble litt rotete skrevet og vet ikke om du fikk noe utav det , men jeg skylder på at det er sent

Fant et bilde av dem

Flotte hunder de to!! Jo,jeg spurte om deres oppfattning og det fikk jeg av deg.. Tusen takk!

[akela]

I sin tid var denne blandingen en av dem som Svensk Kennelklubb gikk ut og advarte mot, i en tid da det var "inne" å mikse raser bevisst. Årsaken var at dersom ikke dette ble bra, så kunne det bli veldig ille.

Men disse to rasene har en slags vesensforskjell som ifølge SKK var et poeng å følge med på: Schäfere FLEST reagerer ganske raskt og kan være nokså "busete". Men de gjør det av usikkerhet, og legger ikke så stor tyngde ned i det. Rottweileren er motsatt, en god rottweiler skal være nesten "treig" i reaksjonen til sammenligning - altså reagere langt seinere på provokasjoner eller skumle ting. Men da reagerer de generelt med større tyngde enn gjennomsnittsschäferen.

Hvis du da har uflaks, så risikerer man å få hunder som reagerer ganske raskt - og med stor tyngde... DET er ingen lett håndfull. Og siden man aldri vet hva blandingshunder vil arve, så blir dette et lotto der "taperloddet" kanskje kan bli mindre festlig - mens "vinnerloddet" kan bli tilsvarende bra, som en fortalte her før.

Men en grunnregel er jo at jo likere raser - ikke utseende, men REAKSJON og ADFERD, jo bedre. Krysse fuglehunder med fuglehunder, gjeterhunder med gjeterhunder etc.

Som ALLTID kommer det jo an på foreldredyrenes gemytt også. Men helt ærlig.... har man en god schäfer og en god rottweiler, så spørs det om ikke de - ved bevisste parringer - heller ville bli brukt på rasefrender, for å sikre optimalt resultat. MIN erfaring med folk som lager fikse blandinger, er at de gjerne har mindre kunnskap og realisme enn GODE oppdrettere av de samme rasene - men mye begeistring.

[Ulvinne]

I sin tid var denne blandingen en av dem som Svensk Kennelklubb gikk ut og advarte mot, i en tid da det var "inne" å mikse raser bevisst. Årsaken var at dersom ikke dette ble bra, så kunne det bli veldig ille.

Men disse to rasene har en slags vesensforskjell som ifølge SKK var et poeng å følge med på: Schäfere FLEST reagerer ganske raskt og kan være nokså "busete". Men de gjør det av usikkerhet, og legger ikke så stor tyngde ned i det. Rottweileren er motsatt, en god rottweiler skal være nesten "treig" i reaksjonen til sammenligning - altså reagere langt seinere på provokasjoner eller skumle ting. Men da reagerer de generelt med større tyngde enn gjennomsnittsschäferen.

Hvis du da har uflaks, så risikerer man å få hunder som reagerer ganske raskt - og med stor tyngde... DET er ingen lett håndfull. Og siden man aldri vet hva blandingshunder vil arve, så blir dette et lotto der "taperloddet" kanskje kan bli mindre festlig - mens "vinnerloddet" kan bli tilsvarende bra, som en fortalte her før.

Men en grunnregel er jo at jo likere raser - ikke utseende, men REAKSJON og ADFERD, jo bedre. Krysse fuglehunder med fuglehunder, gjeterhunder med gjeterhunder etc.

Som ALLTID kommer det jo an på foreldredyrenes gemytt også. Men helt ærlig.... har man en god schäfer og en god rottweiler, så spørs det om ikke de - ved bevisste parringer - heller ville bli brukt på rasefrender, for å sikre optimalt resultat. MIN erfaring med folk som lager fikse blandinger, er at de gjerne har mindre kunnskap og realisme enn GODE oppdrettere av de samme rasene - men mye begeistring.

Hmm.. Takk for flott innspill! Det var forsåvidt ganske logisk:)

[M.J]

Jeg har en rottweiler/schäfer mix

Hun er en flott hund og veldig rolig.

Hun har masse muskler og er veldig sterk, så det er ikke hvem som helst som kan kontrollere henne på tur, men det er vel heller ikke alle som kommer lenger enn øverst i veien med henne før hun vil hjem igjen(ekstremt mammadalt ). Hun er også veldig voktende og liker å varsle når det kommer folk på besøk, og hun er vel ikke den som ønsker hvem som helst velkommen(hadde en kommando "Passe hus", som hun tok veldig seiøst)

Lettlært er hun også og hun elsker å få oppgaver, selv om hun ikke er like ivrig som før.

Hun er ganske nervøs og blir helt fra seg hvis det tordner eller hvis det det er store smell ute(les: raketter).

Lisa er glad i barn av den rolige typen og jeg har vel alltid vært god venn med henne, selv om hun kunne være litt sær ovenfor søsknene mine(de var ganske voldsomme)

Hun er også ganske sær ovenfor andre hunder(veldig dårlig sosialisering) og skyter rygg og viser tenner hvis de kommer for nærme, noe som er veldig synd.