Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl med vår sheltie hann


Ignite10
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har en nydelig sheltie (snart 9 år) som vi gjerne skulle fått valper fra. Jeg kan tenke meg at det kommer noen kritiske kommentarer da hunden vår hverken er medlem i noen kennelklubb eller godkjent til avl (han har ikke vært med på konkurranser eller slikt). Det eneste vi vet er at han er en vakker "trifactored" sobel sheltie som er veldig snill. Han har hatt tilnærmet null helseproblemer med unntak av litt tannstein som skyldes fôringen (som nå har blitt rettet på). Vi vet også om noen bekjente som gjerne skulle hatt valper fra han.

Spørsmålet mitt er vel om noen vet hvordan vi skal gå fram med dette? Jeg forstår at det finnes diverse rasesykdommer man må være obs på, og foreløpig har han jo ikke hatt problemer, men forstår at det kan ligge i genene eventuelt. Vi har fått han fra en sheltie-oppdretter i USA siden vi bodde der på den tiden, og jeg kan sikkert få tak i mer informasjon hvis det trengs. Vi er ikke interesserte i prisbelønnede valper, bare friske valper som forhåpentligvis kan arve noe av hans flotte sheltie-utseende og snille personlighet. Er det noen som kan gi oss noen tips på framgangsmåte og eventuelt ting vi bør passe oss for? Hvordan kan vi finne en tispe, hvem får betalt, og hva bør de sjekkes for, osv? Eventuelt hvem kan vi søke råd hos hvis vi trenger hjelp?

Setter veldig pris på et konstruktivt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke en 9 år gammel hannhund er nok ikke noe problem, annet enn at han kan ha blitt steril med alderen. Dette må jo sjekkes med veterinær.

Men som Rak sier så er det tispeeier som velger hvilken hann de vil bruke. Man kan også leie en tispe, men det er ikke så enkelt å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da må dere prøve å ordne det først i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da er spørsmålet om dere fremdeles har alle papirer på ham så dere kan få ham registrert i NKK. Ingen fornuftige tispeeiere vil lage blandingshunder, som det i teorien vil bli oppfattet som når de ikke er registrerte. Verdt å merke seg er også at valpemarkedet er tregt for tiden, og da blir det enda verre å få solgt uregistrerte valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Husk at sheltie er en ganske tallrik rase, med mange gode individer å velge mellom til bruk i avl. En umerritert eldre hund som viser dårlig mentalitet vil derfor ikke være ettertraktet for tispeeiere i det hele tatt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...
Slik atferd er stort sett resultat av både miljø og arv :) En hund med svært godt genetisk utgangspunkt kan tåle mye tull fra miljøet, mens en hund med dårligere utgangspunkt tåler mindre, sånn veldig enkelt fremstilt :)

Ellers, få ham registrert i NKK, kontakt raseklubben og gjør det som trengs for å få ham godkjent som avlshund, og så er det opp til tispeeierne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil koste dere mytji penger (et par firesifrede oppmot femsifra) iallefall.... :) Om verdien av å få avkom direkte fra han er større enn å få en bra hund fra et annet sted får dere vurdere sjæl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Som line sier så spørs det om han blir ettertraktet av noen som avlshund om han ikke fungerer rundt andre hunder. Men start med registrering i nkk og se om det i det heletatt er mulig, så kan du jo ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du stamtavle til han? Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :) Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!
Jeg har registrert hund fra USA i Norge. Du trenger offisiell stamtavle fra den amerikanske kennel klubben. Samt jeg fremviste også registrerings bevis jeg har fra kennel klubben i USA.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes dere bør ta med i beregningen det som er nevnt her med penger. Skal dere ha ham i avl på en seriøs måte vil det koste dere penger, så vurder først om det er verdt det overhodet vs å kjøpe inn en ny sheltie fra ønskede linjer.

Omregistrering koster fort noe kroner i seg selv. At han har vært frisk hele livet holder ikke, man må vise til helseresultater (enkelte øyesykdommer f.eks dukker først opp på hundens eldre dager, så en hund som er frisk frem til 10 års alder kan allikevel bære sykdommer). Å dokumentere dette koster for noen lapper (øyelysning f.eks koster fort opp mot tusenlappen, samme med eventuelt hd-røtgen ovs). Å merittere ham på utstilling er jo vesentlig for å "vise" at han faktisk er konstruert slik det er ønskelig at rasen skal være, og koster fort 600-700 i påmelding for 2 utstillinger. Kanskje må dere også sjekke kvaliteten på de edle dråpene før en eventuell parring for å å være sikker på at det fortsatt er liv der? Det koster penger ovs.

Som det blir nevnt - rasen har mange individer, så du bør kanskje vurdere om ha er blant "topp-individene" som kan føre rasen videre på en god måte. Skulle han være det finnes det helt sikkert en tispeeier som vil bruke ham når alle papirer og resultater er i orden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...