Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfasthet


Petra

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

Nå gjelder det ikke livet å avle videre på min hund, jeg er helt fornøyd med henne som hun er :) Jeg har imidlertid forhørt meg med flere vetrinærer om dette med K-test og svarene er entydige; K-test har ingenting å si, flere av schäferhundene som glatt går gjennom en skuddtest kan være så skarpe at de bare skulle vært sendt til de evige jaktmarker.

Skuddreddhet er ikke så arvelig, miljø har også veldig mye og si og det at redsel for skudd kan trenes bort hos de fleste hunder illustrerer dette. Jeg kunne også, som så veldig mange andre trent hunden min til å bli vant med skudd og bestått en evt. test, er da hunden en helt annen?

Hva vet en vetrinær om K-test? Og hva har Skudd med skarphet hos hund å gjøre?

Skrevet

Hva vet en vetrinær om K-test? Og hva har Skudd med skarphet hos hund å gjøre?

Ikke så mye nødvendigvis, men en vetrinær ser jo hvilken hunder som er i helsemessig dårlig stand og hvem som ikke er det. Men vetrinærer vet jo ikke så mye om hunder... :)

Vetrinærene ser jo at det kommer "flotte" avlshunder som har bestått alle tester og all ting, men som svikter totalt oppe i toppen til tross for alle tester, og går det jo an å lure på om sånne tester har noe for seg til en hver tid.

Mentaltester er vel og bra, men som sagt det gjør at godt avlsmaterialet går til spille når alle avlshunder på død og liv ikke må reagere "feil" på et skudd.

Skrevet

Yngvil (fra Canis) har en hjemmeside hvor hun har lagt ut noen videosnutter fra sin hunds Korad (noe tilsvarende FA i norge).

http://www.yngvil.com/?page_id=384

Scroll litt ned på siden og se linkene til de ulike momentene. Spennende saker, synes jeg :icon_redface:

Jeg testet ikke min hund på grunn av avlsplaner. Syns bare det at adferd og språk hos hund er så spennende og ville gjerne se min hund i aksjon. Dessverre var jeg så nervøs at jeg ikke husker alle detaljer (skulle gjort som Yngvil og festet det til teip :wub:

Heldigvis for meg var samboer med, og han fikk med seg mer enn hva jeg gjorde, hehe

Guest Jonna
Skrevet

Ikke så mye nødvendigvis, men en vetrinær ser jo hvilken hunder som er i helsemessig dårlig stand og hvem som ikke er det. Men vetrinærer vet jo ikke så mye om hunder... :icon_redface:

Vetrinærene ser jo at det kommer "flotte" avlshunder som har bestått alle tester og all ting, men som svikter totalt oppe i toppen til tross for alle tester, og går det jo an å lure på om sånne tester har noe for seg til en hver tid.

Mentaltester er vel og bra, men som sagt det gjør at godt avlsmaterialet går til spille når alle avlshunder på død og liv ikke må reagere "feil" på et skudd.

Vell om du finner er seriøs oppdretter som kun ser på skudd prøven ved valg av avlsdyr, da syns ikke jeg det er så seriøst.

For det første så syns jeg selv K-testen er ubrukelig som avlsmål pga det forteller ingenting om dyret som helhet så kort som den er (dette er min personlige mening) Det er umulig å lese noe ut av dem få momentene. Noen man kan med f.eks MH eller FA.

Når man velger avldyr så ser man på en helhet, da ser man på hele kullet til feks hannhunden, ikke bare individet.

Men jeg ser forsatt ikke hvordan en vet. kan klage på skarphet på hund. Selv den mest stabile hund kan bli "skarpe" inne hos dem, det vet jeg etter å ha jobbet som vet.assistent. Etter noen smerte fulle runder hos vet. så vil dem fleste hunder ikke mer.

Når du sier vetrinæren ser flotte avlshunder med haug av tittler som er syke som tipper jeg det er snakk om Schäfer? Det fins faktisk flere brukshunder enn det...

Skrevet

Vell om du finner er seriøs oppdretter som kun ser på skudd prøven ved valg av avlsdyr, da syns ikke jeg det er så seriøst.

