Gå til innhold
Hundesonen.no

er det ikke grusomt å tenke på at hunden en gang forlater dg


~Marlene~

Recommended Posts

jeg satt å tenkte det da jeg så slideshowen til zico :D

tenkte at det blir grusomt å miste en av mine 2 :D

jeg må få ha dem til de blir gamle å har levd et verdig liv :wink:

vond tanke om de blir syke å dyrelegenikke kan gjøre noe :D

heldigvis er de vaksinert mot det meste nå, å det finnes medisiner!

takk og lov!* tørker tårer etter å ha sett slideshowen til zico*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke man kan gå og tenke på sånne ting hele tiden jeg' date=' for da blir man helt tullerusk! :D[/quote']

ja enig med deg, men si det til tankene mine :roll: HAR så lyst å bli frisk av angsten nå=(

blir jo gal av å tenke sånn, noe jeg ikke vil bli 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo en trist tanke. Jeg tenkte på det hver dag en stund. Var redd ett av Tinkas anfall skulle føre til at hun gikk "into status". Vet ikke hva det norske uttrykket er. Men det vil si at et epileptisk anfall ikke gir seg.

Etter vi hadde ett sammenstøt med en elg, det jeg fort kunne mistet bikkjene og eget liv (hvis ditt, hvis datt) har jeg skjønt at hun behøver ikke dø av epilepsi i det hele tatt. Hun kan dø i morgen og hun kan dø om 10 år. Man vet ikke. Jeg kan jo dø før henne også. Og da vil jeg føle meg dum da... Ha bekymret meg til ingen nytte... :D

Men, seriøst, får jeg følge henne til veterinæren når hun er blitt gammel og trøtt av dage, da vil jeg se det som ett privilegie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj jo..jeg har kjent på den følelsen et par ganger i høst og vinter siden Chicka har vært skadet og jeg trodde jeg måtte avlive hun, helt jævli.

Men samtidig så må man være obs på at det kommer til å skje en dag når man har dyr, så man ikke blir helt sjokka når det skjer.

Også må man være enig med seg selv at man avslutter når dyret har vondt og ikke tenker kun på seg selv og sine egne følelser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er en veldig trist tanke.

Og desverre så vet jeg hvordan det er å miste en hund tidlig..

Håper ALDRI jeg vil oppleve det igjenn. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve det engang. Det var helt forferdelig.

Det er snart 4 mnd siden det skjedde og det går enda ikke en dag uten at jeg tenker på han..

Han var virkelig godgutten min, min første hund og min beste venn.

Jeg prøver å ikke tenke på at det ikke skal skje igjenn... Gjør det, det så vet jeg ikke hva jeg gjør..

Men prøver å se fremover og være glad for at jeg har Oscar. Og det er jeg virkelig, jeg er kjempeglad for at jeg har han. Er glad for at jeg hadde han når jeg mistet Zico. Hadde jeg ikke hatt han er jeg redd for at jeg hadde stengt meg inne...

Men, nå gjelder det å se fremover...

Selv om det er en mager trøst så vet jeg at han ikke led iallefall. Han døde momentan!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...