Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfasthet


Petra

Recommended Posts

Guest Jonna

Nå gjelder det ikke livet å avle videre på min hund, jeg er helt fornøyd med henne som hun er :) Jeg har imidlertid forhørt meg med flere vetrinærer om dette med K-test og svarene er entydige; K-test har ingenting å si, flere av schäferhundene som glatt går gjennom en skuddtest kan være så skarpe at de bare skulle vært sendt til de evige jaktmarker.

Skuddreddhet er ikke så arvelig, miljø har også veldig mye og si og det at redsel for skudd kan trenes bort hos de fleste hunder illustrerer dette. Jeg kunne også, som så veldig mange andre trent hunden min til å bli vant med skudd og bestått en evt. test, er da hunden en helt annen?

Hva vet en vetrinær om K-test? Og hva har Skudd med skarphet hos hund å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet en vetrinær om K-test? Og hva har Skudd med skarphet hos hund å gjøre?

Ikke så mye nødvendigvis, men en vetrinær ser jo hvilken hunder som er i helsemessig dårlig stand og hvem som ikke er det. Men vetrinærer vet jo ikke så mye om hunder... :)

Vetrinærene ser jo at det kommer "flotte" avlshunder som har bestått alle tester og all ting, men som svikter totalt oppe i toppen til tross for alle tester, og går det jo an å lure på om sånne tester har noe for seg til en hver tid.

Mentaltester er vel og bra, men som sagt det gjør at godt avlsmaterialet går til spille når alle avlshunder på død og liv ikke må reagere "feil" på et skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngvil (fra Canis) har en hjemmeside hvor hun har lagt ut noen videosnutter fra sin hunds Korad (noe tilsvarende FA i norge).

http://www.yngvil.com/?page_id=384

Scroll litt ned på siden og se linkene til de ulike momentene. Spennende saker, synes jeg :icon_redface:

Jeg testet ikke min hund på grunn av avlsplaner. Syns bare det at adferd og språk hos hund er så spennende og ville gjerne se min hund i aksjon. Dessverre var jeg så nervøs at jeg ikke husker alle detaljer (skulle gjort som Yngvil og festet det til teip :wub:

Heldigvis for meg var samboer med, og han fikk med seg mer enn hva jeg gjorde, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ikke så mye nødvendigvis, men en vetrinær ser jo hvilken hunder som er i helsemessig dårlig stand og hvem som ikke er det. Men vetrinærer vet jo ikke så mye om hunder... :icon_redface:

Vetrinærene ser jo at det kommer "flotte" avlshunder som har bestått alle tester og all ting, men som svikter totalt oppe i toppen til tross for alle tester, og går det jo an å lure på om sånne tester har noe for seg til en hver tid.

Mentaltester er vel og bra, men som sagt det gjør at godt avlsmaterialet går til spille når alle avlshunder på død og liv ikke må reagere "feil" på et skudd.

Vell om du finner er seriøs oppdretter som kun ser på skudd prøven ved valg av avlsdyr, da syns ikke jeg det er så seriøst.

For det første så syns jeg selv K-testen er ubrukelig som avlsmål pga det forteller ingenting om dyret som helhet så kort som den er (dette er min personlige mening) Det er umulig å lese noe ut av dem få momentene. Noen man kan med f.eks MH eller FA.

Når man velger avldyr så ser man på en helhet, da ser man på hele kullet til feks hannhunden, ikke bare individet.

Men jeg ser forsatt ikke hvordan en vet. kan klage på skarphet på hund. Selv den mest stabile hund kan bli "skarpe" inne hos dem, det vet jeg etter å ha jobbet som vet.assistent. Etter noen smerte fulle runder hos vet. så vil dem fleste hunder ikke mer.

Når du sier vetrinæren ser flotte avlshunder med haug av tittler som er syke som tipper jeg det er snakk om Schäfer? Det fins faktisk flere brukshunder enn det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell om du finner er seriøs oppdretter som kun ser på skudd prøven ved valg av avlsdyr, da syns ikke jeg det er så seriøst.