For det første så syns jeg selv K-testen er ubrukelig som avlsmål pga det forteller ingenting om dyret som helhet så kort som den er (dette er min personlige mening) Det er umulig å lese noe ut av dem få momentene. Noen man kan med f.eks MH eller FA.

Når man velger avldyr så ser man på en helhet, da ser man på hele kullet til feks hannhunden, ikke bare individet.

Men jeg ser forsatt ikke hvordan en vet. kan klage på skarphet på hund. Selv den mest stabile hund kan bli "skarpe" inne hos dem, det vet jeg etter å ha jobbet som vet.assistent. Etter noen smerte fulle runder hos vet. så vil dem fleste hunder ikke mer.

Når du sier vetrinæren ser flotte avlshunder med haug av tittler som er syke som tipper jeg det er snakk om Schäfer? Det fins faktisk flere brukshunder enn det...

Jeg har i hvert fall aldri hatt en hund som har utagert mot vetrinæren, selv om hunden har hatt ubehaglige opplevelser på vet.kontoret tidligere. Og ja jeg snakker om schäfer er ikke det kanskje relevant siden dette er en mye benyttet brukshund og den mest populære rasen i dette landet (for ikke å snakke om resten av verden). Du sier jo selv at K-testen er ubrukelig som avlsmål. Schäferne er som sagt nødt til å bestå en K-test for å kunne brukes i avl, i det hele tatt alle titlene en hund enten bør eller må oppnå for å kunne bli egnet avlsmateriale, det gjør jo at genmaterialet reduseres betraktlig, og genetisk mangfold er jo faktisk viktig for å unngå diverse sykdommer. Har hatt 6 schäfere hos meg de siste årene og kun en av dem var egnet avlsmaterialet, med bestått karaktertest, IPO-trent og hele pakken, men hunden var jo aggressiv som f***. De 5 andre bikkjene hadde prima gemytt.

Skrevet

Nå kjenner jeg at jeg blir litt irritert..... Nå er vel ikke en vanlig veterinær noen ekspert hverken på oppdrett, genetikk eller - ikke minst - adferd. At du lar en slik kunnskapsløs veterinær råde deg til om DU skal sette valper på din hund, sier meg at dette ikke høres særlig bra ut. Sorry, men det er MER enn nok hunder i verden, og for få gode oppdrettere som KAN dette med avl og mentalitet, til at det trengs flere som ikke kan det...

Det er også ganske amatørmessig å sette så ulike verdier opp mot hverandre, at jeg nesten må anta at du ikke kan noe særlig om NOEN mentaltester. Det er kanskje en god skole for deg å gå, siden du uttaler deg så glatt om dette - å faktisk LÆRE litt mer om dette, og se det i praksis?

Det burde være ELEMENTÆRT for noen som funderer på å starte schäferhundoppdrett. Det STORE problemet, ifølge det svenske Brukshundsportforbundet, er USIKRE hunder - og hunder som ikke passerer tester er gjerne usikre. At noen velger å trene på skudd eller andre elementer sier at også de er useriøse, de lurer seg selv og fremtidige valpekjøpere.

Det er nok dårlige schäferoppdrettere som avler på ikke bra hunder, derfor er det mye tvilsomt på markedet. De er villig til å hoppe bukk over mentalitet, eller la "bare" k-tester avgjøre - der mer seriøse oppdrettere vet hva som må til, nemlig ærlighet og realisme i forhold til en flott brukshundrase som nå begynner å bli så veik at de fremstår nettopp som "skarpe" - som er et uttrykk for dårlige nerver. At du har vært borti noen ræva omplasseringshunder, er det noe "bevis" for din sak?

Har du sett ORDENTLIGE schäferhunder, så er ikke det noen utagerende, gneldrende pyser - det er stabile, stødige hunder som ikke lar seg skremme av så mye. Og nettopp disse hundene er de gode brukshundene, som både er skuddfaste, tester bra etc. DE burde være idealet, ikke noen "stueschäfere" som blir påkjent av lyder de i mange årtier har vært avlet for å tåle.

Nei, hjem og lære leksa di.... før du gir råd til andre.

