Gå til innhold
Hundesonen.no

Arnfinn fratatt hjemmehjelp fordi han ikke ville avlive Blondie


Margrete
 Share

Recommended Posts

Siden januar har Hemnes kommune prøvd å få rullestolavhengige Arnfinn Bjørnstad (67) til å kvitte seg med schæferen Blondi. Like lenge har han måttet greie seg uten hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

*ironivarsel* Det er jo virkelig helt fantastisk! Avliv faenskapet fordi hun knurret når far lå hjelpesløs på gulvet, så klart, en soleklar sak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det i utgangspunktet er urimelig å begjære avliving for at en hund vil beskytte sin eier som ligger på bakken. MEN dette er en pleietrengende mann som nok ikke for siste gang har ligget på gulvet og trengt hjelp. Jeg mener at han MÅ kunne ha kontroll på hunden i slike situasjoner, altså kunne få stoppet hunden verbalt. Det handler om respekt og sikkerhet for helse- og servicepersonell. Det stod også at hunden hadde angrepet en pleier, noe brukeren hevder er tull. Så hvem skal vi tro på?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker pleierne har vært redde. Hvorfor ellers må han låse inn hunden på badet hver gang de kommer? Det er vel lett for noen som er redd hund å si at den beit og angrep, når den kanskje egentlig bare knurret eks?

Stakkars mann. Håper han får hjelpen han trenger og får beholde hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en vanskelig sak.

Hunden betyr nok alt for eieren, og er nok veldig viktig for han, men samtidig, så skal jo faktisk ikke de som jobber som servicepersonell og skal inn i hjemmet hans hver dag måtte være redde for å bli bitt av en beskyttende hund.

Vi ser litt det samme i firmaet når vi sender de ansatte hjem til folk hvor det innimellom finnes "ustabile" hunder som gjør utfall.

Det har blitt en del skumle episoder opp gjennom årene, og det hender at det må sendes med ekstra folk, noe som faktisk ikke er en mulighet når man mottar kommunal hjelp i hjemmet.

Som hundeelsker så vil jeg jo helst at alle skal ha samme muligheten som meg, nemlig å ha sin elskede hund sammen med seg.

Også når folk blir gamle, og kanskje trenger selskapet av en hund mer enn noen gang.

Men om det er gjennomførbart er jo dessverre en helt annen sak.

Kjenner jeg ikke gleder meg til å bli gammel!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig sært av kommunen, synes jeg. Altså; når hjemmehjelp og hjemmesykepleie normalt kommer, er hunden stengt unna. Det skjedde en gang at den var i samme rom, fordi gubben hadde falt ut av rullestolen, og trengte hjelp. Da er det jo slike unntakssituasjoner som er "problemet". Ikke de vanlige besøkene av hjemmehjelp (som normalt er husvask av varierende kvalitet hver 14 dag) og hjemmesykepleie (sårstell??) Om han går glipp av så mye ved at hjemmehjelpen ikke kommer, spørs vel uansett. Spanderer man 500 kr. hver 14 dag på privat vaskehjelp, får man gjerne mye bedre vask enn hjemmehjelpen gidder (varierer selvsagt, men mange slurver fælt)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kinkig syns jeg. Men håper de finner en løsning.

Jeg jobber selv i en jobb hvor vi drar hjem til folk som kan være fra helt oppegående til relativt ustabile. Nå er den viktigste måten å unngå farlige situasjoner på å gjøre gode undersøkelser på forhånd i forhold til farlighet slik at vi unngår å havne i de, men noen ganger blir det feil okkesom. Har selv gått inn til folk hvor vi har kommet over våpen, og bare sist uke skjedde det med to av kollegaene mine. Jeg var ikke høy i hatten når jeg var i den situasjonen selv, og hadde vært det samme om det var en stor, snerrende hund vi kom over og ikke våpen, selv om jeg ikke er redd hunder. Ja, vi vet vi tar den risikoen, men allikevel.

Men håper virkelig de finner en løsning så mannen både får ha hund og hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

Ja, for "hund er jo hund", enten det er en man anser som sin beste venn, som man har oppdratt fra valpestadiet og knyttet nært bånd til, eller en random cavalier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Enig, her burde eier gå på et kurs for å få hunden til å lyde stemmen hans.

Jeg kan skjønne at noen som ikke er hundemennesker blir skremt av en Schæfer som står og bjeffer mot dem, de er store og setter sikkert frykt i de som ikke omgås hunder så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig kinkig situasjon, men bør nå være mulig å finne en løsning. De rutinemessige besøkene ser jeg ingen grunn til at de ikke kan gjennomføres, da vet de jo at hunden er lukket vekk. Så får han heller ringe politi dersom han trenger nødhjelp og ikke får lukket vekk hunden.

Jeg hadde også blitt redd eller syns det var ubehagelig om jeg skulle inn til noen og en schafer sto og bjeffet mot meg. Jeg syns også det var ubehagelig den gangen jeg var innom en person med en gonnis, som sto i trappa og knurret dypt på meg mens jeg gikk forbi. Jeg hadde ikke syns det var like ubehagelig om en chihuahua eller en annen miniatyr hadde gjort det samme.

Store hunder er potensielt farligere enn mindre hunder (det er derfor det er lettere å ha små aggressive bikkjer enn store), så det er forståelig at folk syns det er ekkelt å bli møtt av en truende hund (uavhengig av hvor lite eller mye alvor som ligger bak), også folk som er hundevante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...