For det første så syns jeg selv K-testen er ubrukelig som avlsmål pga det forteller ingenting om dyret som helhet så kort som den er (dette er min personlige mening) Det er umulig å lese noe ut av dem få momentene. Noen man kan med f.eks MH eller FA.

Når man velger avldyr så ser man på en helhet, da ser man på hele kullet til feks hannhunden, ikke bare individet.

Men jeg ser forsatt ikke hvordan en vet. kan klage på skarphet på hund. Selv den mest stabile hund kan bli "skarpe" inne hos dem, det vet jeg etter å ha jobbet som vet.assistent. Etter noen smerte fulle runder hos vet. så vil dem fleste hunder ikke mer.

Når du sier vetrinæren ser flotte avlshunder med haug av tittler som er syke som tipper jeg det er snakk om Schäfer? Det fins faktisk flere brukshunder enn det...

Jeg har i hvert fall aldri hatt en hund som har utagert mot vetrinæren, selv om hunden har hatt ubehaglige opplevelser på vet.kontoret tidligere. Og ja jeg snakker om schäfer er ikke det kanskje relevant siden dette er en mye benyttet brukshund og den mest populære rasen i dette landet (for ikke å snakke om resten av verden). Du sier jo selv at K-testen er ubrukelig som avlsmål. Schäferne er som sagt nødt til å bestå en K-test for å kunne brukes i avl, i det hele tatt alle titlene en hund enten bør eller må oppnå for å kunne bli egnet avlsmateriale, det gjør jo at genmaterialet reduseres betraktlig, og genetisk mangfold er jo faktisk viktig for å unngå diverse sykdommer. Har hatt 6 schäfere hos meg de siste årene og kun en av dem var egnet avlsmaterialet, med bestått karaktertest, IPO-trent og hele pakken, men hunden var jo aggressiv som f***. De 5 andre bikkjene hadde prima gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg blir litt irritert..... Nå er vel ikke en vanlig veterinær noen ekspert hverken på oppdrett, genetikk eller - ikke minst - adferd. At du lar en slik kunnskapsløs veterinær råde deg til om DU skal sette valper på din hund, sier meg at dette ikke høres særlig bra ut. Sorry, men det er MER enn nok hunder i verden, og for få gode oppdrettere som KAN dette med avl og mentalitet, til at det trengs flere som ikke kan det...

Det er også ganske amatørmessig å sette så ulike verdier opp mot hverandre, at jeg nesten må anta at du ikke kan noe særlig om NOEN mentaltester. Det er kanskje en god skole for deg å gå, siden du uttaler deg så glatt om dette - å faktisk LÆRE litt mer om dette, og se det i praksis?

Det burde være ELEMENTÆRT for noen som funderer på å starte schäferhundoppdrett. Det STORE problemet, ifølge det svenske Brukshundsportforbundet, er USIKRE hunder - og hunder som ikke passerer tester er gjerne usikre. At noen velger å trene på skudd eller andre elementer sier at også de er useriøse, de lurer seg selv og fremtidige valpekjøpere.

Det er nok dårlige schäferoppdrettere som avler på ikke bra hunder, derfor er det mye tvilsomt på markedet. De er villig til å hoppe bukk over mentalitet, eller la "bare" k-tester avgjøre - der mer seriøse oppdrettere vet hva som må til, nemlig ærlighet og realisme i forhold til en flott brukshundrase som nå begynner å bli så veik at de fremstår nettopp som "skarpe" - som er et uttrykk for dårlige nerver. At du har vært borti noen ræva omplasseringshunder, er det noe "bevis" for din sak?

Har du sett ORDENTLIGE schäferhunder, så er ikke det noen utagerende, gneldrende pyser - det er stabile, stødige hunder som ikke lar seg skremme av så mye. Og nettopp disse hundene er de gode brukshundene, som både er skuddfaste, tester bra etc. DE burde være idealet, ikke noen "stueschäfere" som blir påkjent av lyder de i mange årtier har vært avlet for å tåle.

