Gå til innhold
Hundesonen.no

er det ikke grusomt å tenke på at hunden en gang forlater dg


~Marlene~

Recommended Posts

jeg satt å tenkte det da jeg så slideshowen til zico :D

tenkte at det blir grusomt å miste en av mine 2 :D

jeg må få ha dem til de blir gamle å har levd et verdig liv :wink:

vond tanke om de blir syke å dyrelegenikke kan gjøre noe :D

heldigvis er de vaksinert mot det meste nå, å det finnes medisiner!

takk og lov!* tørker tårer etter å ha sett slideshowen til zico*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke man kan gå og tenke på sånne ting hele tiden jeg' date=' for da blir man helt tullerusk! :D[/quote']

ja enig med deg, men si det til tankene mine :roll: HAR så lyst å bli frisk av angsten nå=(

blir jo gal av å tenke sånn, noe jeg ikke vil bli 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo en trist tanke. Jeg tenkte på det hver dag en stund. Var redd ett av Tinkas anfall skulle føre til at hun gikk "into status". Vet ikke hva det norske uttrykket er. Men det vil si at et epileptisk anfall ikke gir seg.

Etter vi hadde ett sammenstøt med en elg, det jeg fort kunne mistet bikkjene og eget liv (hvis ditt, hvis datt) har jeg skjønt at hun behøver ikke dø av epilepsi i det hele tatt. Hun kan dø i morgen og hun kan dø om 10 år. Man vet ikke. Jeg kan jo dø før henne også. Og da vil jeg føle meg dum da... Ha bekymret meg til ingen nytte... :D

Men, seriøst, får jeg følge henne til veterinæren når hun er blitt gammel og trøtt av dage, da vil jeg se det som ett privilegie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj jo..jeg har kjent på den følelsen et par ganger i høst og vinter siden Chicka har vært skadet og jeg trodde jeg måtte avlive hun, helt jævli.

Men samtidig så må man være obs på at det kommer til å skje en dag når man har dyr, så man ikke blir helt sjokka når det skjer.

Også må man være enig med seg selv at man avslutter når dyret har vondt og ikke tenker kun på seg selv og sine egne følelser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er en veldig trist tanke.

Og desverre så vet jeg hvordan det er å miste en hund tidlig..

Håper ALDRI jeg vil oppleve det igjenn. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve det engang. Det var helt forferdelig.

Det er snart 4 mnd siden det skjedde og det går enda ikke en dag uten at jeg tenker på han..

Han var virkelig godgutten min, min første hund og min beste venn.

Jeg prøver å ikke tenke på at det ikke skal skje igjenn... Gjør det, det så vet jeg ikke hva jeg gjør..

Men prøver å se fremover og være glad for at jeg har Oscar. Og det er jeg virkelig, jeg er kjempeglad for at jeg har han. Er glad for at jeg hadde han når jeg mistet Zico. Hadde jeg ikke hatt han er jeg redd for at jeg hadde stengt meg inne...

Men, nå gjelder det å se fremover...

Selv om det er en mager trøst så vet jeg at han ikke led iallefall. Han døde momentan!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...