Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund åt på ryggen til levende reinskalv


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Det er slett ikke uvanlig at hund tar rein. Skjer hvert år. Som noen allerede har påpekt her er hunden i bunn og grunn et rovdyr. At folk ikke har hørt om det før skyldes vel enkelt og greit at ikke alt kommer i avisene.

Trenger ikke være dårlig kondisjon/skader i det hele tatt som er årsaken heller, uten at jeg med det skal mene noe om denne saken, her er det jo ingen som vet hva som skjedde.

Når det gjelder påstanden som ble servert lenger oppe her på bakgrunn av et google-søk, om at kalver flest dør av matmangel, vil jeg bare si at det er IKKE tilfelle.

Jeg kan bare anta at google-søket genererte treff på nyhetssaker fra et par år tilbake, som omhandlet en rapport fra forskning på nettopp rovdyrtap og årsaker til dette. Medier i nord (saken bredte seg etterhvert også sørover) slo stort opp at de fleste rein dør av matmangel. Problemet var bare at det var ikke akkurat det rapporten konkluderte med.. En eller annen smart journalist hadde bare klart å lese den slik. Saken var så blitt spredt fra avis til avis av journalistene. To av forskerne bak rapporten gikk ut i Nord-Norges største avis med et leserinnlegg i etterkant av dette, hvor de sa klart ifra at deres rapport ikke sier at flesteparten av dyrene sulter ihjel (som førstesidene den gang sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder påstanden som ble servert lenger oppe her på bakgrunn av et google-søk, om at kalver flest dør av matmangel, vil jeg bare si at det er IKKE tilfelle.

Jeg kan bare anta at google-søket genererte treff på nyhetssaker fra et par år tilbake, som omhandlet en rapport fra forskning på nettopp rovdyrtap og årsaker til dette. Medier i nord (saken bredte seg etterhvert også sørover) slo stort opp at de fleste rein dør av matmangel. Problemet var bare at det var ikke akkurat det rapporten konkluderte med.. En eller annen smart journalist hadde bare klart å lese den slik. Saken var så blitt spredt fra avis til avis av journalistene. To av forskerne bak rapporten gikk ut i Nord-Norges største avis med et leserinnlegg i etterkant av dette, hvor de sa klart ifra at deres rapport ikke sier at flesteparten av dyrene sulter ihjel (som førstesidene den gang sa).

Bønder hevder hovedårsaken er rovdyr, mens forskning sier at matmangel er hovedårsaken. Det skal ikke mye til for å forstå at også antall rovdyrtatte rein vil gå opp når det er matmangel - det er lettere å få tak i svake dyr. Så det vil i perioder med matmangel bli tatt dyr som ikke ville blitt tatt om det ikke hadde vært matmangel.

Finn gjerne link til det leserinnlegget?

Jeg finner nemlig ingen andre enn reinbønder som motsier det som står i forskningsrapporten.

For mange rein på beitene i Finnmark gir mange små og svake dyr som lett blir tatt av rovdyr.

- Arbeidet vårt bekrefter at tapet av rein til rovdyr i Finnmark i stor grad består av dyr som det er grunn til å tro ellers ville dødd av sult, sier Torkild Tveraa, seniorforsker i NINA.

Hvis rovdyr primært tar dyr som er svekket av sult eller andre forhold og som er forventet å dø uansett, er dette i litteraturen referert til som kompensatorisk tap. Tap av dyr til rovvilt som ellers ville ha overlevd refereres til som additivt.

Økende reintetthet over de siste ti årene har resultert i større konkurranse om matressursene. Økende konkurranse har ført til et økende vekttap gjennom vinteren og et påfølgende økt behov for å gjenvinne kroppsreservene gjennom sommeren. Dette medfører at en økende andel av simlene prioriterer sin egen vektutvikling framfor produksjon av kalv. Dette gjør seg spesielt gjeldende i år med sen sommer og lav planteproduktivitet.

http://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/1954

Rapporten konkluderer klart med at det er sult og dårlig kondisjon hos reinen som er hovedårsak til den høye dødeligheten.

– Rovdyr utgjør en liten trussel mot reinen. Så enkelt er det. da vi begynte med forskningen vår i Finnmark, var vi rimelig sikre på at rovdyr var årsaken til de store tapene. Nå kan vi slå fast at det ikke er tilfelle, sier Tveraa til DN.

http://www.nordlys.no/nyheter/article6723804.ece

En ny rapport slår imidlertid fast at de aller fleste rein dør av matmangel og sult, ikke av rovdyrangrep.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) sier erstatningsordningene for reineiere nå må gjennomgås grundig.

– Rapporten viser veldig klart de utfordringene reindriftsnæringen står overfor. At truselen går langt utover rovvilt, fremstår som soleklart, sier Solhjell, som sammen med landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått presentert hovedfunnene i rapporten. Det er fylkesmennene i reinbeiteområdene som står for saksbehandling og utbetaling av rovdyrerstatningene, men det øverste ansvaret ligger i Miljøverndepartementet."

Det samme året ble det søkt om erstatning for 43 200 tamrein, mens det ble gitt erstatning for rundt 10 700 rein. Totalt var det bare dokumentert 512 rovviltskader på tamrein dette året.

Det er rundt 200 000 tamrein i Norge.

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2013/06/21/matmangel-og-sult-tar-livet-av-reinen

Her er forøvrig utdrag fra en litt eldre rapport (fant ikke den nye i farta), som bekrefter det samme:

Det generelle bildet synes være: Vintre med store

snømengder reduserer simlens tilgang på beite og

dermed også simlevektene. Dette resulterer i store

tap på grunn av sult og øker også tapet til rovdyr. Når

snømengden er mer moderat, er tilgangen på beite

bedre og simlene mister mindre vekt i løpet av vinte-

ren.

Resultatene fra vårt studie belyser hvordan rovdyrta-

pene er relatert til simlenes størrelse, samt beitefor-

holdene gjennom vinteren. Etter den snørike vinteren

2000 var simlene som mistet kalvene sine utenfor

innhegningen ikke av forskjellig størrelse fra dem som

mistet kalvene sine innenfor innhegningen, i et miljø

fritt for rovdyr. Dette antyder at kalvene som døde

utenfor innhegningen ville omkommet også uten rov-

dyr tilstede.

Reinkalver kan være en viktig del av dietten til rovdyr i

år hvor reinen er underernært og svak, men basert på

våre resultater synes ikke dette å være tilfelle i år når

reinen er i godt hold. I slike år må rovdyrene sannsyn-

ligvis i større grad basere seg på andre byttedyr slik

som f. eks. smågnagere og hare (Boutin et al. 1995,

Landa et al. 1997, Kauhala and Helle 2000).

Dette tyder på at reinkalvene er mest sårbare overfor

rovdyr i dårlige år. I slik år

er det imidlertid svake

simler som mister svake kalver med begrenset mulig-

het for å leve opp. I år med bedre tilgang på beite

vinterstid er reinen mindre utsatt for rovdyrangrep.

Dyrene som blir drept av rovdyr i disse årene ville

imidlertid mest sannsynlig hatt store sjanser for å leve

opp dersom det ikke hadde vært rovdyr i området.

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/774.pdf

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...