Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe? Jeg er nemlig nysgjerrig på buhunden. Jeg har truffet en del av dem, men jeg har ikke noen venner som har buhund så den helt store kontakten har det ikke blitt.

Jeg lurer først og fremst på følgende:

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

Alle innspill tas imot med takk :)

Skrevet

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe? Jeg er nemlig nysgjerrig på buhunden. Jeg har truffet en del av dem, men jeg har ikke noen venner som har buhund så den helt store kontakten har det ikke blitt.

Jeg lurer først og fremst på følgende:

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

Buhunden jeg hadde jobbet gjerne, og var lett å motivere både med lek og godbiter. Hvorvidt det er det som er normalen skal jeg ikke uttale meg om, men jeg opplevde buhunden som relativt lettlært i alle fall. Personlig holder jeg buhunden for å være den spisshunden det er enklest å jobbe med, men det trenger selvsagt ikke å stemme. Jeg syns i alle fall det virker som det er litt mer samarbeidsvilje i buhunden enn en del av de andre spisshundene, men igjen, det er jo veldig individuelt. Det er ikke en rase man kjøper om man ønsker å virkelig satse på LP, men på hobbybasis fungerer de greit nok. Jeg vet om i alle fall 2 buhunder som er LP champions, og flere gjør det også bra i agility og rally blant annet. Buhunden er en populær allrounder blant annet i sverige og i USA, mens i Norge er det desverre svært få som bruker hundene til noe utover tur etc. Min hadde desverre veldig stor jaktlyst og veldig stor radius, men mye av det skyldtes av han aldri fikk gå uten bånd som valp, og lærte seg aldri det med innkalling og å holde seg i nærheten. Det var den største tabben jeg gjorde med den hunden, for han levde hele livet som båndhund, og det har jeg fremdeles dårlig samvittighet for. :P

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

Min buhund varslet når det kom folk til huset og når det gikk hunder forbi (når han sto ute). Buhunden har lett for å lage lyd, men overhodet ikke så ille som ryktet dens tilsier. Det er nok lurt å fra starten av sette klare rammer for hva som aksepteres og ikke mtp lyd, men jeg tror ikke buhunden er værre en en del andre raser på det punktet.

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

Har desverre inntrykk av at samkjønnsaggresjon ikke er uvanlig, kanskje spesielt på hannhunder. Min hadde problemer med andre hunder hele livet, men jeg har møtt drøssevis med buhunder som er veldig trivelige mot andre hunder.

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

De har nok en del jaktinstinkt, og det er hovedårsaken til at dette med innkalling må trenes på fra dag 1. Jeg ville nok strømmet buhunden om det var ønskelig å ha den gående fritt i områder med sau.

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

De trives veldig godt med å få bruke kroppen sin, men på grunn av størrelsen er det selvsagt begrenset hvor tungt de kan trekke og bære. Brukte vår både til snørekjøring og trekking av pulk, og det fungerte utmerket.

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

Buhunden er stort sett glad i folk har jeg inntrykk av, uten å være oversosial. Min var ofte overlegen mot folk han ikke kjente, men med kjentfolk skulle han helst koses med hele tiden. Tror ikke jeg har møtt en eneste buhund som ikke er glad i kos, ei heller en som er redd/usikker når det kommer til folk (bortsett fra min egen, men han hadde en del issues kombinert med dårlig miljøtrening og sosialisering som valp).

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Buhunden er ingen veldig krevende rase, men de er ofte mye enklere å håndtere, trene og leve sammen med når de får brukt seg skikkelig, og det er først og fremst fysisk trening de trenger, selv om de selvsagt heller ikke sier nei til hjernetrim og den type trening. Dette er ingen superkrevende brukshund, men det er heller ingen sofahund og det er ikke nødvendigvis en veldig enkel hund heller - de trenger stuktur og tydelige rammer så de vet hva de har å forholde seg til (det er selvsagt ikke dermed sagt at de må filleristes for at beskjedes skal gå inn, men det regner jeg med du skjønte :P ) . Miljøtrening og sosialisering er viktig, men det mener jo jeg det er for alle raser. Det er desverre litt ymse gemytt der ute, og de er heller ikke så friske som man kanskje skulle ønske mtp genpoolen, så jeg ville brukt litt tid på å finne riktig oppdretter og kombinasjon. Når det er sagt - det er ikke sånn at det er et problem å finne en mentalt trivelig og frisk buhund, på ingen som helst måte.

Det er en fantastisk rase, og selv om mitt individ ikke var noe prakteksemplar mentalt sett, så er jeg ikke i tvil om at jeg skal ha buhund igjen. Det er ett eller annet med den rasen som bare suger deg inn og holder deg der. :) Også er de jo ufattelig vakre hunder da. :wub:

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

sjekk valpelista og oppdretterlista på buhund.no - men hold et øye med innavlsgraden, jeg syns enkelte parrer alt for nært beslektede hunder med tanke på den allerede lille genpoolen, og det hjelper ikke hverken gemytt eller helse. Kimura og cascilius har veldig lang erfaring med rasen i alle fall. Jeg har ikke helt oversikt over oppdrettere lenger, for det har kommet veldig mange nye oppdrettere de siste årene. Det kan også være verd å sjekke den svenske buhundringen, da det er flere gode oppdrettere i sverige også.

