Gå til innhold
Hundesonen.no

Studere i utlandet med hund


Eira
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaringer med å ha hund når man studerer i utlandet? Jeg har planer om å ta med hunden min til England neste år, men vil gjerne høre litt om andres erfaringer om dette før jeg bestemmer meg. Jeg vet allerede om reglene for å ta med hund til England og tilbake til Norge (vaksiner, pass osv.), så det trenger jeg ikke mer informasjon om :) Det jeg vil høre om er hvordan det var å ha hund ved siden av studiene, hvordan hunden hadde det under oppholdet der osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student i London med hund as we speak :) Tror det kommer veldig an på bl.a. hvor du skal studere og hva. Jeg studerer et krevende fag som krever mye lesing, og halvparten av tiden er jeg i utplassering, dvs full jobb. Så må jeg studere på kveldene. Jeg føler meg ikke som den typiske studenten, har absolutt ikke tid til å feste, ihvertfall ikke når jeg har hund. Det er en begrensing, min lille fritid går til hunden fremfor alt annet. Men på den andre siden får jeg sett mye mange andre uten hund ikke får sett :) Jeg har ikke det største behovet for å feste lenger, og jeg er interessert i å lese mye for å få gode karakterer, jeg er her for å få en utdannelse. Aïda er jo fra før vandt til å være hjemme alene mens jeg jobber, så det har ikke vært noe problem. Og folk er glad i hunder her :)

Hva skal du studere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Skal studere psykologi i Winchester, ca 1 time fra London. Veldig rolig og fin by med fine turmuligheter :) Hvordan gjør du det med lesing og sånt? Drar du på lesesal eller leser du mest hjemme pga hunden? og ca hvor mye av dagen blir hunden alene hjemme? Hvis det er flere som også har noen erfaringer å dele så vil jeg gjerne høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke studert i utlandet, men jeg var nettopp i Winchester og det virker for meg som en utrolig hundevennlig by. Som du skriver er det en liten og rolig by, med masse parker og nydelige naturområder. Det var hunder overalt, som regel løse annet enn i nærheten av bilvei (har de ikke båndtvang?). Det var også en rekke restauranter som tillatte hunder, hvis ikke jeg husker helt feil.

Jeg elsker England og vil gjerne bo der selv en dag, og Winchester er en by jeg hadde likt meg veldig godt i. Det var uten tvil den fineste byen vi var i på denne turen, og vi besøkte en del byer (deriblant London, Salisbury, Newquay og Bath). Desverre er ikke samboeren min like interessert i å flytte på seg som jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...