Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund åt på ryggen til levende reinskalv


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Det er slett ikke uvanlig at hund tar rein. Skjer hvert år. Som noen allerede har påpekt her er hunden i bunn og grunn et rovdyr. At folk ikke har hørt om det før skyldes vel enkelt og greit at ikke alt kommer i avisene.

Trenger ikke være dårlig kondisjon/skader i det hele tatt som er årsaken heller, uten at jeg med det skal mene noe om denne saken, her er det jo ingen som vet hva som skjedde.

Når det gjelder påstanden som ble servert lenger oppe her på bakgrunn av et google-søk, om at kalver flest dør av matmangel, vil jeg bare si at det er IKKE tilfelle.

Jeg kan bare anta at google-søket genererte treff på nyhetssaker fra et par år tilbake, som omhandlet en rapport fra forskning på nettopp rovdyrtap og årsaker til dette. Medier i nord (saken bredte seg etterhvert også sørover) slo stort opp at de fleste rein dør av matmangel. Problemet var bare at det var ikke akkurat det rapporten konkluderte med.. En eller annen smart journalist hadde bare klart å lese den slik. Saken var så blitt spredt fra avis til avis av journalistene. To av forskerne bak rapporten gikk ut i Nord-Norges største avis med et leserinnlegg i etterkant av dette, hvor de sa klart ifra at deres rapport ikke sier at flesteparten av dyrene sulter ihjel (som førstesidene den gang sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder påstanden som ble servert lenger oppe her på bakgrunn av et google-søk, om at kalver flest dør av matmangel, vil jeg bare si at det er IKKE tilfelle.

Jeg kan bare anta at google-søket genererte treff på nyhetssaker fra et par år tilbake, som omhandlet en rapport fra forskning på nettopp rovdyrtap og årsaker til dette. Medier i nord (saken bredte seg etterhvert også sørover) slo stort opp at de fleste rein dør av matmangel. Problemet var bare at det var ikke akkurat det rapporten konkluderte med.. En eller annen smart journalist hadde bare klart å lese den slik. Saken var så blitt spredt fra avis til avis av journalistene. To av forskerne bak rapporten gikk ut i Nord-Norges største avis med et leserinnlegg i etterkant av dette, hvor de sa klart ifra at deres rapport ikke sier at flesteparten av dyrene sulter ihjel (som førstesidene den gang sa).

Bønder hevder hovedårsaken er rovdyr, mens forskning sier at matmangel er hovedårsaken. Det skal ikke mye til for å forstå at også antall rovdyrtatte rein vil gå opp når det er matmangel - det er lettere å få tak i svake dyr. Så det vil i perioder med matmangel bli tatt dyr som ikke ville blitt tatt om det ikke hadde vært matmangel.

Finn gjerne link til det leserinnlegget?

Jeg finner nemlig ingen andre enn reinbønder som motsier det som står i forskningsrapporten.

For mange rein på beitene i Finnmark gir mange små og svake dyr som lett blir tatt av rovdyr.

- Arbeidet vårt bekrefter at tapet av rein til rovdyr i Finnmark i stor grad består av dyr som det er grunn til å tro ellers ville dødd av sult, sier Torkild Tveraa, seniorforsker i NINA.

Hvis rovdyr primært tar dyr som er svekket av sult eller andre forhold og som er forventet å dø uansett, er dette i litteraturen referert til som kompensatorisk tap. Tap av dyr til rovvilt som ellers ville ha overlevd refereres til som additivt.

Økende reintetthet over de siste ti årene har resultert i større konkurranse om matressursene. Økende konkurranse har ført til et økende vekttap gjennom vinteren og et påfølgende økt behov for å gjenvinne kroppsreservene gjennom sommeren. Dette medfører at en økende andel av simlene prioriterer sin egen vektutvikling framfor produksjon av kalv. Dette gjør seg spesielt gjeldende i år med sen sommer og lav planteproduktivitet.

http://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/1954

Rapporten konkluderer klart med at det er sult og dårlig kondisjon hos reinen som er hovedårsak til den høye dødeligheten.

– Rovdyr utgjør en liten trussel mot reinen. Så enkelt er det. da vi begynte med forskningen vår i Finnmark, var vi rimelig sikre på at rovdyr var årsaken til de store tapene. Nå kan vi slå fast at det ikke er tilfelle, sier Tveraa til DN.

http://www.nordlys.no/nyheter/article6723804.ece

En ny rapport slår imidlertid fast at de aller fleste rein dør av matmangel og sult, ikke av rovdyrangrep.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) sier erstatningsordningene for reineiere nå må gjennomgås grundig.

– Rapporten viser veldig klart de utfordringene reindriftsnæringen står overfor. At truselen går langt utover rovvilt, fremstår som soleklart, sier Solhjell, som sammen med landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått presentert hovedfunnene i rapporten. Det er fylkesmennene i reinbeiteområdene som står for saksbehandling og utbetaling av rovdyrerstatningene, men det øverste ansvaret ligger i Miljøverndepartementet."

Det samme året ble det søkt om erstatning for 43 200 tamrein, mens det ble gitt erstatning for rundt 10 700 rein. Totalt var det bare dokumentert 512 rovviltskader på tamrein dette året.

Det er rundt 200 000 tamrein i Norge.

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2013/06/21/matmangel-og-sult-tar-livet-av-reinen

Her er forøvrig utdrag fra en litt eldre rapport (fant ikke den nye i farta), som bekrefter det samme:

Det generelle bildet synes være: Vintre med store

snømengder reduserer simlens tilgang på beite og

dermed også simlevektene. Dette resulterer i store

tap på grunn av sult og øker også tapet til rovdyr. Når

snømengden er mer moderat, er tilgangen på beite

bedre og simlene mister mindre vekt i løpet av vinte-

ren.

Resultatene fra vårt studie belyser hvordan rovdyrta-

pene er relatert til simlenes størrelse, samt beitefor-

holdene gjennom vinteren. Etter den snørike vinteren

2000 var simlene som mistet kalvene sine utenfor

innhegningen ikke av forskjellig størrelse fra dem som

mistet kalvene sine innenfor innhegningen, i et miljø

fritt for rovdyr. Dette antyder at kalvene som døde

utenfor innhegningen ville omkommet også uten rov-

dyr tilstede.

Reinkalver kan være en viktig del av dietten til rovdyr i

år hvor reinen er underernært og svak, men basert på

våre resultater synes ikke dette å være tilfelle i år når

reinen er i godt hold. I slike år må rovdyrene sannsyn-

ligvis i større grad basere seg på andre byttedyr slik

som f. eks. smågnagere og hare (Boutin et al. 1995,

Landa et al. 1997, Kauhala and Helle 2000).

Dette tyder på at reinkalvene er mest sårbare overfor

rovdyr i dårlige år. I slik år

er det imidlertid svake

simler som mister svake kalver med begrenset mulig-

het for å leve opp. I år med bedre tilgang på beite

vinterstid er reinen mindre utsatt for rovdyrangrep.

Dyrene som blir drept av rovdyr i disse årene ville

imidlertid mest sannsynlig hatt store sjanser for å leve

opp dersom det ikke hadde vært rovdyr i området.

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/774.pdf

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...