Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som angriper katt


SAGA
 Share

Recommended Posts

På 1/3/2016, 1:43:09, SAGA skrev:

Ja, hvis han merker at vi er sinte og oppfører oss truende. "Vanlige" korrigeringer går fint, så lenge det bare brukes stemme. Han elsker å trene triks og lydighet. Men her brukes jo for det meste bare stemmen og kroppsspråket er jo heller ikke truende.
Vi sliter jo generelt med at han gjør utfall mot oss om vi er så uheldig å tråkke på ham eller lugge ham når han gres. Finnes ikke noe klynknog pip her. Her er det fullt angrep med masse lyd. Men han biter ikke, kun utfall. Men ikke noe ålreit.  Skjer heldigvis ikke oftd. Hadde han vært større, hadde jeg ikke tort å ha ham, tror jeg. Drømmer om en kosehund...
 

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Helianthus skrev:

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå.

Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig.

Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter :hug:

Jeg har ikke inntrykk av at det er synd på ham. Mulig det høres ut som om vi ikke gjør annet enn å løpe rundt og kjefte på ham, men det er ikke tilfelle.Han får masse positiv oppmerksomhet, tur og lek. Det er ingen små barn som løper rundt og lager uro for ham heller. Det største problemet vi har, er katta og det at han utagerer på oss hvis han føler seg truet eller noe er ubehagelig. Han tør ikke å ta andre katter som sier fra. Da holder han avstand.  

Han er ikke nervøs av seg sånn ellers. Han kan settes igjen overalt uten et kny eller tegn til stress. Bilen, hotellrom etc. Bråker ikke eller ødelegger ting. Han avreagerer fort når det gjelder andre ting. Han har vært med overalt, tatt fly og vært i de fleste settinger. Ikke noe problem. Så han er faktisk ganske miljøsterk sånn sett. Og fordelen med at han ikke er spesielt sosial, er at han ikke bryr seg en døyt om folk vi treffer ute. Går rett forbi.

Jeg har absolutt ønsket bikkja dit pepper`n gror mer enn èn gang. Føler meg så sinnsykt misslykka. Alt jeg drømte om var en liten hund som kunne være med overalt og som vi kunne kose oss med. Jeg føler at vi aldri har fått sjansen til å  få noen kjemi mellom oss, siden han ikke er så sosial av seg. Man får liksom litt mer feeling med bikkja om man kan kose og klappe litt på den. Og klappe litt får vi jo lov til, da, men ikke mye. Hender jeg tar ham på fanget for å kose litt, men det holder liksom bare et par minutter. Han merker sikkert at jeg er skuffa over ham noen ganger:(.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SAGA skrev:

Adferdsterapeut skal helt klart vurderes sterkt. Men det er så mange der ute med forskjellige metoder og synspunkter. Og er det ikke sinnsykt dyrt? Tror nok neppe sambo går med på å bruke haugevis av penger på det. Han syns generelt at hunder er litt dumme:(

Men syns det bør være verdt å prøve en konsultasjon i hvert fall.

Er det noen som har tips til en flink person i Asker / Drammens området?

En konsultasjon høres veldig fornuftig ut :) Og så må du jo vurdere hvor viktig det er for dere, hunden og katten å finne ut av dette i forhold til kostnader. Det høres jo ut som dere har det ganske slitsomt nå.

Hund i fokus/Nina Haaland er i ganske riktig område for deg. Hun er flink og du trenger ikke å være redd for å få feil type råd. 
https://www.facebook.com/hundifokus/?fref=ts

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg kan også anbefale Nina Haaland/Hund i fokus.

Ja, det koster litt, men er det ikke verdt det for å finne ut av denne situasjonen?

Jeg har ikke angret et sekund på at jeg involverte Nina i vår situasjon. Det var verdt hver krone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...