Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund


Snoffe
 Share

Recommended Posts

Er det noen som kan fortelle om Etnahunden på godt og vondt?

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Hvordan er den med andre hunder?

Er det mye sykdom på rasen?

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Og ellers så blir all informasjon tatt i mot med stor takk :)

Kommer sikkert på flere spørsmål etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jo sagt litt fra før. Men kan svare spesifikt på spørsmålene dine her også.

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Ja, det er iallefall min erfaring, med de tre jeg har, samt de jeg har passet og de jeg kjenner. De tåler fint å bare ligge inne og kun komme ut for å gå på do i hagen hvis man ikke orker annet. Er det møkkavær så syns de det er helt fullstendig ok å ikke være ute mer enn man må.

Hvordan er den med andre hunder?

Pleier å gå veldig fint med alt av andre hunder. Tispene mine går fint med det meste, kan fint gå på Fornebu eller i Frognerparken uten problemer med andre hunder. Hannhunden er dessverre noe skeptisk til andre etter han ble flydd på og bitt (han var i bånd og den andre løs), han var en helt annen hund før det skjedde, blid mot alle som kom. Han går dog veldig fint med de han blir kjent med, når han skjønner at de ikke har tenkt å spise ham. Han går også som regel veldig fint løs med andre, han går bare unna de han syns virker "ekle", og jeg passer på at han ikke blir utsatt for ekle situasjoner igjen. Men han kan utagere i bånd, med lyd.

De andre jeg kjenner nært går også veldig fint med andre. Unge hannhunder i pubertetet kan yppe litt, som de fleste hannhunder, men det går seg som regel veldig fint til når de "vokser opp".

Er det mye sykdom på rasen?

Det er generelt kjent som en veldig frisk rase. Det finnes noen få individer med patellaluksasjon. Det er noen få som har ting med øyne. Det er og enkelte som har allergi. Men generelt svært få. Det er Finland som har den beste oversikten over sykdommer på rasen, da de har rundt 200 individer registrert i landet, og ganske mye helsetesting.

Det er også påvist Addisons disease på 3 hunder som man vet om. En hannhund, hans bror, og hans sønn. Man er derfor litt obs på disse linjene nå, da den hannhunden har en god del avkom etter seg.

Generelt en veldig frisk rase, i Norge er det såvidt jeg vet 1 hund med patellaluksasjon, og 1 hund med mulig allergi mot fisk. Ellers ingen sykdommer som jeg vet om. Faren til min eldste tispe ble avlivet 11 år gammel pga testikkelkreft, men ofte blir disse hundene gjerne 13-15 år gamle.

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Nervøsitet er det lite av på rasen. Det finnes nok, enkelte individer kan nok være svakere mentalt. Men jeg har vel kun hørt om ett individ som har hatt store problemer mentalt. Generelt er det en rase som fortsatt er veldig bruksorientert fra Italia, og nervøse eller mentalt ustabile individer lever ikke opp hos jegerne/oppdretterne der. Den er også en såpass liten rase at de aller fleste oppdretterne er svært opptatt av helse og mentalitet på de individene som går i avl. Finner man en god oppdretter så skal man være uheldig for å få et dårlig individ. All over en god rase.

Samkjønnsaggresjon er det lite av. På tispene svært lite. På hannhundene er det nok LITT mer, men de skal være en rase som går godt overens med andre, da de skal kunne jakte uten at det blir problemer med andre hunder.

Jaktinstinktet er absolutt til å leve med, da de er en rase som skal jage relativt nære fører, og de er lettrente og førerorienterte. Så lenge man jobber litt med innkalling som valp/unghund bør det ikke bli noe problem. Tilogmed min hannhund som jeg fikk 3 år gammel fra Russland, der han aldri hadde gått løs utenfor hundegården, bare i bånd, og som har en del jaktinstinkt som viser seg med at han løper mye rundt og søker når vi er på tur, har lært seg å gå løs, å komme når vi roper, og han går generelt ikke lenger enn at vi hører at han braser rundt i buskene på sidene av stien. Han har oss nok alltid innen synsvidde, selv om vi ikke ser ham. :ahappy: Tispene er omtrent alltid innen synsvidde, yngste tispa kan bli med hannhunden en sving i skogen en gang imellom. De har aldri blitt borte for meg. :ahappy:

Sånn på godt og vondt, så syns jeg eldste tispa kan finne på å bjeffe litt for ofte. Nå er ikke det veldig ofte, for jeg har nulltoleranse for bjeffing utenom i lek eller på kommando. De varsler når de ser nabokatta/fremmedfolk på veien utenfor (ikke på biler, bare på folk til fots). Men de tier når de får beskjed.

Eldste tispa er veldig pinglete når det er skittvær eller kaldt. Kunne godt ha tålt litt mer. De andre to tåler mer, selv om de ikke liker det såå godt. Samtidig VELDIG greit å slippe å traske i timesvis i pøsregn eller sprengkulde! Spesielt siden bikkjene da bare ligger og snorker i sofaen. :ahappy:

Det er en fordel å ha et sted de kan løpe løs under båndtvangsperioden. De eeeelsker å få løpe fra seg. Men de overlever helt fint å gå båndturer, og få turer.

De er fine til søk, agility, lydighet, freestyle, utstilling, ren familie/selskapshund.

Jeg tror dette er en rase du kan trives veldig godt med, om du føler den er riktig for deg. Det er aldri lett å finne den perfekte hunden, og selv om jeg personlig mener at alle burde ha en etnahund fordi de er så fantastiske og enkle, så passer de såklart ikke for alle. :ahappy: Jeg har falt totalt for rasen og vil alltid ha en etnahund, de passer meg perfekt, da livet og energinivået går opp og ned, hvor mye jeg orker og vil gi dem mentalt og fysisk varierer, selv om jeg alltid prøver på mest mulig. :ahappy: Og da er det supert med en generelt veldig omgjengelig, tilpasningsdyktig og enkel rase som tilpasser seg meg og mitt energinivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for kjempe flott svar (igjen) :D

Tenkte det var enklere å lage en ny tråd om Etnahunden, tilfelle andre også var interessert. Da blir det ikke så vanskelig å finne i etterkant :D

Dette høres jo kjempe flott ut, og på mange måter så syntes jeg at høres rasen litt lik ut som Whippeten som jeg også driver å ser på.

Gleder meg veldig til å få hilse på noen Etnahunder så jeg vet litt mer håndfast hva det er :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...