Alle innspill tas imot med takk :)

dscf4522.jpg

  • Like 3
Skrevet

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe?

Jeg er her. Førstegangs hundeeier, og buhunden min er ennå valp, så jeg har bare et parmåneders erfaring dog. Nicki (tispe) blir straks fire måneder.

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

Oppfatter min som veldig glad i å jobbe for godbiter/oppmerksomhet/kos/lek, men også litt tungnem foreløpig, men det er garantert meg som er problemet. Radiusen begynner også å bli ukomfortabelt stor, og innkalling fungerer best når det knitrer i godteposen samtidig, så det ligger an til at det blir mer båndbruk enn jeg hadde håpt. På langtur er det dog ikke noe problem ennå - da går hun rett i hælene mine uten noe krumspring, og det går mer effektivt og helt uproblematisk uten bånd. Fullt utvokst kan det jo bli ganske annerledes dog.

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

Hun er stort sett stille i leiligheten og på kontoret (annet enn litt "prating"). Bjeffer når hun ser andre hunder (innimellom kan vi passere uten bjeffing) eller innimellom når hun ser noe rart som en barnevogn eller sykkeltilhenger eller noen som springer/jogger.

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

Hun er veldig leken, og etter hilsing vil leke med alle hunder. Tar ikke nei for nei, så det blir mye irettesetting gang på gang på gang fra hunder som ikke er interessert i leking. Ikke opplevd at Nicki har vært den aggressive parten ved hilsing.

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

Merker min er interessert i sau (bjeffer og vil gjerne bort til dem), og gjør utfall mot alt av måker og duer jeg går forbi på tur. Snuste og jaktet mus på hytta. Jager møll som flyr rundt over gresset i hundeparken som en gal. Har ikke prøvd henne på "ekte vilt". Hun bruker nesa veldig mye i alle fall, så det skal bli interessant å begynne å prøve sporsøk på henne.

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

Aner ikke. Har planer om kløving, men venter på å se hvor stor hun blir før jeg kjøper noe sånt. Har hørt det går helt fint med lett kløving.

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

Stort sett kommer hun logrende med ørene lagt helt bakover for å få kos når hun treffer/hilser på folk. Etter å ha hilst kan hun bli litt intens, spesielt mot barn. Reiser seg opp og klatrer/dytter. Barn gjør seg dessverre også ekstra interessant for hunder ved å trekke seg unna med veivende, reiste armer, som hun garantert oppfatter som invitasjon til herjing. Nicki er forøvrig ikke spesielt kosete hjemme med meg (legger seg ikke inntil meg eller oppsøker meg for kosing), men om jeg oppsøker henne og starter å stryke henne på magen så blir hun svært fornøyd da. Tror det at hun er lite kosete muligens kan ha med lite sosialisering hos oppdretteren jeg kjøpte fra.

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Veldig fornøyd med gemytt. Separasjonsangst har hun ikke. Har bodd "over alt" den første tiden, og hun har overnattet hos andre uten mitt nærvær og fått bare skryt av de som har passet henne. Tar alt nytt som hun "tvinges til" som en champ uten å være særlig berørt i etterkant, fra kanotur til speedbåttur (sov godt i 40 knop), biltur, heiskjøring, og svømming, av det jeg kan komme på.

Viktig med sosialisering/miljøtreninge ja. Nicki begynner å bli en veldig bra "byhund" nå, men stresset i starten veldig mye der det var en del trafikk og spesielt på trafikkerte bruer og i tunneller/underganger. Et par ukers gåtur til og fra jobben og dette har blitt uproblematisk til slutt.

Forvent forøvrig å bli konstant stoppet av folk som vil hilse på hunden hvorenn du går, og som vokste opp med Buhund eller bare lurer på hva slags flott rase hunden din er :)

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

Ikke alt av kull kommer på buhund.no (den websiden driftes dårlig forøvrig), så følg med (sett opp autosøk) på finn og oppsøk de oppdretter-sidene du finner. Tror det er en del buhund-eiere som ikke er direkte begeistret for Norsk Buhundklubb.

Vaalebjønn er forøvrig en plass å starte. Tror også Cascilius skal ha valper igjen om ikke lenge, og hun som er Cascilius har den websiden som oppdateres best og har sikkert tips om du tar kontakt.

Skrevet

Tusen takk til begge to for fine innspill. :) Er greit å få høre fra noen som har erfaring med rasen på godt og vondt. Mange rasesider er gjerne mer eller mindre utelukkende positive. Jeg hadde jo håpet at dette skulle være en rase som var grei og ha løs da. Det høres det jo ikke ut som dere har erfaring med. Samtidig så er jo jeg komfortabel med en setterraduis så da vil jeg kanskje være komfortabel med en buhundradius?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke erfaring nok til å si så mye om radiusen. Jeg bare ser at hun er veldig truende til å stikke ut av "hundeparken" vi er i om hun får gå rundt på eget initiativ. Og hun virker forøvrig interessert i sau, så hun må nok igjennom en avvenning av noe slag. På tur ville jeg foreløpig ikke hatt noe problem med å slippe henne mens vi forflyttet oss (om det var lov og jeg visste nærterrenget var trygt), men hun er jo ennå en valp (4 mnd) så vet ikke hvordan ting vil utvikle seg der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...