Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp, biler, bur og katt


charlotte-
 Share

Recommended Posts

For fire dager siden fikk vi valpen vår, en berner sennenhund valp på 9 uker. Vi hadde bestemt oss for at vi gjerne ville at den skulle ligge i bur om natta, og siden han var veldig trøtt etter reisen la vi han i buret,(sammen med teppe med mamma lukt og en leke) og jeg la meg på en madrass ved siden av. Den første natten peip han i et par minutter før han sovnet, så det tenkte vi at var bra og gjorde det samme neste kvelden. Han peip og hylte i hvertfall en time før han omsider fant roen, og la seg (etter jeg var ute med han ca klokken 03:00 peip han også en stund). Vi har prøvd å gjøre buret til et positivt sted om dagen (vi fórer, leker og gir han godbiter i buret, kaster leker osv) men han tar det vi har kastet inn og legger seg rett utenfor.. Derfor prøvde vi en annen løsning i går natt, vi lagde en "valpegård" rundt buret, og burdøren åpen sånn at han kunne gå inn hvis han ville. Han pep ikke, ikke og sov fram til klokken 04:00 da jeg tok han med ut, så sovnet han igjen. Problemet er at vi gjerne vil at han skal sove i bur om natta, og at han skal være i bur når vi starter hjemme alene-treningen.. Hvordan kan vi få han til å ville ligge der om natta, og at han skal se på det som hans "hule"?

En annen ting vi har litt problemer med er at han er redd for biler, han har ingen problem når de står stille, men når jeg går med han i bånd i oppkjørselen (som grenser til en ganske trafikkert vei går det bra, men når vi går en meter langs fortauet og det kommer en bil blir han redd, har rister på hodet og gjør alt han kan for p komme unna. Da har jeg holdt på båndet og ikke sett på han engang, og vært helt rolig, men han bare fortsetter. Er det riktig det jeg gjør, skal jeg bare fortsett og håpe det går over eller?

Den siste tingen vi lurte på, handler om den ni pr ganmle katten vår. Han er av den mer beskjedene typen, er litt nervøs av seg og har aldri løpet eller bitt noen. Vi har gjort vårt beste for å introdusere valpen til han (katten) i et rolig tempo, sånn at han ikke skal bli redd. Det som er problemet er at valpen er veldig voldsom og vil gjerne leke, men det vil ikke katten, han vin vare sove, hehe. Går det ann å lære valpen å være forsiktig med katten, eller er det bare noe katten må leve med?

Vi er førstegangs hundeeiere, så vi trenge litt tips!

Unnskyld for knotete innlegg, men blir utrolig takknemlig for svar!!! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå tråkker du i ett vepsebol bare så du vet det. Og jeg kjenner at jeg er litt usikker på om du troller eller ikke.

MEN - å ha som mål å ha valpen i bur både natt og dag er ugreit. Og det sier altså jeg som overhodet ikke er imot burbruk - men jeg mener at målet alltid må være å ha frittgående hund. Bur både natterstid og når den må være hjemme alene er ikke greit. Det betyr 18-20 timer i bur i døgnet det og jeg håper du selv hører at dette er ugreit.

Hvorfor er det så viktig for dere å ha han i bur?

Om det fungerer med binge eller avgrensning, hvorfor kan dere ikke da bruke det?

NÅR har dere tenkt å begynne hjemme alene treningen?
Personlig så mener jo jeg at frem til valper er en 8-9 måneder så bør de bli etterlatt alene hjemme en hel dag så det beste er jo om dere kan få til en løsning hvor han kan være med på jobb, alternativt at dere kan dra hjem i løpet av dagen å lufte.

Jeg stemmer for å bruke bingen jeg, og når dere begynner hjemme alene treningen begynn i det små, sett han i bingen med en tyggegodis, gå å hent posten og kom inn igjen - ikke lag noe fuss. Øk etterhvert. Det er lurt å gi de noe som tar oppmerksomheten bort fra at du går.

Når det gjelder biler - bare vær rolig og gå videre så går det over.

Når det gjelder katten - fortell valpen at den IKKE får løpe etter, tygge på, velte osv. katten - katten er "off limit" - de tåler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skjønt den greia med "vi har bestemt oss for" når det gjelder bur og hund. Hvorfor ikke se an hvordan valpen er før man skal stappe den i bur? Jeg har aldri hatt behov for å bruke bur til noen av mine valper, og de har knapt nok ødelagt noe som helst verken om natta eller når de etterhvert har vært hjemme alene på dagtid. Se an valpen først - de aller fleste valper sover om natta når familien sover - det er bare et fåtall valper som blir rabiate nattestid.

