Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl med vår sheltie hann


Ignite10
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en nydelig sheltie (snart 9 år) som vi gjerne skulle fått valper fra. Jeg kan tenke meg at det kommer noen kritiske kommentarer da hunden vår hverken er medlem i noen kennelklubb eller godkjent til avl (han har ikke vært med på konkurranser eller slikt). Det eneste vi vet er at han er en vakker "trifactored" sobel sheltie som er veldig snill. Han har hatt tilnærmet null helseproblemer med unntak av litt tannstein som skyldes fôringen (som nå har blitt rettet på). Vi vet også om noen bekjente som gjerne skulle hatt valper fra han.

Spørsmålet mitt er vel om noen vet hvordan vi skal gå fram med dette? Jeg forstår at det finnes diverse rasesykdommer man må være obs på, og foreløpig har han jo ikke hatt problemer, men forstår at det kan ligge i genene eventuelt. Vi har fått han fra en sheltie-oppdretter i USA siden vi bodde der på den tiden, og jeg kan sikkert få tak i mer informasjon hvis det trengs. Vi er ikke interesserte i prisbelønnede valper, bare friske valper som forhåpentligvis kan arve noe av hans flotte sheltie-utseende og snille personlighet. Er det noen som kan gi oss noen tips på framgangsmåte og eventuelt ting vi bør passe oss for? Hvordan kan vi finne en tispe, hvem får betalt, og hva bør de sjekkes for, osv? Eventuelt hvem kan vi søke råd hos hvis vi trenger hjelp?

Setter veldig pris på et konstruktivt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke en 9 år gammel hannhund er nok ikke noe problem, annet enn at han kan ha blitt steril med alderen. Dette må jo sjekkes med veterinær.

Men som Rak sier så er det tispeeier som velger hvilken hann de vil bruke. Man kan også leie en tispe, men det er ikke så enkelt å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da må dere prøve å ordne det først i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da er spørsmålet om dere fremdeles har alle papirer på ham så dere kan få ham registrert i NKK. Ingen fornuftige tispeeiere vil lage blandingshunder, som det i teorien vil bli oppfattet som når de ikke er registrerte. Verdt å merke seg er også at valpemarkedet er tregt for tiden, og da blir det enda verre å få solgt uregistrerte valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Husk at sheltie er en ganske tallrik rase, med mange gode individer å velge mellom til bruk i avl. En umerritert eldre hund som viser dårlig mentalitet vil derfor ikke være ettertraktet for tispeeiere i det hele tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...
Slik atferd er stort sett resultat av både miljø og arv :) En hund med svært godt genetisk utgangspunkt kan tåle mye tull fra miljøet, mens en hund med dårligere utgangspunkt tåler mindre, sånn veldig enkelt fremstilt :)

Ellers, få ham registrert i NKK, kontakt raseklubben og gjør det som trengs for å få ham godkjent som avlshund, og så er det opp til tispeeierne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil koste dere mytji penger (et par firesifrede oppmot femsifra) iallefall.... :) Om verdien av å få avkom direkte fra han er større enn å få en bra hund fra et annet sted får dere vurdere sjæl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Som line sier så spørs det om han blir ettertraktet av noen som avlshund om han ikke fungerer rundt andre hunder. Men start med registrering i nkk og se om det i det heletatt er mulig, så kan du jo ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stamtavle til han? Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :) Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!
Jeg har registrert hund fra USA i Norge. Du trenger offisiell stamtavle fra den amerikanske kennel klubben. Samt jeg fremviste også registrerings bevis jeg har fra kennel klubben i USA.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes dere bør ta med i beregningen det som er nevnt her med penger. Skal dere ha ham i avl på en seriøs måte vil det koste dere penger, så vurder først om det er verdt det overhodet vs å kjøpe inn en ny sheltie fra ønskede linjer.

Omregistrering koster fort noe kroner i seg selv. At han har vært frisk hele livet holder ikke, man må vise til helseresultater (enkelte øyesykdommer f.eks dukker først opp på hundens eldre dager, så en hund som er frisk frem til 10 års alder kan allikevel bære sykdommer). Å dokumentere dette koster for noen lapper (øyelysning f.eks koster fort opp mot tusenlappen, samme med eventuelt hd-røtgen ovs). Å merittere ham på utstilling er jo vesentlig for å "vise" at han faktisk er konstruert slik det er ønskelig at rasen skal være, og koster fort 600-700 i påmelding for 2 utstillinger. Kanskje må dere også sjekke kvaliteten på de edle dråpene før en eventuell parring for å å være sikker på at det fortsatt er liv der? Det koster penger ovs.

Som det blir nevnt - rasen har mange individer, så du bør kanskje vurdere om ha er blant "topp-individene" som kan føre rasen videre på en god måte. Skulle han være det finnes det helt sikkert en tispeeier som vil bruke ham når alle papirer og resultater er i orden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...