Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med HD hund


Recommended Posts

Hunden har fått påvist HD grad D. Hun er bare 2 år gammel, trener lydighet og agility. Vi gikk nettopp vårt første agilitykurs før vi fikk diagnosen og hunden liker det.

Jeg tenker på å starte i klasse en i agility, men er skeptisk for å gjøre det værre for hoftene hennes. Jeg ser ikke noe tydelige tegn på at hun har vondt, men i slutten av lange turer begynner hun å slenge litt på hoftene. Vi var i kontakt med dyrlegen, hun sa vi skulle fortsette som før; "Hunden lever i nuet og elsker å jobbe, det er noen hunder som aldri blir påvirket av en HD grad D mens andre kan få problemer med det". Jeg derimot er litt mer skeptisk, for jeg vil selvfølgelig forebygge det, så hun kan få et langt og godt liv.

Derfor lurer jeg på hvordan er det å trene AG med en HD hund? Har noen noen erfaringer eller anbefalinger ang. dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville nok ikke trent agility med den. Jeg er enig med veterinæren i at hunden bør få leve et aktivt liv selv om den er avlest med en D på hoftene, men akkurat agility ville jeg nok droppa. Det finnes så mye annet moro man kan trene som ikke er like ensidig belastende på kroppen som agility er :) F.eks. Lp og bruks er også belastende, all bevegelse er det, men ikke på samme måte som agility. Så jeg ville funnet noe annet å trene og samtidig passet på å holde hunden slank og i god fysisk form :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har ikke jeg trent ag med hd hund men hatt en en situasjon som ligner.

Hadde hunden min fått den diagnosen så hadde jeg holdt hunden hel slank. Mosjonert variert og tenkt bygg muskler. Så hadde jeg gitt hunden tilskudd og trent og variert aktiviteter til smertene ble for store Og ja hunden vil nok få et kortere liv enn om du hadde satt den opp som soffapute, men hunden vil få et mye mer lykkelig liv og det er det viktigste. Og ingen vet hvor mye kortere kan jo være likt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå:) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en tispe med en E hofte som går klasse 3 i agility. Hun er vel 5 år nå, og har ingen problemer med hofta ennå :) dette med HD er jo individuelt, og noen hunder lever et langt aktivt liv med D hofter, mens en annen sliter mye. Har vel noe med rase og gjøre også, belastningene på hoftene til en 15 kg bc, blir jo ganske forskjellig fra en 60 kg berner sennen. Har jeg hørt hvertfall.

Se ann hunden, hold henne slank (heller litt for tynn, enn for tjukk) og godt musklet.

Hadde det vært albuene, så hadde det vært en annen sak, da det er store belastninger på fronten til hunden i agility.

Jeg mistet min HD:D hund 2,5 år gammel. Hun klarte ikke å strekke ut beina godt bakover, så tvang hun aldri til å hoppe.

Men som du også sier, hold hunden slank!!! og masse muskler. Det kommer veldig ann på hvordan hofta er, Amiga sine var av.

Også er det mange hunder som aldri viser smerte, Amiga viste ingenting før det ble veeeldig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes hunder med HD-E som klarer det meste, og det finnes hunder med HD-E som ikke blir 1 år gamle engang. Det hjelper ikke at hund A klarer å konkurrere i klasse 3 agility med HD-E hofter, fordi det er denne hunden det gjelder. Det er ikke sikkert den er en av de heldige som trekker kortet som gjør at de får et langt liv trass hofteproblemer. Leo til Øystein Ødegård har D hofter, men holdt koken på toppnivå i LP mange år. Waagendorfs Izizou til Jørgen Stiansen hadde også HD-D, og konkurrerte i toppen i bruks.

Så kommer det litt an på hunden. Hvordan den er på banen med tanke på iver og innsats. En hund med lavere intensitet, belaster ikke kroppen like hardt som en hund med høy intensitet. Nirm slet med spondylose og ble pensjonert av LP pga det. Med lavere intensitet, så hadde han holdt lengre, rett og slett fordi at han tok så hardt i en hver bevegelse han gjorde.

Likevel er vel ikke agility det jeg hadde satset på med en hund med HD, men heller satset på LPen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...