Nei, hjem og lære leksa di.... før du gir råd til andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg blir litt irritert..... Nå er vel ikke en vanlig veterinær noen ekspert hverken på oppdrett, genetikk eller - ikke minst - adferd. At du lar en slik kunnskapsløs veterinær råde deg til om DU skal sette valper på din hund, sier meg at dette ikke høres særlig bra ut. Sorry, men det er MER enn nok hunder i verden, og for få gode oppdrettere som KAN dette med avl og mentalitet, til at det trengs flere som ikke kan det...

Slapp av, jeg har verken tenkt å starte schäferoppdrett eller gi råd til andre. Har jeg forresten skrevet noe om at vetrinæren har rådet meg til å avle på min egen hund?

Synes det er helt topp med slike tester på mange måter, men må jo innrømme at det har lite for seg når veldig mange trener hunden sin på forhånd når hunden skal opp til f.eks. K-test. Det kunne jo jeg også gjort, og bestått, men dette betyr ikke all verden for meg så da får det heller være for min del.

I utgangspunktet mente jeg bare å si at jeg skjønner ikke poenget med en test man kan trene på, og gjør man ikke dette kan en risikere at hunden ikke kan avles videre på.

Det hadde vel ikke vært noe særlig interresant om jeg skulle beskrevet omplasseringshunder under dette tema, hunder som omplasseres er jo kjent for å gjerne ha litt atferdsproblemer (noe jeg imidlertid bare har vært borti et par ganger).

Du trenger heller ikke å påstå noe du ikke har peiling på, hvor mange og hva slags schäferhunder jeg har vært borti f.eks. for det vet du ingenting om. Så hvis du tror at jeg bare har møtt på gneldrebikkjer og nervevrak så må du tro om igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du avslører jo deg selv, når du viser slik kunnskapsløshet og tar det som utgangspunkt. Hvordan en hund oppfører seg hos veterinær kan LIKE MYE ha med veterinæren å gjøre, eller med hundens tidligere erfaringer hos veterinær, som det har med hunden å gjøre.

Jeg ville faktisk si at en hund som blir helt myk og ettergiven hos en dyrlege ikke høres ut som rare brukshunden.... De gir opp, de tør ikke protestere mot vonde ting, er det noen "god attest" i seg selv hos en hund som skal tåle litt - som for eksempel en tjenestehund?

Mine hunder, av andre raser, er fullstendig håndterbare og tåler alt, så lenge JEG er der og gir beskjed om at "nå må vi gjøre dette". Men de er ikke tilnærmelsesvis så håndterlige for andre... ikke så lenge jeg ikke er der, og det skjer noe (etterpå er noe annet, da elskes de høyt av alle dyrepleierne).

Nå, det var en liten avsporing.... bare for å spinne videre på det tullet ditt om hunders adferd hos veterinær...

Og det er typisk at det er folk som har dårlige hunder mentalt selv, på et eller flere områder - der jeg velger, i likhet med mange som er langt, langt dyktigere enn meg - anser skuddfasthet for å være en del. En skuddredd hund er for meg ingen god hund, ikke med tanke på avl og IKKE MED TANKE PÅ HVERDAGSLIV heller.

Hvor mange selskapshundavlede hunder har jeg sett være mentale vrak med årenes løp, når det smeller i en lydpotte eller det kjører en motorsykkel forbi? Eller som begynner å følge med lysglimt på himmelen i skremt påvente av at det skal komme et smell? Mens jeg med den superskuddfaste hunden aldri behøver å tenke etter det engang, fordi dette takles - uansett, og uten at den vører det, selv ute på nyttårsaften. Og sånn var faktisk de gamle hundene våre også... vi bodde ved en plass der det ble skutt opp fyrverkeri, og de åtte-ni hundene som vokste opp og bodde der reagerte ikke på det.

Kanskje det blir flere veikere og dårligere hunder, fordi de unnskyldes i alle bauger og kanter?

På en bekjents rase er det i noen fløyer av oppdretterne motstand mot å teste for skudd. "Ikke nødvendig, dette er gjeterhunder". Men de seriøse tar MH-tester, og bruker det som det redskap det skal være - noe man ikke trener på, annet enn normal miljøtrening som alle valper bør gjennom. De som trener for å bestå lurer seg selv - å bruke det som "bevis" på hvor dårlige testene er, sier vel mye om at det finnes andre som også er ganske dumme og lurer seg selv når det gjelder gemytt og arvbarhet...

