Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som kan fortelle om Etnahunden på godt og vondt?

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Hvordan er den med andre hunder?

Er det mye sykdom på rasen?

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Og ellers så blir all informasjon tatt i mot med stor takk :)

Kommer sikkert på flere spørsmål etterhvert.

Skrevet

Vel, jeg har jo sagt litt fra før. Men kan svare spesifikt på spørsmålene dine her også.

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Ja, det er iallefall min erfaring, med de tre jeg har, samt de jeg har passet og de jeg kjenner. De tåler fint å bare ligge inne og kun komme ut for å gå på do i hagen hvis man ikke orker annet. Er det møkkavær så syns de det er helt fullstendig ok å ikke være ute mer enn man må.

Hvordan er den med andre hunder?

Pleier å gå veldig fint med alt av andre hunder. Tispene mine går fint med det meste, kan fint gå på Fornebu eller i Frognerparken uten problemer med andre hunder. Hannhunden er dessverre noe skeptisk til andre etter han ble flydd på og bitt (han var i bånd og den andre løs), han var en helt annen hund før det skjedde, blid mot alle som kom. Han går dog veldig fint med de han blir kjent med, når han skjønner at de ikke har tenkt å spise ham. Han går også som regel veldig fint løs med andre, han går bare unna de han syns virker "ekle", og jeg passer på at han ikke blir utsatt for ekle situasjoner igjen. Men han kan utagere i bånd, med lyd.

De andre jeg kjenner nært går også veldig fint med andre. Unge hannhunder i pubertetet kan yppe litt, som de fleste hannhunder, men det går seg som regel veldig fint til når de "vokser opp".

Er det mye sykdom på rasen?

Det er generelt kjent som en veldig frisk rase. Det finnes noen få individer med patellaluksasjon. Det er noen få som har ting med øyne. Det er og enkelte som har allergi. Men generelt svært få. Det er Finland som har den beste oversikten over sykdommer på rasen, da de har rundt 200 individer registrert i landet, og ganske mye helsetesting.

Det er også påvist Addisons disease på 3 hunder som man vet om. En hannhund, hans bror, og hans sønn. Man er derfor litt obs på disse linjene nå, da den hannhunden har en god del avkom etter seg.

Generelt en veldig frisk rase, i Norge er det såvidt jeg vet 1 hund med patellaluksasjon, og 1 hund med mulig allergi mot fisk. Ellers ingen sykdommer som jeg vet om. Faren til min eldste tispe ble avlivet 11 år gammel pga testikkelkreft, men ofte blir disse hundene gjerne 13-15 år gamle.

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Nervøsitet er det lite av på rasen. Det finnes nok, enkelte individer kan nok være svakere mentalt. Men jeg har vel kun hørt om ett individ som har hatt store problemer mentalt. Generelt er det en rase som fortsatt er veldig bruksorientert fra Italia, og nervøse eller mentalt ustabile individer lever ikke opp hos jegerne/oppdretterne der. Den er også en såpass liten rase at de aller fleste oppdretterne er svært opptatt av helse og mentalitet på de individene som går i avl. Finner man en god oppdretter så skal man være uheldig for å få et dårlig individ. All over en god rase.

Samkjønnsaggresjon er det lite av. På tispene svært lite. På hannhundene er det nok LITT mer, men de skal være en rase som går godt overens med andre, da de skal kunne jakte uten at det blir problemer med andre hunder.

Jaktinstinktet er absolutt til å leve med, da de er en rase som skal jage relativt nære fører, og de er lettrente og førerorienterte. Så lenge man jobber litt med innkalling som valp/unghund bør det ikke bli noe problem. Tilogmed min hannhund som jeg fikk 3 år gammel fra Russland, der han aldri hadde gått løs utenfor hundegården, bare i bånd, og som har en del jaktinstinkt som viser seg med at han løper mye rundt og søker når vi er på tur, har lært seg å gå løs, å komme når vi roper, og han går generelt ikke lenger enn at vi hører at han braser rundt i buskene på sidene av stien. Han har oss nok alltid innen synsvidde, selv om vi ikke ser ham. :ahappy: Tispene er omtrent alltid innen synsvidde, yngste tispa kan bli med hannhunden en sving i skogen en gang imellom. De har aldri blitt borte for meg. :ahappy:

Sånn på godt og vondt, så syns jeg eldste tispa kan finne på å bjeffe litt for ofte. Nå er ikke det veldig ofte, for jeg har nulltoleranse for bjeffing utenom i lek eller på kommando. De varsler når de ser nabokatta/fremmedfolk på veien utenfor (ikke på biler, bare på folk til fots). Men de tier når de får beskjed.

Eldste tispa er veldig pinglete når det er skittvær eller kaldt. Kunne godt ha tålt litt mer. De andre to tåler mer, selv om de ikke liker det såå godt. Samtidig VELDIG greit å slippe å traske i timesvis i pøsregn eller sprengkulde! Spesielt siden bikkjene da bare ligger og snorker i sofaen. :ahappy:

Det er en fordel å ha et sted de kan løpe løs under båndtvangsperioden. De eeeelsker å få løpe fra seg. Men de overlever helt fint å gå båndturer, og få turer.

De er fine til søk, agility, lydighet, freestyle, utstilling, ren familie/selskapshund.

Jeg tror dette er en rase du kan trives veldig godt med, om du føler den er riktig for deg. Det er aldri lett å finne den perfekte hunden, og selv om jeg personlig mener at alle burde ha en etnahund fordi de er så fantastiske og enkle, så passer de såklart ikke for alle. :ahappy: Jeg har falt totalt for rasen og vil alltid ha en etnahund, de passer meg perfekt, da livet og energinivået går opp og ned, hvor mye jeg orker og vil gi dem mentalt og fysisk varierer, selv om jeg alltid prøver på mest mulig. :ahappy: Og da er det supert med en generelt veldig omgjengelig, tilpasningsdyktig og enkel rase som tilpasser seg meg og mitt energinivå.

Skrevet

Tusen takk for kjempe flott svar (igjen) :D

Tenkte det var enklere å lage en ny tråd om Etnahunden, tilfelle andre også var interessert. Da blir det ikke så vanskelig å finne i etterkant :D

Dette høres jo kjempe flott ut, og på mange måter så syntes jeg at høres rasen litt lik ut som Whippeten som jeg også driver å ser på.

Gleder meg veldig til å få hilse på noen Etnahunder så jeg vet litt mer håndfast hva det er :ahappy:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
    • Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det?  Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...