Gå til innhold
Hundesonen.no

SOS! Hva skal jeg gjøre? Hunden har kontrollen!


Lillejenta

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har hver vår hund.

Jeg en blanding av bordercollie og laberador på 2 år, han er kastrert og rolig og snill som et lam.

Samboeren min har en blanding av laberador og husky på 9 mnd, som er helt det motsatte av min hund. Han fyker fremm og tilbake 24 TIMER I DØGNET, hopper opp og ned, loggrer slik at den kraftige halen knuser og river ned alt som er i nærheten, slikker alle og allt han kommer over, blir fort sjalu, og i løpet av de 2 siste måndedene har han greid å tygge istykker 6 sko, 1 skuffe med dyrt undertøy, 2 puter, 3 dundyner, halve rekkverket på verandaen + mm.

Han er alltid så stressa, hyper, og alltid alltfor glad.

Jeg skjønner ikke helt hva vi skal gjøre.

Slik er dagsplanen for de 2 hundene våre:

Ca Kl.06.00 står vi opp og tar de ut på ca 5-10 min luftetur, gir dem mat, og setter dem i bånd ute.

I løpet av dagen går vi en ca 1-2 timer lang tur,trener på litt forskjellige ting og "leker" litt.

Så i 18.00 tida på kvelden får de komme inn igjen og er "sammen med oss" frem til leggetid hvor vi da igjen går en liten luftetur og så er sambo sin hund i bur på natta (hvor han trives veldig bra) og min ligger på gulvet nedenfor senga.

Vi prøver så godt vi kan, og vi vet at en huskyblanding krever mye, men sambo nekter å omplassere ham, selv om jeg gjerne vill.

Jeg er stort sett hjemme på dagtid mens han går på arbeid, så det er jeg som har mest med hundene å gjøre på hverdagene.

Han er en veldig smart hund,og lydhør. Om han f.eks hopper opp i sofaen så er ett nei ,nokk til at han går ned igjen, men så går det bare 2sek før det er glemmt og han er tilbake i sofaen.

HVA GJØR MAN MED SLIKE HUNDER? (og litt uerfarne eiere?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Labrador er jo en aktiv rase - og blandet med husky skulle den vel bli både aktiv og utholdene.

Det høres ut for meg som om denne hunden er ekstremt understimulert - dvs. den trenger mer hjerneføde enn den får i dag sånn at den får kanalisert energien i riktig retning.

Å stå i bånd ute hele dagen for en valp på 9 måneder synes jeg personlig er en dårlig løsning - det kan også være en av årsakene til at han stresser sånn når han da først får være sammen med dere. Siden du er hjemme mesteparten av dagen så kan du vel ha han inne sammen med deg?

Ellers kan du f.eks. fylle en kong med leverpostei sånn at han må ligge rolig å jobbe for å få det ut - du kan drive litt godbitsøk for å få ned tempoet - kaste bittebittesmå godbiter ut i gresset og oppmuntre han til å finne de - ett eller annet som får han til å sette ned tempoet og koble inn hjernen.

Små triks innendørs - med godbiter (ikke herjing) - sitte på gulvet legge godbit foran han og trene på at han skal fokusere på deg og ikke på godtet - etterhvert få lagt godbitene på frembena hans uten at han rører dem osv. Ting som gjør at han må fokusere og som ikke krever all verden av dere som eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje 1-2 timers turer hver dag er littegrann for mye for en hund på 9mnd..og at det da blir for mye aktivitet og kanskje for lite hjernetrimm..?Men det er mange flinke og erfarne hunde eiere inne hær som sikkert kan svare på dette bedre enn meg..

Vi har selv hadd en hyper Border og det er til å bli gal av. Jeg skjønner meget godt hvis du er fortvila..Høres ut som hunden er en god del stressa..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også påstå at hunden kanskje får litt lite mental stimulans? Hvordan er dagsplanen deres for det?

En slik mix skjønner jeg godt at kan være litt "stri",men det kan jobbes med og trenes på.

Hvis han er som du sier,veldig lettlært,hva med og begynne på et valpekurs? Søk og kong som noen her har nevnt er også veldig bra.

Jeg må også få si at jeg skjønner veldig godt at samboeren din ikke vil kvitte seg med sin hund,hvis han hadde hunden før han traff deg? Uansett er det jo hans venn og ansvar. Og jeg vil si det er alt for lettvint og omplassere han uten og prøve og jobbe med han først.

Sette det litt på spissen: Ville du omplassert barnet ditt hvis det hadde HD/AD?

beklager signaturen. Tapte et veddemål:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er jo en aktiv rase - og blandet med husky skulle den vel bli både aktiv og utholdene.

Det høres ut for meg som om denne hunden er ekstremt understimulert - dvs. den trenger mer hjerneføde enn den får i dag sånn at den får kanalisert energien i riktig retning.

Å stå i bånd ute hele dagen for en valp på 9 måneder synes jeg personlig er en dårlig løsning - det kan også være en av årsakene til at han stresser sånn når han da først får være sammen med dere. Siden du er hjemme mesteparten av dagen så kan du vel ha han inne sammen med deg?