Og avler man på skuddberørte hunder, bør man da også sørge for å advare for det? Si til eierne at "nei, dere må bo landlig til - moren til denne hunden tåler ikke mange smell, og man vet at dette er ganske nedarvbart"?

Nei, det er bra du ikke har tenkt å avle på en hund du vet er skuddberørt - og jeg tror neppe at oppdretteren din ville likt det heller; ikke når de vel satser på å ha et så bra avlsmateriale med hunder som faktisk består denslags selv.

Men som sagt: Prøv å lær litt mer, du - om mentalitet, arvbarhet, vitsen med tester og så videre, så skal du se at du vil skjønne litt mer om HVORFOR man tester for eksempel MH etc. For eksempel www.genetica.se. Ellers blir det goddagmann-økseskaft, å drive med slike diskusjoner som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du avslører jo deg selv, når du viser slik kunnskapsløshet og tar det som utgangspunkt. Hvordan en hund oppfører seg hos veterinær kan LIKE MYE ha med veterinæren å gjøre, eller med hundens tidligere erfaringer hos veterinær, som det har med hunden å gjøre.

Jeg ville faktisk si at en hund som blir helt myk og ettergiven hos en dyrlege ikke høres ut som rare brukshunden.... De gir opp, de tør ikke protestere mot vonde ting, er det noen "god attest" i seg selv hos en hund som skal tåle litt - som for eksempel en tjenestehund?

Mine hunder, av andre raser, er fullstendig håndterbare og tåler alt, så lenge JEG er der og gir beskjed om at "nå må vi gjøre dette". Men de er ikke tilnærmelsesvis så håndterlige for andre... ikke så lenge jeg ikke er der, og det skjer noe (etterpå er noe annet, da elskes de høyt av alle dyrepleierne).

Nå, det var en liten avsporing.... bare for å spinne videre på det tullet ditt om hunders adferd hos veterinær...

Og det er typisk at det er folk som har dårlige hunder mentalt selv, på et eller flere områder - der jeg velger, i likhet med mange som er langt, langt dyktigere enn meg - anser skuddfasthet for å være en del. En skuddredd hund er for meg ingen god hund, ikke med tanke på avl og IKKE MED TANKE PÅ HVERDAGSLIV heller.

Hvor mange selskapshundavlede hunder har jeg sett være mentale vrak med årenes løp, når det smeller i en lydpotte eller det kjører en motorsykkel forbi? Eller som begynner å følge med lysglimt på himmelen i skremt påvente av at det skal komme et smell? Mens jeg med den superskuddfaste hunden aldri behøver å tenke etter det engang, fordi dette takles - uansett, og uten at den vører det, selv ute på nyttårsaften. Og sånn var faktisk de gamle hundene våre også... vi bodde ved en plass der det ble skutt opp fyrverkeri, og de åtte-ni hundene som vokste opp og bodde der reagerte ikke på det.

Kanskje det blir flere veikere og dårligere hunder, fordi de unnskyldes i alle bauger og kanter?

På en bekjents rase er det i noen fløyer av oppdretterne motstand mot å teste for skudd. "Ikke nødvendig, dette er gjeterhunder". Men de seriøse tar MH-tester, og bruker det som det redskap det skal være - noe man ikke trener på, annet enn normal miljøtrening som alle valper bør gjennom. De som trener for å bestå lurer seg selv - å bruke det som "bevis" på hvor dårlige testene er, sier vel mye om at det finnes andre som også er ganske dumme og lurer seg selv når det gjelder gemytt og arvbarhet...

Og avler man på skuddberørte hunder, bør man da også sørge for å advare for det? Si til eierne at "nei, dere må bo landlig til - moren til denne hunden tåler ikke mange smell, og man vet at dette er ganske nedarvbart"?

Nei, det er bra du ikke har tenkt å avle på en hund du vet er skuddberørt - og jeg tror neppe at oppdretteren din ville likt det heller; ikke når de vel satser på å ha et så bra avlsmateriale med hunder som faktisk består denslags selv.