Skrevet

Nå kjenner jeg at jeg blir litt irritert..... Nå er vel ikke en vanlig veterinær noen ekspert hverken på oppdrett, genetikk eller - ikke minst - adferd. At du lar en slik kunnskapsløs veterinær råde deg til om DU skal sette valper på din hund, sier meg at dette ikke høres særlig bra ut. Sorry, men det er MER enn nok hunder i verden, og for få gode oppdrettere som KAN dette med avl og mentalitet, til at det trengs flere som ikke kan det...

Slapp av, jeg har verken tenkt å starte schäferoppdrett eller gi råd til andre. Har jeg forresten skrevet noe om at vetrinæren har rådet meg til å avle på min egen hund?

Synes det er helt topp med slike tester på mange måter, men må jo innrømme at det har lite for seg når veldig mange trener hunden sin på forhånd når hunden skal opp til f.eks. K-test. Det kunne jo jeg også gjort, og bestått, men dette betyr ikke all verden for meg så da får det heller være for min del.

I utgangspunktet mente jeg bare å si at jeg skjønner ikke poenget med en test man kan trene på, og gjør man ikke dette kan en risikere at hunden ikke kan avles videre på.

Det hadde vel ikke vært noe særlig interresant om jeg skulle beskrevet omplasseringshunder under dette tema, hunder som omplasseres er jo kjent for å gjerne ha litt atferdsproblemer (noe jeg imidlertid bare har vært borti et par ganger).

Du trenger heller ikke å påstå noe du ikke har peiling på, hvor mange og hva slags schäferhunder jeg har vært borti f.eks. for det vet du ingenting om. Så hvis du tror at jeg bare har møtt på gneldrebikkjer og nervevrak så må du tro om igjen.

Skrevet

Du avslører jo deg selv, når du viser slik kunnskapsløshet og tar det som utgangspunkt. Hvordan en hund oppfører seg hos veterinær kan LIKE MYE ha med veterinæren å gjøre, eller med hundens tidligere erfaringer hos veterinær, som det har med hunden å gjøre.

Jeg ville faktisk si at en hund som blir helt myk og ettergiven hos en dyrlege ikke høres ut som rare brukshunden.... De gir opp, de tør ikke protestere mot vonde ting, er det noen "god attest" i seg selv hos en hund som skal tåle litt - som for eksempel en tjenestehund?

Mine hunder, av andre raser, er fullstendig håndterbare og tåler alt, så lenge JEG er der og gir beskjed om at "nå må vi gjøre dette". Men de er ikke tilnærmelsesvis så håndterlige for andre... ikke så lenge jeg ikke er der, og det skjer noe (etterpå er noe annet, da elskes de høyt av alle dyrepleierne).

Nå, det var en liten avsporing.... bare for å spinne videre på det tullet ditt om hunders adferd hos veterinær...

Og det er typisk at det er folk som har dårlige hunder mentalt selv, på et eller flere områder - der jeg velger, i likhet med mange som er langt, langt dyktigere enn meg - anser skuddfasthet for å være en del. En skuddredd hund er for meg ingen god hund, ikke med tanke på avl og IKKE MED TANKE PÅ HVERDAGSLIV heller.

Hvor mange selskapshundavlede hunder har jeg sett være mentale vrak med årenes løp, når det smeller i en lydpotte eller det kjører en motorsykkel forbi? Eller som begynner å følge med lysglimt på himmelen i skremt påvente av at det skal komme et smell? Mens jeg med den superskuddfaste hunden aldri behøver å tenke etter det engang, fordi dette takles - uansett, og uten at den vører det, selv ute på nyttårsaften. Og sånn var faktisk de gamle hundene våre også... vi bodde ved en plass der det ble skutt opp fyrverkeri, og de åtte-ni hundene som vokste opp og bodde der reagerte ikke på det.

Kanskje det blir flere veikere og dårligere hunder, fordi de unnskyldes i alle bauger og kanter?

På en bekjents rase er det i noen fløyer av oppdretterne motstand mot å teste for skudd. "Ikke nødvendig, dette er gjeterhunder". Men de seriøse tar MH-tester, og bruker det som det redskap det skal være - noe man ikke trener på, annet enn normal miljøtrening som alle valper bør gjennom. De som trener for å bestå lurer seg selv - å bruke det som "bevis" på hvor dårlige testene er, sier vel mye om at det finnes andre som også er ganske dumme og lurer seg selv når det gjelder gemytt og arvbarhet...