Ellers kan du f.eks. fylle en kong med leverpostei sånn at han må ligge rolig å jobbe for å få det ut - du kan drive litt godbitsøk for å få ned tempoet - kaste bittebittesmå godbiter ut i gresset og oppmuntre han til å finne de - ett eller annet som får han til å sette ned tempoet og koble inn hjernen.

Små triks innendørs - med godbiter (ikke herjing) - sitte på gulvet legge godbit foran han og trene på at han skal fokusere på deg og ikke på godtet - etterhvert få lagt godbitene på frembena hans uten at han rører dem osv. Ting som gjør at han må fokusere og som ikke krever all verden av dere som eiere.

Belgerpia har ofte smarte ting å komme med, så hør på henne :-)

Men en ting som slo meg er at sånn du skrev innlegget, så høres det ut som om at det dere gjør med din hund, er det samme som sambo sin hund gjør. Og der lurer jeg på om det ikke er noe å "sette fingeren" på. Altså, en gutt på 9 mnd. er jo ikke det samme som en på 2 år. Og det er klart at både fysisk og mentalt (ikke minst), så er disse to på vidt forskjellig plan. Kan det være noe i det?

Lykke til, uansett!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Flat, Border Collie og Sib Husky blanding tispe.

Dere må bare gi den mye aktivitet både fysisk og psykisk, det må jeg med min.

Sånn som den holder på nå så signaliserer den at det ikke er nok.

Trener dere lydighet med den? Det syntes min er rå gøy og hun må bruke hodet skikkelig.

Jeg fikk hun fra omplassering når hun var 13mnd, og hun var for mye for to familier før hun kom til meg, så du kan tenke de energi nivået hennes.

Nå er hun som hvem alle andre hunder, rolig og fin, ikke stresset, men så har jeg lært meg til å gi hun akkurat den aktiviteten hun trenger.

Har du bilde av hundene dine? Hadde vært morro å se hvordan de ser ut siden de er ganske like blandinger som min. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som en trivelig hund, men som er atskillig hakk mer aktiv enn du selv er vant til å håndtere.

Du bør rett og slett sørge for å ta kontrollen over hunden nå som den er ung, og "bare" aktiv. Den er fremdeles en unghund som du kan oppnå mye med, dersom du legger i rette treningen. Lydighetstrening, aktivisering samt fysisk mosjon og nærvær sammen med deg - ikke ute i noe bånd; slike ting sammen vil du nok komme langt med.

Og så får du samtidig gi ham et år til, MED trening som folk her skisserer, og tillate ham å bli voksen. Fysisk aktive UNGE hunder kan lett oppfattes som "ulydige og strie", fordi de ikke klarer/har tid/orker å høre etter - de "må" ha ting ut av kroppen før de makter å høre. Sier ikke at de skal få slippe, men de krever en solid blanding av tålmodighet og klare grenser, gjerne praktisert ved forebygging. De BLIR bedre...

ALLE hunder kan være forskjellige, og noen er langt mer aktive enn andre - og fortjener å få være aktive OG sosiale. Å sammenligne to hunder blir urettferdig, det viktige er å finne riktig nøkkel til hver hund.

Kanskje du kan finne frem til en hundetrening, hvis du bor slik til? En slik hund som er så aktiv og "med" kan være en tålmodighetsprøve - men den kan også være en god ressurs som bruks/konkurransehund :-)

Å omplassere den nå... tja, det skal gjøres med forsiktighet: Hvor mange EGNEDE eiere finnes til å ta over andres problemhannhunder i "rette alderen" - året/halvannen - og av en blanding som ikke umiddelbart vil appellere til konkurransefolk?

Men samtidig skjønner jeg at "noe må skje", det er ikke hyggelig hverken for hunden eller deg at dere sliter og kanskje også sukker tungt eller blir irritert når den blir for "umulig". Kanskje også litt vanskelig hvis samboer ikke ser problemet i samme grad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så får du samtidig gi ham et år til, MED trening som folk her skisserer, og tillate ham å bli voksen. Fysisk aktive UNGE hunder kan lett oppfattes som "ulydige og strie", fordi de ikke klarer/har tid/orker å høre etter - de "må" ha ting ut av kroppen før de makter å høre. Sier ikke at de skal få slippe, men de krever en solid blanding av tålmodighet og klare grenser, gjerne praktisert ved forebygging. De BLIR bedre...

Hehe, måtte bare flire av ordleggingen til Akela her. Det jeg har uthevet er sånn jeg føler det med Sofus, den rabbagasten! Nå har jeg ikke den blandingen dere har, med tanke på aktivitet, men han er en skikkelig umulius med hormonstorm i kroppen sin!!! Men omplassering er ikke i tankene min (vel, på gode dager iaf :wink: ) for tiden. Jeg lever og ånder av at "de BLIR bedre" ;-)

Lykke til iaf!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Nei, vi har vert i sammen i 4 år, og har hatt hunden hans bare noen mnd.

