Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp livredd for moren min


Maddepadde
 Share

Recommended Posts

Mens jeg var på jobb i da passte moren og brødrene mine på min 12 uker gamle valp. Når jeg kom hjem var han livredd for moren min; han skalv som et blad, prøvde å rømme, peip, og la på ørene og så 'uskyldig' ut:icon_cry: Nå er han redd bare han hører stemmen eller skoene hennes og prøver å finne et sted å gjemme seg. Han har vært en veldig modig, folkekjær, og hatt god selvtillit helt siden jeg fikk han. Dette er første gang jeg har sett han redd på de 4 ukene jeg har hatt han. Hun sier det eneste som har hendt er at når hun prøvde å få tak i han for å løfte han opp løp han å kræsjet i bordet og begynte å hyle og skrike. Jeg tror ikke det er sant (jeg tror hun tok fatt i nakkeskinn eller hale når hun skulle fange han), men uansett hva som har skjedd hva kan jeg gjøre med det? Jeg vil ikke at han nå skal bli vettskremt for noen han bor sammen med eller generelt folk i høye hæler osv. Skikkelig fortvilet og har så vondt av han. Er så redd dette kommer til å endre han og hvordan han utvikler seg:no: Hva kan jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville ikke gjort noen ting jeg. Vær normal rundt moren din, gå gjerne turer sammen. La det skje positive ting rundt moren din, men ikke lag en sak av det. Med en gang du eller hun begynner å bli superpositiv og prøver å gjøre alt bra, blir han skeptisk og alt blir mye værre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...