Når det gjelder redselen, så gjør som belgerpia sier - bare gå. Ikke gjør noe ut av det. Valpen vokser det av seg ganske fort. Siste valpen jeg hadde i hus var også kjemperedd (det eneste jeg så han var redd, faktisk) bilene som kjørte forbi da vi gikk til postkassen. Det ga seg etter et par uker heldigvis :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp på 13 uker nå, og har aldri stengt han inne i buret sitt. Ser for meg selv å ligge inne i et trangt rom der eg nesten ikkje får snudd meg ein gang, og det ein heil natt. Det er uaktuelt.

Vi lukker dører til kjøkken, stue og andre rom om kvelden, så vår Irsk Setter kan labbe rundt i stor gang (der buret hans er, med åpen dør) og bad (med varme i gulv). Det har resultert i lite piping, eneste er hvis han må ut å tisse før seks (da vi skal opp før jobb).

Har lagt han inn i buret noen få ganger som han har sovnet i for eks. stua, så han får sove i fred og ro i buret. Etter det så har han skjønt litt at dette er hans plass. Vi 'byr ikkje opp til dans' så lenge han er inne i buret. Det er hans fristed, og ingen forstyrrelser.

For to uker siden startet vi med litt lengre aleinepauser før hunden. Vi drar på jobb 7, og 'bestemor' kommer stadig seinere og seinere og henter han. Han får alltid ein grei gåtur før vi drar, så han får gjort sitt. I tillegg slenger vi inn ein dentastix eller lignende i buret hans. Fungerer heilt topp, aldri vært noe problem.

Når det er sagt, så må eg vel også si at vi har ein veldig lettvind og lettlært bikkje. Snill som dagen er lang, og elsker alle mennesker på jord! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner liksom ikke tanke gangen når man kjøper bur og stapper den stakkars valpen inni buret, uten å i det hele tatt prøve han uten.

En hund er ikke et burdyr og jeg mener det KUN skal brukes dersom man har problemhund som ødelegger huset og er til skade for seg selv om den er løs.

Når det kommer til katten så må dere lære han først som sist at rundt pus er man rolig og det er ALDRI lov til å herje med den.

Pusen har rett til å føle seg trygg i hjemmet sitt og

ligge rolig uten å bli forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valp for 5 dager siden. Vi satte et reisebur uten dører i på soverommet med teppe, leke og tyggepinne i. Med den tanken for øyet at dersom hvisomatte hun ville krype inn i noe huleaktig med vegger og tak som skjermer, så skulle hun ha muligheten til det.

Tsss! Hun har null interresse av å ligge i bur. Natt nr to la jeg ut en syntetisk saueskinnsmatte med pledd i så hun kan legge hodet på om hun ønsker, noen kosedyr, tyggepinne, vannskål og vifte nå når det er så varmt.

Hun storkoser seg! Sover hele natten, maks ut en tissetur. Hun får ligge hvor hun vil og hvordan hun vil på gulvet på soverommet. (Hun vil være i samme rom som oss foreløpig).

Så ta bort buret og bruk det heller i bilen om du kan!

Bare tull dette burhysteriet og jeg forstår heller virkelig ikke greia.

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg må bare nevne det når jeg leser det, er så gøy å se at dere har fått en så fin og harmonisk valp, er det noen som fortjener det så er det virkelig dere :)

Tusen takk for hyggelige ord:) Vi storkoser oss med Abby og hun er en flott valp som er relativt enkel å ha med å gjøre. Sterk psyke på frøkna som prøver seg av og til, men vi er nøye på å ta henne nå mens hun er liten og lære henne god hundeskikk så hun skal bli en omgjengelig og trivelig hund:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt buret til min lille kineser ofte om kvelden, spesielt for noen uker tilbake (han er nå 5 mnd). Da hender det han blir overtrøtt, og ikke riktig klarer å finne roen selv, og raser rundt som en liten ninja-piraija på selvmordsoppdrag :fear:

Da legger jeg ham i buret, og lukker døren.

Etter tre min, give or take, sover han som en sten... og jeg åpner døren igjen så han kan flytte på seg om han vil.

Og der er buret genialt, syns jeg. Istedet for å vente ham ut, og risikere at han ødelegger for seg selv ved å bite på folk el gire seg enda mer, og istedet for å tvangsholde ham, så får han en timeout i buret.

Det er også det eneste jeg bruker buret til. Om natta sover han med sengen min (evt med beina mine), uansett om vi er hjemme eller som nå, på besøk. :) Og det er ganske praktisk å slippe å drasse med buret på ferie, kan jeg love deg.

Ellers godt å høre det går seg til med Pus :)
Det viktigste jeg har erfart der, er å gi Pus plass nok, spesielt i høyden, til at h*n kan sitte og se på valpen uten at valpen kan nå den :) Det har gått seg til hos oss også, og vi hadde en pus som var redd hunder etter vår forrige unghund klarte å jage ham skikkelig et par ganger... Nå derimot, er det helt klart at Pus er sjefen over valpen, og det er godt for oss å se :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...