Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl med vår sheltie hann


Ignite10
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en nydelig sheltie (snart 9 år) som vi gjerne skulle fått valper fra. Jeg kan tenke meg at det kommer noen kritiske kommentarer da hunden vår hverken er medlem i noen kennelklubb eller godkjent til avl (han har ikke vært med på konkurranser eller slikt). Det eneste vi vet er at han er en vakker "trifactored" sobel sheltie som er veldig snill. Han har hatt tilnærmet null helseproblemer med unntak av litt tannstein som skyldes fôringen (som nå har blitt rettet på). Vi vet også om noen bekjente som gjerne skulle hatt valper fra han.

Spørsmålet mitt er vel om noen vet hvordan vi skal gå fram med dette? Jeg forstår at det finnes diverse rasesykdommer man må være obs på, og foreløpig har han jo ikke hatt problemer, men forstår at det kan ligge i genene eventuelt. Vi har fått han fra en sheltie-oppdretter i USA siden vi bodde der på den tiden, og jeg kan sikkert få tak i mer informasjon hvis det trengs. Vi er ikke interesserte i prisbelønnede valper, bare friske valper som forhåpentligvis kan arve noe av hans flotte sheltie-utseende og snille personlighet. Er det noen som kan gi oss noen tips på framgangsmåte og eventuelt ting vi bør passe oss for? Hvordan kan vi finne en tispe, hvem får betalt, og hva bør de sjekkes for, osv? Eventuelt hvem kan vi søke råd hos hvis vi trenger hjelp?

Setter veldig pris på et konstruktivt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke en 9 år gammel hannhund er nok ikke noe problem, annet enn at han kan ha blitt steril med alderen. Dette må jo sjekkes med veterinær.

Men som Rak sier så er det tispeeier som velger hvilken hann de vil bruke. Man kan også leie en tispe, men det er ikke så enkelt å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da må dere prøve å ordne det først i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da er spørsmålet om dere fremdeles har alle papirer på ham så dere kan få ham registrert i NKK. Ingen fornuftige tispeeiere vil lage blandingshunder, som det i teorien vil bli oppfattet som når de ikke er registrerte. Verdt å merke seg er også at valpemarkedet er tregt for tiden, og da blir det enda verre å få solgt uregistrerte valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Husk at sheltie er en ganske tallrik rase, med mange gode individer å velge mellom til bruk i avl. En umerritert eldre hund som viser dårlig mentalitet vil derfor ikke være ettertraktet for tispeeiere i det hele tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...
Slik atferd er stort sett resultat av både miljø og arv :) En hund med svært godt genetisk utgangspunkt kan tåle mye tull fra miljøet, mens en hund med dårligere utgangspunkt tåler mindre, sånn veldig enkelt fremstilt :)

Ellers, få ham registrert i NKK, kontakt raseklubben og gjør det som trengs for å få ham godkjent som avlshund, og så er det opp til tispeeierne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil koste dere mytji penger (et par firesifrede oppmot femsifra) iallefall.... :) Om verdien av å få avkom direkte fra han er større enn å få en bra hund fra et annet sted får dere vurdere sjæl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Som line sier så spørs det om han blir ettertraktet av noen som avlshund om han ikke fungerer rundt andre hunder. Men start med registrering i nkk og se om det i det heletatt er mulig, så kan du jo ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stamtavle til han? Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :) Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!
Jeg har registrert hund fra USA i Norge. Du trenger offisiell stamtavle fra den amerikanske kennel klubben. Samt jeg fremviste også registrerings bevis jeg har fra kennel klubben i USA.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes dere bør ta med i beregningen det som er nevnt her med penger. Skal dere ha ham i avl på en seriøs måte vil det koste dere penger, så vurder først om det er verdt det overhodet vs å kjøpe inn en ny sheltie fra ønskede linjer.

Omregistrering koster fort noe kroner i seg selv. At han har vært frisk hele livet holder ikke, man må vise til helseresultater (enkelte øyesykdommer f.eks dukker først opp på hundens eldre dager, så en hund som er frisk frem til 10 års alder kan allikevel bære sykdommer). Å dokumentere dette koster for noen lapper (øyelysning f.eks koster fort opp mot tusenlappen, samme med eventuelt hd-røtgen ovs). Å merittere ham på utstilling er jo vesentlig for å "vise" at han faktisk er konstruert slik det er ønskelig at rasen skal være, og koster fort 600-700 i påmelding for 2 utstillinger. Kanskje må dere også sjekke kvaliteten på de edle dråpene før en eventuell parring for å å være sikker på at det fortsatt er liv der? Det koster penger ovs.

Som det blir nevnt - rasen har mange individer, så du bør kanskje vurdere om ha er blant "topp-individene" som kan føre rasen videre på en god måte. Skulle han være det finnes det helt sikkert en tispeeier som vil bruke ham når alle papirer og resultater er i orden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...