Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfertise, "antakelig må valpene tas med keisersnitt".


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Å parre en hann på 40 kg og en tispe på 25 kg. Er det seriøst? Jeg var ikke klar over hannen var så stor, og virket ikke slik, men tett og muskuløs.

Enda mer skepsis kom, de trodde fødselen var i gang, men dabbet av. På ultralyd sa dyrlegen de var veldig store, og mente det var minst åtte, og antakelig måtte tas med keisersnitt. De skulle vente en uke, hvis fødselene ikke kom i gang, ble det kisersnitt på fullgått dato.

Rygger jeg baklengs, uten grunn?

Første kullet hennes også. Jeg er skeptisk til valp fra et kull, hvis de må tas med keisersnitt. Får de en god (nok) start på livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hannen er stor men fortsatt i øvre grenseland for rasestandarden så jeg ser ikke helt problemet uten at jeg kjenner avl og størrelser i avl i detalj.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 60-65 cm
Tisper: 55-60 cm
Vekt:
Hannhunder: 30-40 kg
Tisper: 22-32 kg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.
Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du lurer på. Altså, venter du valp fra dette kullet, men er usikker på om du skal trekke deg fordi det muligens vil bli utført et keisersnitt?

Ja, vi vil få en valp fra kullet hvis alt går bra :) og får velge først, denne gangen også :)

Jeg ble usikker, om det var grunn til å bli usikker over vektforskjellen oppdretterene har valgt, og hvis det blir keisersnitt, hva det innebærer for valper, på lang sikt. (Ble det klarere nå? :cry: )

Begynte å lure, mens jeg tenkte, det har jeg sikkert ikke grunn til, men er det noe hikkemikk likevel? Skikkelige schäfere, er nær sagt umulig å få tak i. Oppdretterne er et miljø, hvor de er opptatt av best mulig hunder, ikke flest mulig hunder.

Og ble nærmest paranoid, ved tilbud om valp derfra :lol:.

Til mitt forsvar: Litt sunn skepsis, og forhøre seg med med mer erfarne, er nok ikke dumt. Det kommer av at jeg har sett mye trist her.

Jepp, du rygger baklengs utengrunn :) Som Snusken kopierer og limer til deg, hannhunder ligger på vekten.

Selv om de blir tatt med keisersnitt så er det ikke dermed sagt at valpene får det dårlig, de kommer til livet som alle andre valper bare via en annen utgang. Så om du er ute etter valper fra dette kullet, så er det ikke dermed sagt at du får en gal gigant som ikke har hatt en god start på livet :)

Så bra! Nå ser jeg mye lysere på livet :lol:

(Men risikoen er der?)

Det er så mye jeg ikke vet! Og jo mer jeg vet, jo mindre blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere valper som er tatt med keisersnitt, har gått veldig bra med de :-)

Jeg fikk et kull på tre valper, første kullet til moren og valpene måtte tas med keisersnitt.

Riene kom ikke skikkelig i gang, og valpene var store (nå skal det sies at jeg generelt sett har hatt store velfødde valper når de blir født uten at det har blitt keisersnitt av den grunn). Moren var verdens beste mor, og valpene fikk akkurat den samme starten på livet som mine andre har hatt og er blitt helt normale belgere.

Edit: Glemte å si at det var litt samme størrelsesforholdet på tispen og hannen hos meg og. Ikke det at jeg tror det har noen videre betydning, da hannen har hatt kull med tisper både før og etter uten fødselsproblemer.

Mer Valpe-beroligende takk :lol: .

:CarolSingers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...