(hunden heter forresten Dino)

Å ha han inne sammen med meg fungerer ikke, bare jeg tar øynene bort ett sek så har han allerede tyggd istykker noe,eller så fyker han rundt i hele huset og raserer alt han kommer over.

Så da blir det eneste alternativet å ha han i bur.

Grunnen til at jeg vil omplassere han er fordi at jeg føler at hunden trenger og krever mer en jeg har mulighet til å gi den.

Og kjæresten min arbeider MYE, og har nesten ikke tid til gå gå den vanlige turen med han en gang så allt ansvaret faller over på meg.

Går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg føler at han aldrig får nokk oppmerksomhet.

Jeg er klar over dette med at han trenger psykisk trening/stimulering, og jeg prøver så godt jeg kan.

Dette med å legge godbiter på labbene hans ol. går helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere har "hver deres hund", men så er det du som må ha arbeidet med begge? Da er det jo ikke så lett - for det går jo like mye på hvordan du og kjæresten din ble enige om hundeanskaffelsen, og hva han lovet - eller ikke lovet - at han skulle gjøre med den.

Det er jo lett å si nei til omplassering, hvis det ikke er han som har "alt" arbeidet med hunden...

Hadde dere snakket om hvem som skulle trene denne hunden og ha ansvaret for den, eller bare "ble det deg" - mens samboer stakk seg litt unna? Det er jo "hans" hund som er problemet, da burde han ta tak i dette og gjøre mer med den - og ikke overlate det hele til deg.

Og hvis du sa ja til å drive med den for ham da den ble anskaffet, så må det jo da logisk være deg som kan si fra at "nå blir det for mye"? Den som har daglig ansvar og mest jobb er den som må ha mest å si et slikt spørsmål, synes nå jeg da..... men det er bare min personlige mening.

For er ikke du villig eller har tid og mulighet til å gjøre mer, så er det jo heller ikke noe hundeliv å rope hurra for - hvis ikke "far" trår til mer...

Ikke noen lett situasjon, det her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor mye snø det er hos dere nå, men hvis det er veldig mye, sånn at han har snø opp til minst albuen, ville jeg gått tur et sted hvor det er mye snø! Det er en ufarlig muskeltrening for alle hunder. Det sliter ikke på noen måte, men den må bruke masse muskler!

http://photobucket.com/albums/a95/Puddeln/...nt=P4290035.jpg

Sånn ca. så mye snø...

Romeo blir kjempe sliten av denne treninga!

Jeg vil også anbefale deg og trappe opp mentaltreninga! Hvis du gjør det littetgrann så gjør det mer. Det er en blanding med stort potensiale du har der, og jeg skjønner at det kanskje kan bli alt for mye, men prøv i det minste først.

Ikke prøv en ting i to dager og forvent et resultat! Prøv det i to uker, og hvis det på ingen måte har blitt noen forandring, så burde du prøve no' anna.. Det er en del som skriver ting som "Vi har prøvd alt! Ingenting funker!", så er spørsmålet mitt: "Hvor lenge har dere prøvd?" Bare prøvd i noen dager? Prøv lenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For er ikke du villig eller har tid og mulighet til å gjøre mer, så er det jo heller ikke noe hundeliv å rope hurra for - hvis ikke "far" trår til mer...

Ikke noen lett situasjon, det her...

Ser at mange kommer med diverse råd om hva du bør gjøre.

Jeg er veldig enig i det Akela sier her.

Om det kun er du som jobber med hunden, og du verken har tid, kapasitet eller lyst til å bruke mer tid på hunden, så er det ikke mye hundeliv å rope hurra for.

Hunden trenger at noen tar seg tid til den inne, slik at den kan ta bli tatt på "fersken" og irettesatt, når den gjør noe galt. Når den står ute hele dagen, kan han heller ikke lære at det han gjør inne er feil.

Den trenger også helt tydelig å bruke hjernen sin mer, for rett og slett trette den ut.

Jeg mener at omplassering skal være siste utvei, men slik hunden har det i dag, og hvis verken du eller samboer er villige til å bruke mer tid på hunden, så mener jeg at omplassering er rett.

Men vil komme med et hjertesukk...

Dette er helt generelt og er ikke myntet spesielt på dette tilfellet.

Man ser det stadig vekk.

Folk skaffer seg hund, og når det viser seg at hunden er krevende (har mye motor), så er man ikke villige til å bruke den tid og det arbeidet det kan være for å få en grei hund.

Det er bare så altfor mange omplasseringer rundt omkring, og det skjærer meg i hjertet.

Vi skal huske på at det er levende dyr vi anskaffer oss.

Og til oppdrettere; Har foreldredyrene mye motor, er det store sjanser for at valpene også får det.

Noen raser trengs å jobbes mer med enn andre raser.

Sørg for å ikke selg disse valpene til en som vil ha en "sofa-hund". Forsikre dere om at eierne vil bruke hunden!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...