Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva skulle man gjort uten sonen...

Selvsagt, SELVSAGT måtte hun bli plaget med dette i dag, på dag 57 med småtasser i magen.

Vi har dryppa på med saltvannsløsning for å se om det hjelper.

Hun ser ikke ut til å ha vondt på øyet, men hun sliter jo litt med å holde det oppe normalt, og det renner litt.

Er det bare et myggstikk eller noe sånt?

IMG_6356_zps210821e9.jpg

Skrevet

Ser blinkhinnen er trekt frem, det kan (men ikke nødvendigvis) tyde på at hun har fått seg ett lite sår på hornhinnen, kan hun ha slått seg slik at hun har fått hevelse under øyet, og at det har kommet noe på øyet under slaget?!

Eller har hun veldig fremskytte blinkhinner naturlig?

Ellers så er det veldig vanlig at øyelokk etc hovner opp ved myggstikk, eldstejenta her fikk seg ett myggstikk på øyelokket en tid tilbake, ble en skikkelig kul som forsvant av seg selv etter rundt ett døgn.

Skrevet

Ser blinkhinnen er trekt frem, det kan (men ikke nødvendigvis) tyde på at hun har fått seg ett lite sår på hornhinnen, kan hun ha slått seg slik at hun har fått hevelse under øyet, og at det har kommet noe på øyet under slaget?!

Eller har hun veldig fremskytte blinkhinner naturlig?

Ellers så er det veldig vanlig at øyelokk etc hovner opp ved myggstikk, eldstejenta her fikk seg ett myggstikk på øyelokket en tid tilbake, ble en skikkelig kul som forsvant av seg selv etter rundt ett døgn.

Det ser jo rett å slett helt grusomt ut, men som sagt virker hun ikke plaget av det i det hele tatt. Hun har ikke slått seg, men er litt klumsete når hun skal klø seg i fjeset nå med stormagen - Kanskje det bare er så enkelt som det?

Hun har ikke slike blinkhinner naturlig, nei. De er "normale". Håper det går over av seg selv - Jeg tørr ikke ta henne med til veterinæren nå som valpene nærmer seg med stormskritt. Da er det sikkert ikke noe alvorlig iallefall, det var det jeg ble redd for. Men så er jeg hønemor til de grader med henne nå for tida :)

Jeg har forresten sendt deg en PM :)

Skrevet

Forhåpentligvis er det så lett som ett stikk eller så :)

Lov å være hønemor, er det selv jeg ;)

Bare følg med på det, om det er sår på hornhinnen vil hun få ett slør (blågrått-hvitt på farge) etter noen dager. Men hun vil trolig begynne blinke mye, evt klø før det går så langt.

Men det er forøvrig stort sett lett å fikse, en stund på øyedråper med antibiotika pleier gjøre susen - hatt hornhinnesår både på hest og hund, begge har blitt kjapt bra igjen etter en kur med dråper evt salve.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det ser jo rett å slett helt grusomt ut, men som sagt virker hun ikke plaget av det i det hele tatt. Hun har ikke slått seg, men er litt klumsete når hun skal klø seg i fjeset nå med stormagen - Kanskje det bare er så enkelt som det?

Hun har ikke slike blinkhinner naturlig, nei. De er "normale". Håper det går over av seg selv - Jeg tørr ikke ta henne med til veterinæren nå som valpene nærmer seg med stormskritt. Da er det sikkert ikke noe alvorlig iallefall, det var det jeg ble redd for. Men så er jeg hønemor til de grader med henne nå for tida :)

Jeg har forresten sendt deg en PM :)

Seriøst? Tør ikke ta henne med til veterinær?

Går du ikke tur med henne heller da?

Hun er drektig, ikke døende liksom - litt som når folk går gravide - det er en normal tilstand ikke en sykdom.

Jeg ville tatt henne til veterinær jeg, i alle fall om det ikke blir bedre - og det ene og alene fordi OM det er noe som sitter inni der og det blir betent så kan du risikere at hun faktisk må dopes, operes, blir blind, mister øyet osv. - ETTER at valpene er født, og DET er mye værre.

Skrevet

Seriøst? Tør ikke ta henne med til veterinær?

Går du ikke tur med henne heller da?

Hun er drektig, ikke døende liksom - litt som når folk går gravide - det er en normal tilstand ikke en sykdom.

Jeg ville tatt henne til veterinær jeg, i alle fall om det ikke blir bedre - og det ene og alene fordi OM det er noe som sitter inni der og det blir betent så kan du risikere at hun faktisk må dopes, operes, blir blind, mister øyet osv. - ETTER at valpene er født, og DET er mye værre.

Seriøst? Av og til kan det være greit å vite litt mer om omstendighetene før man velger å svare frekt - Om du absolutt føler at du må svare.

Det var en time hver vei til nærmeste veterinær som var på plass i går, og jeg trenger vel neppe å forklare deg hvorfor jeg ikke setter meg i en bil med henne da og risikerer valper i baksetet? (Og slik at jeg fjerner hver mulig kommentar du nok slenger tilbake; Hun var både urolig, hadde temp.fall og hyppige dobesøk...)

Den andre, lokale veterinæren vi bruker bor 2 minutter unna, og har mulighet å ta en titt på det i kveld. Sånn, var det lettere å forstå nå?

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Seriøst? Av og til kan det være greit å vite litt mer om omstendighetene før man velger å svare frekt - Om du absolutt føler at du må svare.

Det var en time hver vei til nærmeste veterinær som var på plass i går, og jeg trenger vel neppe å forklare deg hvorfor jeg ikke setter meg i en bil med henne da og risikerer valper i baksetet? (Og slik at jeg fjerner hver mulig kommentar du nok slenger tilbake; Hun var både urolig, hadde temp.fall og hyppige dobesøk...)

Den andre, lokale veterinæren vi bruker bor 2 minutter unna, og har mulighet å ta en titt på det i kveld. Blir det ikke bedre så skal vi selvsagt få sjekket det. Sånn, var det lettere å forstå nå?

Men du skrev ikke det.

Ikke skrev du at du trodde hun var i ferd med å føde heller.

Og for meg som hverken tar tempen på tisper som venter valper eller tar noe særlig hensyn til at de er drektig annet enn at de får styre selv og jeg følger med på formen - så ble det litt uforståelig for meg at man ikke kunne ta med ei tispe som hadde nesten en uke igjen til termin til veterinæren.

Forøvrig så hadde jeg - om jeg styra med temperaturtagning - fått helt hetta om tispa hadde hatt temperaturfall og det ikke skjedde noe i løpet av de kommende 24 timene :)

Skrevet

Men du skrev ikke det.

Ikke skrev du at du trodde hun var i ferd med å føde heller.

Og for meg som hverken tar tempen på tisper som venter valper eller tar noe særlig hensyn til at de er drektig annet enn at de får styre selv og jeg følger med på formen - så ble det litt uforståelig for meg at man ikke kunne ta med ei tispe som hadde nesten en uke igjen til termin til veterinæren.

Nei, men jeg tenkte heller ikke over at jeg er nødt til å sette meg ned å vinkle hele tråden her innpå drektige tisper, temperaturfall og lange kjøreturer bare for å få et hyggelig svar. Beklager det! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...