Og avler man på skuddberørte hunder, bør man da også sørge for å advare for det? Si til eierne at "nei, dere må bo landlig til - moren til denne hunden tåler ikke mange smell, og man vet at dette er ganske nedarvbart"?

Nei, det er bra du ikke har tenkt å avle på en hund du vet er skuddberørt - og jeg tror neppe at oppdretteren din ville likt det heller; ikke når de vel satser på å ha et så bra avlsmateriale med hunder som faktisk består denslags selv.

Men som sagt: Prøv å lær litt mer, du - om mentalitet, arvbarhet, vitsen med tester og så videre, så skal du se at du vil skjønne litt mer om HVORFOR man tester for eksempel MH etc. For eksempel www.genetica.se. Ellers blir det goddagmann-økseskaft, å drive med slike diskusjoner som dette.

Skrevet

Du avslører jo deg selv, når du viser slik kunnskapsløshet og tar det som utgangspunkt. Hvordan en hund oppfører seg hos veterinær kan LIKE MYE ha med veterinæren å gjøre, eller med hundens tidligere erfaringer hos veterinær, som det har med hunden å gjøre.

Jeg ville faktisk si at en hund som blir helt myk og ettergiven hos en dyrlege ikke høres ut som rare brukshunden.... De gir opp, de tør ikke protestere mot vonde ting, er det noen "god attest" i seg selv hos en hund som skal tåle litt - som for eksempel en tjenestehund?

Mine hunder, av andre raser, er fullstendig håndterbare og tåler alt, så lenge JEG er der og gir beskjed om at "nå må vi gjøre dette". Men de er ikke tilnærmelsesvis så håndterlige for andre... ikke så lenge jeg ikke er der, og det skjer noe (etterpå er noe annet, da elskes de høyt av alle dyrepleierne).

Nå, det var en liten avsporing.... bare for å spinne videre på det tullet ditt om hunders adferd hos veterinær...

Og det er typisk at det er folk som har dårlige hunder mentalt selv, på et eller flere områder - der jeg velger, i likhet med mange som er langt, langt dyktigere enn meg - anser skuddfasthet for å være en del. En skuddredd hund er for meg ingen god hund, ikke med tanke på avl og IKKE MED TANKE PÅ HVERDAGSLIV heller.

Hvor mange selskapshundavlede hunder har jeg sett være mentale vrak med årenes løp, når det smeller i en lydpotte eller det kjører en motorsykkel forbi? Eller som begynner å følge med lysglimt på himmelen i skremt påvente av at det skal komme et smell? Mens jeg med den superskuddfaste hunden aldri behøver å tenke etter det engang, fordi dette takles - uansett, og uten at den vører det, selv ute på nyttårsaften. Og sånn var faktisk de gamle hundene våre også... vi bodde ved en plass der det ble skutt opp fyrverkeri, og de åtte-ni hundene som vokste opp og bodde der reagerte ikke på det.

Kanskje det blir flere veikere og dårligere hunder, fordi de unnskyldes i alle bauger og kanter?

På en bekjents rase er det i noen fløyer av oppdretterne motstand mot å teste for skudd. "Ikke nødvendig, dette er gjeterhunder". Men de seriøse tar MH-tester, og bruker det som det redskap det skal være - noe man ikke trener på, annet enn normal miljøtrening som alle valper bør gjennom. De som trener for å bestå lurer seg selv - å bruke det som "bevis" på hvor dårlige testene er, sier vel mye om at det finnes andre som også er ganske dumme og lurer seg selv når det gjelder gemytt og arvbarhet...

Og avler man på skuddberørte hunder, bør man da også sørge for å advare for det? Si til eierne at "nei, dere må bo landlig til - moren til denne hunden tåler ikke mange smell, og man vet at dette er ganske nedarvbart"?

Nei, det er bra du ikke har tenkt å avle på en hund du vet er skuddberørt - og jeg tror neppe at oppdretteren din ville likt det heller; ikke når de vel satser på å ha et så bra avlsmateriale med hunder som faktisk består denslags selv.

