SOS! Hva skal jeg gjøre? Hunden har kontrollen!

[Lillejenta]

Jeg og samboeren min har hver vår hund.

Jeg en blanding av bordercollie og laberador på 2 år, han er kastrert og rolig og snill som et lam.

Samboeren min har en blanding av laberador og husky på 9 mnd, som er helt det motsatte av min hund. Han fyker fremm og tilbake 24 TIMER I DØGNET, hopper opp og ned, loggrer slik at den kraftige halen knuser og river ned alt som er i nærheten, slikker alle og allt han kommer over, blir fort sjalu, og i løpet av de 2 siste måndedene har han greid å tygge istykker 6 sko, 1 skuffe med dyrt undertøy, 2 puter, 3 dundyner, halve rekkverket på verandaen + mm.

Han er alltid så stressa, hyper, og alltid alltfor glad.

Jeg skjønner ikke helt hva vi skal gjøre.

Slik er dagsplanen for de 2 hundene våre:

Ca Kl.06.00 står vi opp og tar de ut på ca 5-10 min luftetur, gir dem mat, og setter dem i bånd ute.

I løpet av dagen går vi en ca 1-2 timer lang tur,trener på litt forskjellige ting og "leker" litt.

Så i 18.00 tida på kvelden får de komme inn igjen og er "sammen med oss" frem til leggetid hvor vi da igjen går en liten luftetur og så er sambo sin hund i bur på natta (hvor han trives veldig bra) og min ligger på gulvet nedenfor senga.

Vi prøver så godt vi kan, og vi vet at en huskyblanding krever mye, men sambo nekter å omplassere ham, selv om jeg gjerne vill.

Jeg er stort sett hjemme på dagtid mens han går på arbeid, så det er jeg som har mest med hundene å gjøre på hverdagene.

Han er en veldig smart hund,og lydhør. Om han f.eks hopper opp i sofaen så er ett nei ,nokk til at han går ned igjen, men så går det bare 2sek før det er glemmt og han er tilbake i sofaen.

HVA GJØR MAN MED SLIKE HUNDER? (og litt uerfarne eiere?)

[Guest Belgerpia]

Labrador er jo en aktiv rase - og blandet med husky skulle den vel bli både aktiv og utholdene.

Det høres ut for meg som om denne hunden er ekstremt understimulert - dvs. den trenger mer hjerneføde enn den får i dag sånn at den får kanalisert energien i riktig retning.

Å stå i bånd ute hele dagen for en valp på 9 måneder synes jeg personlig er en dårlig løsning - det kan også være en av årsakene til at han stresser sånn når han da først får være sammen med dere. Siden du er hjemme mesteparten av dagen så kan du vel ha han inne sammen med deg?

Ellers kan du f.eks. fylle en kong med leverpostei sånn at han må ligge rolig å jobbe for å få det ut - du kan drive litt godbitsøk for å få ned tempoet - kaste bittebittesmå godbiter ut i gresset og oppmuntre han til å finne de - ett eller annet som får han til å sette ned tempoet og koble inn hjernen.

Små triks innendørs - med godbiter (ikke herjing) - sitte på gulvet legge godbit foran han og trene på at han skal fokusere på deg og ikke på godtet - etterhvert få lagt godbitene på frembena hans uten at han rører dem osv. Ting som gjør at han må fokusere og som ikke krever all verden av dere som eiere.

[Budd]

Jeg tror kanskje 1-2 timers turer hver dag er littegrann for mye for en hund på 9mnd..og at det da blir for mye aktivitet og kanskje for lite hjernetrimm..?Men det er mange flinke og erfarne hunde eiere inne hær som sikkert kan svare på dette bedre enn meg..

Vi har selv hadd en hyper Border og det er til å bli gal av. Jeg skjønner meget godt hvis du er fortvila..Høres ut som hunden er en god del stressa..

[Ulvinne]

Jeg vil også påstå at hunden kanskje får litt lite mental stimulans? Hvordan er dagsplanen deres for det?

En slik mix skjønner jeg godt at kan være litt "stri",men det kan jobbes med og trenes på.

Hvis han er som du sier,veldig lettlært,hva med og begynne på et valpekurs? Søk og kong som noen her har nevnt er også veldig bra.

Jeg må også få si at jeg skjønner veldig godt at samboeren din ikke vil kvitte seg med sin hund,hvis han hadde hunden før han traff deg? Uansett er det jo hans venn og ansvar. Og jeg vil si det er alt for lettvint og omplassere han uten og prøve og jobbe med han først.

Sette det litt på spissen: Ville du omplassert barnet ditt hvis det hadde HD/AD?

beklager signaturen. Tapte et veddemål:/

[Vala]

Labrador er jo en aktiv rase - og blandet med husky skulle den vel bli både aktiv og utholdene.

Det høres ut for meg som om denne hunden er ekstremt understimulert - dvs. den trenger mer hjerneføde enn den får i dag sånn at den får kanalisert energien i riktig retning.

Å stå i bånd ute hele dagen for en valp på 9 måneder synes jeg personlig er en dårlig løsning - det kan også være en av årsakene til at han stresser sånn når han da først får være sammen med dere. Siden du er hjemme mesteparten av dagen så kan du vel ha han inne sammen med deg?

