Hund som angriper katt

[Helianthus]

På 1/3/2016, 1:43:09, SAGA skrev:

Ja, hvis han merker at vi er sinte og oppfører oss truende. "Vanlige" korrigeringer går fint, så lenge det bare brukes stemme. Han elsker å trene triks og lydighet. Men her brukes jo for det meste bare stemmen og kroppsspråket er jo heller ikke truende.
Vi sliter jo generelt med at han gjør utfall mot oss om vi er så uheldig å tråkke på ham eller lugge ham når han gres. Finnes ikke noe klynknog pip her. Her er det fullt angrep med masse lyd. Men han biter ikke, kun utfall. Men ikke noe ålreit.  Skjer heldigvis ikke oftd. Hadde han vært større, hadde jeg ikke tort å ha ham, tror jeg. Drømmer om en kosehund...
 

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter 

[SAGA]

1 time siden, Helianthus skrev:

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter 

Jeg har ikke inntrykk av at det er synd på ham. Mulig det høres ut som om vi ikke gjør annet enn å løpe rundt og kjefte på ham, men det er ikke tilfelle.Han får masse positiv oppmerksomhet, tur og lek. Det er ingen små barn som løper rundt og lager uro for ham heller. Det største problemet vi har, er katta og det at han utagerer på oss hvis han føler seg truet eller noe er ubehagelig. Han tør ikke å ta andre katter som sier fra. Da holder han avstand.  

Han er ikke nervøs av seg sånn ellers. Han kan settes igjen overalt uten et kny eller tegn til stress. Bilen, hotellrom etc. Bråker ikke eller ødelegger ting. Han avreagerer fort når det gjelder andre ting. Han har vært med overalt, tatt fly og vært i de fleste settinger. Ikke noe problem. Så han er faktisk ganske miljøsterk sånn sett. Og fordelen med at han ikke er spesielt sosial, er at han ikke bryr seg en døyt om folk vi treffer ute. Går rett forbi.

Jeg har absolutt ønsket bikkja dit pepper`n gror mer enn èn gang. Føler meg så sinnsykt misslykka. Alt jeg drømte om var en liten hund som kunne være med overalt og som vi kunne kose oss med. Jeg føler at vi aldri har fått sjansen til å  få noen kjemi mellom oss, siden han ikke er så sosial av seg. Man får liksom litt mer feeling med bikkja om man kan kose og klappe litt på den. Og klappe litt får vi jo lov til, da, men ikke mye. Hender jeg tar ham på fanget for å kose litt, men det holder liksom bare et par minutter. Han merker sikkert at jeg er skuffa over ham noen ganger:(.

[Guest Klematis]

Jeg synes det høres ut som at det vil være en ide å kontakte en atferdsterapeut.

[SAGA]

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

[Helianthus]

1 time siden, SAGA skrev:

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

En konsultasjon høres veldig fornuftig ut Og så må du jo vurdere hvor viktig det er for dere, hunden og katten å finne ut av dette i forhold til kostnader. Det høres jo ut som dere har det ganske slitsomt nå.

Hund i fokus/Nina Haaland er i ganske riktig område for deg. Hun er flink og du trenger ikke å være redd for å få feil type råd. 
https://www.facebook.com/hundifokus/?fref=ts

[Guest Klematis]

Jeg kan også anbefale Nina Haaland/Hund i fokus.

Ja, det koster litt, men er det ikke verdt det for å finne ut av denne situasjonen?

Jeg har ikke angret et sekund på at jeg involverte Nina i vår situasjon. Det var verdt hver krone.