Men som sagt: Prøv å lær litt mer, du - om mentalitet, arvbarhet, vitsen med tester og så videre, så skal du se at du vil skjønne litt mer om HVORFOR man tester for eksempel MH etc. For eksempel www.genetica.se. Ellers blir det goddagmann-økseskaft, å drive med slike diskusjoner som dette.

Ok, jeg stilte meg bare litt kritisk til at skuddfasthet er en del av K-testen når det går an å trene hunden til å bestå, og mange gjør dette. Legger ikke ut i det lange og det breie hvor dårlige slike tester er.

Nevnte tilfeldigvis hva vetrinærer ofte mener fordi jeg trodde det var relevant, men det var det visst ikke, og det beklager jeg virkelig.

Du trenger forresten ikke å uttale deg om hvordan min hund oppfører seg for det vet du ikke, bare fordi hun ikke knurrer på og glefser etter vetrinæren så betyr det ikke at hun er DET vraket som finner seg i alt, og hun er forresten ikke skuddredd, for en sånn hund har jeg hatt og det er faktisk en veldig stor forskjell. Min nåværende hund har aldri reagert på smell og høye lyder (og vi bor i byen) så jeg ble faktisk ganske overrasket over at hun ikke bestod testen. Så du trenger ikke å fortelle meg hvilken kunnskapsløs, dårlig og dum hundeeier jeg er som kan finne på å stille spørsmål ved enkelte tester. En sak har alltid flere sider.

Vil også si at jeg har hatt hunder som ikke var skuddredde, men den aller beste hunden jeg har hatt var nettopp skuddredd, altså i dine øyne en dårlig hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du uttaler deg da i hytt og pine til nå å innrømme at du ikke kan noe særlig om tester. Legger i vei om skarphet, hvilke hunder som "veterinærene" mener burde vært sendt til de evige jaktmarker, og underdriver aktivt hvilken betydning i hverdagen det har for en hund å tåle smell og lyder. Les om igjen det jeg skrev om belastning som kan øke, som er avhengig av andre faktorer, og se om det går inn på nå :angry:

Jeg gjentar meg selv; sjekk ut steder som genetica.se etc, og se hvilken STOR betydning både gode tester har for god avl. Mye bra lesning å bruke tiden på... kan jeg love deg.

Jeg blåser i hvordan du er som hundeeier, det bekymrer meg da ikke?

Men når du legger i vei om arvbarhet, og hvor "lite dette betyr" og slikt, så kunne jo noen ta deg alvorlig vettu når de leser her inne. Og det er altfor mange som altfor lett setter valper på hunder som er "dårlige", uansett hvilke definisjon man bruker. DÉT er det jeg er opptatt av... konsekvensene videre, for nye eiere og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende hund har aldri reagert på smell og høye lyder (og vi bor i byen) så jeg ble faktisk ganske overrasket over at hun ikke bestod testen. Så du trenger ikke å fortelle meg hvilken kunnskapsløs, dårlig og dum hundeeier jeg er som kan finne på å stille spørsmål ved enkelte tester. En sak har alltid flere sider.

Vil også si at jeg har hatt hunder som ikke var skuddredde, men den aller beste hunden jeg har hatt var nettopp skuddredd, altså i dine øyne en dårlig hund...

Skuddtesten på en slik mentaltest kommer alltid til slutt - og det er selvsagt en hensikt med det, og mange hundeeiere får seg nok en overraskelse når hunden reagerer på skuddet - noen den kanskje ikke har gjort før, i enkeltsituasjoner der skudd har forekommet. Det at hunden reagerer på skuddet, kan være et tegn på at den ikke har greid å avreagere på de andre momentene i testen, at den faktisk har blitt mer og mer usikker gjennom testen fordi momentene den har gjennomgått faktisk har påvirket hunden og den har ikke greid å bli ferdig med det. Når hunden da på slutten blir utsatt for et skudd, er den allerede så påvirket av de øvrige momentene i testen at skuddet utløser en - for eier - overraskende reaksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...