Ellers kan du f.eks. fylle en kong med leverpostei sånn at han må ligge rolig å jobbe for å få det ut - du kan drive litt godbitsøk for å få ned tempoet - kaste bittebittesmå godbiter ut i gresset og oppmuntre han til å finne de - ett eller annet som får han til å sette ned tempoet og koble inn hjernen.

Små triks innendørs - med godbiter (ikke herjing) - sitte på gulvet legge godbit foran han og trene på at han skal fokusere på deg og ikke på godtet - etterhvert få lagt godbitene på frembena hans uten at han rører dem osv. Ting som gjør at han må fokusere og som ikke krever all verden av dere som eiere.

Belgerpia har ofte smarte ting å komme med, så hør på henne :-)

Men en ting som slo meg er at sånn du skrev innlegget, så høres det ut som om at det dere gjør med din hund, er det samme som sambo sin hund gjør. Og der lurer jeg på om det ikke er noe å "sette fingeren" på. Altså, en gutt på 9 mnd. er jo ikke det samme som en på 2 år. Og det er klart at både fysisk og mentalt (ikke minst), så er disse to på vidt forskjellig plan. Kan det være noe i det?

Lykke til, uansett!!

[Renate A]

Jeg har Flat, Border Collie og Sib Husky blanding tispe.

Dere må bare gi den mye aktivitet både fysisk og psykisk, det må jeg med min.

Sånn som den holder på nå så signaliserer den at det ikke er nok.

Trener dere lydighet med den? Det syntes min er rå gøy og hun må bruke hodet skikkelig.

Jeg fikk hun fra omplassering når hun var 13mnd, og hun var for mye for to familier før hun kom til meg, så du kan tenke de energi nivået hennes.

Nå er hun som hvem alle andre hunder, rolig og fin, ikke stresset, men så har jeg lært meg til å gi hun akkurat den aktiviteten hun trenger.

Har du bilde av hundene dine? Hadde vært morro å se hvordan de ser ut siden de er ganske like blandinger som min.

[akela]

Det høres jo ut som en trivelig hund, men som er atskillig hakk mer aktiv enn du selv er vant til å håndtere.

Du bør rett og slett sørge for å ta kontrollen over hunden nå som den er ung, og "bare" aktiv. Den er fremdeles en unghund som du kan oppnå mye med, dersom du legger i rette treningen. Lydighetstrening, aktivisering samt fysisk mosjon og nærvær sammen med deg - ikke ute i noe bånd; slike ting sammen vil du nok komme langt med.

Og så får du samtidig gi ham et år til, MED trening som folk her skisserer, og tillate ham å bli voksen. Fysisk aktive UNGE hunder kan lett oppfattes som "ulydige og strie", fordi de ikke klarer/har tid/orker å høre etter - de "må" ha ting ut av kroppen før de makter å høre. Sier ikke at de skal få slippe, men de krever en solid blanding av tålmodighet og klare grenser, gjerne praktisert ved forebygging. De BLIR bedre...

ALLE hunder kan være forskjellige, og noen er langt mer aktive enn andre - og fortjener å få være aktive OG sosiale. Å sammenligne to hunder blir urettferdig, det viktige er å finne riktig nøkkel til hver hund.

Kanskje du kan finne frem til en hundetrening, hvis du bor slik til? En slik hund som er så aktiv og "med" kan være en tålmodighetsprøve - men den kan også være en god ressurs som bruks/konkurransehund :-)

Å omplassere den nå... tja, det skal gjøres med forsiktighet: Hvor mange EGNEDE eiere finnes til å ta over andres problemhannhunder i "rette alderen" - året/halvannen - og av en blanding som ikke umiddelbart vil appellere til konkurransefolk?

Men samtidig skjønner jeg at "noe må skje", det er ikke hyggelig hverken for hunden eller deg at dere sliter og kanskje også sukker tungt eller blir irritert når den blir for "umulig". Kanskje også litt vanskelig hvis samboer ikke ser problemet i samme grad?

[Vala]

Og så får du samtidig gi ham et år til, MED trening som folk her skisserer, og tillate ham å bli voksen. Fysisk aktive UNGE hunder kan lett oppfattes som "ulydige og strie", fordi de ikke klarer/har tid/orker å høre etter - de "må" ha ting ut av kroppen før de makter å høre. Sier ikke at de skal få slippe, men de krever en solid blanding av tålmodighet og klare grenser, gjerne praktisert ved forebygging. De BLIR bedre...

Hehe, måtte bare flire av ordleggingen til Akela her. Det jeg har uthevet er sånn jeg føler det med Sofus, den rabbagasten! Nå har jeg ikke den blandingen dere har, med tanke på aktivitet, men han er en skikkelig umulius med hormonstorm i kroppen sin!!! Men omplassering er ikke i tankene min (vel, på gode dager iaf ) for tiden. Jeg lever og ånder av at "de BLIR bedre" ;-)

Lykke til iaf!

[Lillejenta]

Tusen takk for svar.

