Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene- trening. Tips?


Aaliyah
 Share

Recommended Posts

Heisann! :)

Jeg er ny i forumet og tenkte å forhøre meg om kanskje noen her har tips til alene hjemme trening? La meg fortelle litt om situasjonen:

Aaliyah har bodd hos meg nå i 9 dager og hun er 4 måneder om en ukes tid. Jeg har fått fri fra jobben fram til 20 mai ( har brukt feiredager) og jeg kan med nød få en ekstra uke om jeg skulle trenge det.Fram til nå har jeg ikke trent noe særlig på alene hjemme trening skal jeg innrømme. Jeg har lest så mye forskjellig. Noen sier man skal begynne med en gang, andre at man skal begynne etter en uke eller to. Jeg er redd for å gjøre feil så jeg har egentlig bare brukt disse dagene på å bli kjent med den lille.

Jeg har prøvd innimellom å gå ut med søpla, hente posten, gått på toalettet ( 1-2 min) men det er all treningen hittil, og det har ikke vært ofte. Når vi er inne følger hun etter meg hele tiden, noe som er normalt, men forlater jeg rommet, begynner pipingen etter kort tid. Men det hender ofte at hun løper ut i hagen og verandaen min alene og leker med lekene sine der - mens jeg er inne. JEg har stor veranda med en liten hage. Bor første etasje i et borettslag. Jeg har hatt verandadøren halvt oppe i flere dager nå pga pent vær, og hun går ut selv der for å tisse.

Med andre ord tørr hun å bevege seg uten meg, men ikke når vi er inne og jeg forlater rommet. Men at jeg går fra hagen og inn til leiligheten gjør henne ingenting.

Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre heretter. Jeg har blitt fortalt at valper piper uansett når du forlater dem, så derfor lurer jeg på når jeg kan øke til 5 minutter- ti minutter osv? Hvordan vet jeg det er greit når den piper uansett? Er det et viss antall ganger? hvor mange ganger om dagen? Og hvor mange dager før jeg øker på minuttene?

Jeg er jo beskymret at jeg blir mer og mer borte, og at hun ikke tåler det, og i verste fall får seperasjonsangst.

Hvis noen har noen tips setter jeg stor pris på det. Tusen takk! :)

hilsen førstegangs hundeeier =)

post-13200-0-86893400-1398448714_thumb.j

post-13200-0-51685800-1398449227_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dette blitt trent noe på før du fikk henne?

Det jeg i første omgang tenker, er å gi henne en eller annen belønning når du kommer tilbake etter å ha vært borte (om det så er 2 minutter eller mer). Belønning som i godbit (noe hun ikke får vanligvis kanskje?) eller rett og slett en lekestund ute i hagen.

Men hvordan dette blir i forhold til pipingen, og om pipingen må stoppe før du kan begynne å belønne henne er jeg litt usikker på. Det kan nok noen andre her inne svare på? Om pipingen skal stoppe først, så må du nesten stå klar og med en gang hun stopper så kommer du frem. Og slik piping vil kanskje stoppe i ca noen få sekunder før hun begynner igjen, så da gjelder det å være snar.

Jeg har også avledet litt i det jeg drar. Hunden har fått en kong med leverpostei eller lignende i, for eks. Som valp kan en kong være nok trening og aktivisering til at de tar seg en dupp etterpå.

Det her er bare noen forslag jeg slenger ut, men husk å ta en helhetsvurdering på alle svarene du får og gjør det du føles er riktig for deg og valpen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dine valper å bli hjemme alene trent hos oppdretter? :blink:

Fine? Dine? Hehe. Satser på det sistnevnte?

Men ihvertfall, nei, det var ikke sånn ment. Jeg ser nå at jeg tenkte litt feil mtp alderen på valpen. :) Jeg fikk for meg at valpen var 4 mnd da trådstarter fikk henne.

My bad :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for for tips! Noen sier at man ikke skal gi oppmerksomhet til hunden når man kommer tilbake. Men det er greit med gobit i starten så den forbinder at du drar med noe positivt eller?:)

Det var det jeg tenkte. :) at det ikke er noe du holder på med i evig tid, men til valpen blir vandt med situasjonen og syns det er helt greit at du drar (på badet, på butikken og jobb).

En bør derimot ikke gi valpen mye oppmerksomhet når den piper. For da blir det feil kobling. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er gjerne anbefalt å ikke gi for mye ros når en kommer hjem fordi at da kan forventingene bli såpass store at det slår ut i stress i steden.

Men hvor stor oppmerksomhet som tåles blir da individuelt fra valp til valp. Jeg bruker å gjøre minst mulig ut av at jeg går og minst mulig ut av at jeg kommer tilbake. Skal da være helt naturlig at jeg både går og kommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...