Gå til innhold
Hundesonen.no

Studere i utlandet med hund


Eira
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har erfaringer med å ha hund når man studerer i utlandet? Jeg har planer om å ta med hunden min til England neste år, men vil gjerne høre litt om andres erfaringer om dette før jeg bestemmer meg. Jeg vet allerede om reglene for å ta med hund til England og tilbake til Norge (vaksiner, pass osv.), så det trenger jeg ikke mer informasjon om :) Det jeg vil høre om er hvordan det var å ha hund ved siden av studiene, hvordan hunden hadde det under oppholdet der osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student i London med hund as we speak :) Tror det kommer veldig an på bl.a. hvor du skal studere og hva. Jeg studerer et krevende fag som krever mye lesing, og halvparten av tiden er jeg i utplassering, dvs full jobb. Så må jeg studere på kveldene. Jeg føler meg ikke som den typiske studenten, har absolutt ikke tid til å feste, ihvertfall ikke når jeg har hund. Det er en begrensing, min lille fritid går til hunden fremfor alt annet. Men på den andre siden får jeg sett mye mange andre uten hund ikke får sett :) Jeg har ikke det største behovet for å feste lenger, og jeg er interessert i å lese mye for å få gode karakterer, jeg er her for å få en utdannelse. Aïda er jo fra før vandt til å være hjemme alene mens jeg jobber, så det har ikke vært noe problem. Og folk er glad i hunder her :)

Hva skal du studere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Skal studere psykologi i Winchester, ca 1 time fra London. Veldig rolig og fin by med fine turmuligheter :) Hvordan gjør du det med lesing og sånt? Drar du på lesesal eller leser du mest hjemme pga hunden? og ca hvor mye av dagen blir hunden alene hjemme? Hvis det er flere som også har noen erfaringer å dele så vil jeg gjerne høre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke studert i utlandet, men jeg var nettopp i Winchester og det virker for meg som en utrolig hundevennlig by. Som du skriver er det en liten og rolig by, med masse parker og nydelige naturområder. Det var hunder overalt, som regel løse annet enn i nærheten av bilvei (har de ikke båndtvang?). Det var også en rekke restauranter som tillatte hunder, hvis ikke jeg husker helt feil.

Jeg elsker England og vil gjerne bo der selv en dag, og Winchester er en by jeg hadde likt meg veldig godt i. Det var uten tvil den fineste byen vi var i på denne turen, og vi besøkte en del byer (deriblant London, Salisbury, Newquay og Bath). Desverre er ikke samboeren min like interessert i å flytte på seg som jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...