Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg lurte på om noen her har erfaring med ressursforsvar hos sheltie, er det noe som ofte forekommer? Tenker mest på å forsvare mat og eier ovenfor andre hunder.

Og dere som har hatt hund med ressursforsvar, trente dere det vekk, gikk det over av seg selv eller passet dere alltid på å unngå situasjonen?

Skrevet

Jeg har en BC med ressursforsvar. Mye ovenfor mat, en del ovenfor meg og noe når det gjelder leker (hender hvis andre hunder kommer bort mens vi er midt i en lek). Han har blitt litt bedre siden han var mindre, han stivner og småknurrer hvis vi tar på ham mens han spiser, og han jager katten i matsituasjoner. Jeg har fått meg tenner i fingrene et par ganger da han var mindre. Nå er det som sagt bare knurring, så det er noe vi kan leve med. Når det gjelder meg og leker, kan han knurre og flekke tenner mot andre hunder, men han har - ihvertfall hittil - hverken bitt eller skadet noen. Han bare sier ifra at han ikke liker det.
Det vi har gjort er å vise ham at vi ikke er ute etter maten hans ved å aldri ta den (heller tilføre godbiter i skåla når vi går forbi), og ellers bare prøve å la ham være i fred, holde andre dyr unna når han spiser osv.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en med mye ressursforsvar, det har han hatt hele sitt liv, og jeg har ikke noe større håp om at det skal endre seg.

Han har mye egne meninger generelt. Forsvaret er størst overfor maten og soveplassen hans.

Jeg tar ikke på han når han spiser, har han først fått maten, så er den hans, og da får han ha den helt i fred. Samme med tyggebein o.l. Jeg vet at han begynner å knurre hvis jeg tar på han da, så da lar vi være det.

Jeg lar han ligge i fred på soveplassen, i huset sitt. Det er hans aller helligste hus, og jeg vet han blir rasende om noen går bort dit. Så da lar jeg han være i fred der.

Og jeg vet jo også godt at hvis noen tar på han når han spiser, eller går bort til soveplassen, og ikke tar hintet og fjerner seg når han knurrer, så kommer han til å bite.

Skrevet

Dogoen hadde en del ressursforsvar, og har fremdeles litt. Virket som om han var født med det - overfor både andre bikkja og oss. Det var ille. Både med mat og leker. Ift oss er han for så vidt grei, litt ressursforsvar, men ikke så ille at det er noe problem.

Vi innførte et strikt regime der hundene fikk mat hver for seg. Om Dogoen skulle få en leke eller en godbit, så skulle det være skjermet. Sakte men sikkert lot vi hundene spise nærmere hverandre, og vi beveget oss også nærmere Dogoen mens han spiste. Det tok nok opp til 6 mnd før vi nå tenker at det ikke er noe problem lenger. Dogoen er fremdeles beskyttende over godbiter og leker ift andre hunden, med godbiter gjelder det til han har spist opp, med leker gjelder det sånn ca. 5 minutter før han blir lei av å leke helt for seg selv og gjerne vil ha mennesker og den andre bikkja involvert.

Det går nå helt fint å ta i fra Dogoen "godbit" - da er det gjerne ulovlige godbiter/leker som blir tatt fra han. Det gikk ikke før.

Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift, for vi prøvde disse såkalte oppskriftene da vi innså at Dogoen hadde ressursforsvar i stor grad. Og det funket ikke. Vi så an hunden, lærte han å kjenne, gikk sakte frem og så hva som funket..

Skrevet

Ok, takk for utfyllende svar!

Ser nå at hunden min har ikke så veldig sterkt ressursforsvar i forhold til hvordan det kunne vært!

Hun beskytter bagen min, og meg på treninger og uten om det kun hvis det kommer en situasjon hvor hun ikke har 100% oversikt f. Eks om det kommer en hund brasende inn og det er mat involvert. Å få godbiter sammen med andre er ikke et problem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...