Men som sagt: Prøv å lær litt mer, du - om mentalitet, arvbarhet, vitsen med tester og så videre, så skal du se at du vil skjønne litt mer om HVORFOR man tester for eksempel MH etc. For eksempel www.genetica.se. Ellers blir det goddagmann-økseskaft, å drive med slike diskusjoner som dette.

Ok, jeg stilte meg bare litt kritisk til at skuddfasthet er en del av K-testen når det går an å trene hunden til å bestå, og mange gjør dette. Legger ikke ut i det lange og det breie hvor dårlige slike tester er.

Nevnte tilfeldigvis hva vetrinærer ofte mener fordi jeg trodde det var relevant, men det var det visst ikke, og det beklager jeg virkelig.

Du trenger forresten ikke å uttale deg om hvordan min hund oppfører seg for det vet du ikke, bare fordi hun ikke knurrer på og glefser etter vetrinæren så betyr det ikke at hun er DET vraket som finner seg i alt, og hun er forresten ikke skuddredd, for en sånn hund har jeg hatt og det er faktisk en veldig stor forskjell. Min nåværende hund har aldri reagert på smell og høye lyder (og vi bor i byen) så jeg ble faktisk ganske overrasket over at hun ikke bestod testen. Så du trenger ikke å fortelle meg hvilken kunnskapsløs, dårlig og dum hundeeier jeg er som kan finne på å stille spørsmål ved enkelte tester. En sak har alltid flere sider.

Vil også si at jeg har hatt hunder som ikke var skuddredde, men den aller beste hunden jeg har hatt var nettopp skuddredd, altså i dine øyne en dårlig hund...

Skrevet

Du uttaler deg da i hytt og pine til nå å innrømme at du ikke kan noe særlig om tester. Legger i vei om skarphet, hvilke hunder som "veterinærene" mener burde vært sendt til de evige jaktmarker, og underdriver aktivt hvilken betydning i hverdagen det har for en hund å tåle smell og lyder. Les om igjen det jeg skrev om belastning som kan øke, som er avhengig av andre faktorer, og se om det går inn på nå :angry:

Jeg gjentar meg selv; sjekk ut steder som genetica.se etc, og se hvilken STOR betydning både gode tester har for god avl. Mye bra lesning å bruke tiden på... kan jeg love deg.

Jeg blåser i hvordan du er som hundeeier, det bekymrer meg da ikke?

Men når du legger i vei om arvbarhet, og hvor "lite dette betyr" og slikt, så kunne jo noen ta deg alvorlig vettu når de leser her inne. Og det er altfor mange som altfor lett setter valper på hunder som er "dårlige", uansett hvilke definisjon man bruker. DÉT er det jeg er opptatt av... konsekvensene videre, for nye eiere og hunder.

Skrevet

Min nåværende hund har aldri reagert på smell og høye lyder (og vi bor i byen) så jeg ble faktisk ganske overrasket over at hun ikke bestod testen. Så du trenger ikke å fortelle meg hvilken kunnskapsløs, dårlig og dum hundeeier jeg er som kan finne på å stille spørsmål ved enkelte tester. En sak har alltid flere sider.

Vil også si at jeg har hatt hunder som ikke var skuddredde, men den aller beste hunden jeg har hatt var nettopp skuddredd, altså i dine øyne en dårlig hund...

Skuddtesten på en slik mentaltest kommer alltid til slutt - og det er selvsagt en hensikt med det, og mange hundeeiere får seg nok en overraskelse når hunden reagerer på skuddet - noen den kanskje ikke har gjort før, i enkeltsituasjoner der skudd har forekommet. Det at hunden reagerer på skuddet, kan være et tegn på at den ikke har greid å avreagere på de andre momentene i testen, at den faktisk har blitt mer og mer usikker gjennom testen fordi momentene den har gjennomgått faktisk har påvirket hunden og den har ikke greid å bli ferdig med det. Når hunden da på slutten blir utsatt for et skudd, er den allerede så påvirket av de øvrige momentene i testen at skuddet utløser en - for eier - overraskende reaksjon.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...