Nei, vi har vert i sammen i 4 år, og har hatt hunden hans bare noen mnd.

(hunden heter forresten Dino)

Å ha han inne sammen med meg fungerer ikke, bare jeg tar øynene bort ett sek så har han allerede tyggd istykker noe,eller så fyker han rundt i hele huset og raserer alt han kommer over.

Så da blir det eneste alternativet å ha han i bur.

Grunnen til at jeg vil omplassere han er fordi at jeg føler at hunden trenger og krever mer en jeg har mulighet til å gi den.

Og kjæresten min arbeider MYE, og har nesten ikke tid til gå gå den vanlige turen med han en gang så allt ansvaret faller over på meg.

Går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg føler at han aldrig får nokk oppmerksomhet.

Jeg er klar over dette med at han trenger psykisk trening/stimulering, og jeg prøver så godt jeg kan.

Dette med å legge godbiter på labbene hans ol. går helt fint.

[Lillejenta]

Hvordan legger jeg opp bilde?

[akela]

Så dere har "hver deres hund", men så er det du som må ha arbeidet med begge? Da er det jo ikke så lett - for det går jo like mye på hvordan du og kjæresten din ble enige om hundeanskaffelsen, og hva han lovet - eller ikke lovet - at han skulle gjøre med den.

Det er jo lett å si nei til omplassering, hvis det ikke er han som har "alt" arbeidet med hunden...

Hadde dere snakket om hvem som skulle trene denne hunden og ha ansvaret for den, eller bare "ble det deg" - mens samboer stakk seg litt unna? Det er jo "hans" hund som er problemet, da burde han ta tak i dette og gjøre mer med den - og ikke overlate det hele til deg.

Og hvis du sa ja til å drive med den for ham da den ble anskaffet, så må det jo da logisk være deg som kan si fra at "nå blir det for mye"? Den som har daglig ansvar og mest jobb er den som må ha mest å si et slikt spørsmål, synes nå jeg da..... men det er bare min personlige mening.

For er ikke du villig eller har tid og mulighet til å gjøre mer, så er det jo heller ikke noe hundeliv å rope hurra for - hvis ikke "far" trår til mer...

Ikke noen lett situasjon, det her...

[LouDan]

Jeg vet ikke hvor mye snø det er hos dere nå, men hvis det er veldig mye, sånn at han har snø opp til minst albuen, ville jeg gått tur et sted hvor det er mye snø! Det er en ufarlig muskeltrening for alle hunder. Det sliter ikke på noen måte, men den må bruke masse muskler!

http://photobucket.com/albums/a95/Puddeln/...nt=P4290035.jpg

Sånn ca. så mye snø...

Romeo blir kjempe sliten av denne treninga!

Jeg vil også anbefale deg og trappe opp mentaltreninga! Hvis du gjør det littetgrann så gjør det mer. Det er en blanding med stort potensiale du har der, og jeg skjønner at det kanskje kan bli alt for mye, men prøv i det minste først.

Ikke prøv en ting i to dager og forvent et resultat! Prøv det i to uker, og hvis det på ingen måte har blitt noen forandring, så burde du prøve no' anna.. Det er en del som skriver ting som "Vi har prøvd alt! Ingenting funker!", så er spørsmålet mitt: "Hvor lenge har dere prøvd?" Bare prøvd i noen dager? Prøv lenger!

[valp]

For er ikke du villig eller har tid og mulighet til å gjøre mer, så er det jo heller ikke noe hundeliv å rope hurra for - hvis ikke "far" trår til mer...

Ikke noen lett situasjon, det her...

Ser at mange kommer med diverse råd om hva du bør gjøre.

Jeg er veldig enig i det Akela sier her.

Om det kun er du som jobber med hunden, og du verken har tid, kapasitet eller lyst til å bruke mer tid på hunden, så er det ikke mye hundeliv å rope hurra for.

Hunden trenger at noen tar seg tid til den inne, slik at den kan ta bli tatt på "fersken" og irettesatt, når den gjør noe galt. Når den står ute hele dagen, kan han heller ikke lære at det han gjør inne er feil.

Den trenger også helt tydelig å bruke hjernen sin mer, for rett og slett trette den ut.

Jeg mener at omplassering skal være siste utvei, men slik hunden har det i dag, og hvis verken du eller samboer er villige til å bruke mer tid på hunden, så mener jeg at omplassering er rett.

Men vil komme med et hjertesukk...

Dette er helt generelt og er ikke myntet spesielt på dette tilfellet.

Man ser det stadig vekk.

Folk skaffer seg hund, og når det viser seg at hunden er krevende (har mye motor), så er man ikke villige til å bruke den tid og det arbeidet det kan være for å få en grei hund.

Det er bare så altfor mange omplasseringer rundt omkring, og det skjærer meg i hjertet.

Vi skal huske på at det er levende dyr vi anskaffer oss.

Og til oppdrettere; Har foreldredyrene mye motor, er det store sjanser for at valpene også får det.

Noen raser trengs å jobbes mer med enn andre raser.

Sørg for å ikke selg disse valpene til en som vil ha en "sofa-hund". Forsikre dere om at eierne vil bruke hunden!!