Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en nydelig sheltie (snart 9 år) som vi gjerne skulle fått valper fra. Jeg kan tenke meg at det kommer noen kritiske kommentarer da hunden vår hverken er medlem i noen kennelklubb eller godkjent til avl (han har ikke vært med på konkurranser eller slikt). Det eneste vi vet er at han er en vakker "trifactored" sobel sheltie som er veldig snill. Han har hatt tilnærmet null helseproblemer med unntak av litt tannstein som skyldes fôringen (som nå har blitt rettet på). Vi vet også om noen bekjente som gjerne skulle hatt valper fra han.

Spørsmålet mitt er vel om noen vet hvordan vi skal gå fram med dette? Jeg forstår at det finnes diverse rasesykdommer man må være obs på, og foreløpig har han jo ikke hatt problemer, men forstår at det kan ligge i genene eventuelt. Vi har fått han fra en sheltie-oppdretter i USA siden vi bodde der på den tiden, og jeg kan sikkert få tak i mer informasjon hvis det trengs. Vi er ikke interesserte i prisbelønnede valper, bare friske valper som forhåpentligvis kan arve noe av hans flotte sheltie-utseende og snille personlighet. Er det noen som kan gi oss noen tips på framgangsmåte og eventuelt ting vi bør passe oss for? Hvordan kan vi finne en tispe, hvem får betalt, og hva bør de sjekkes for, osv? Eventuelt hvem kan vi søke råd hos hvis vi trenger hjelp?

Setter veldig pris på et konstruktivt svar :)

Skrevet

Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

  • Like 5
Skrevet
Er ikke 9 år litt gammelt?

Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

  • Like 1
Skrevet

Å bruke en 9 år gammel hannhund er nok ikke noe problem, annet enn at han kan ha blitt steril med alderen. Dette må jo sjekkes med veterinær.

Men som Rak sier så er det tispeeier som velger hvilken hann de vil bruke. Man kan også leie en tispe, men det er ikke så enkelt å få til.

Skrevet
Ikke for en hannhund vel, er det liv er det lov :lol:

Men ja, meld dere inn i raseklubben og les retningslinjene der :) Men mulig jeg misforstår, men er han ikke registrert i NKK?

Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Skrevet
Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skrevet
Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da må dere prøve å ordne det først i hvert fall :)

Skrevet
Han er ikke registrert i NKK nei :/ Vi kjøpte han i USA da vi bodde der, og har tatt han med oss tilbake til Norge. Han har kun vært en familiehund og vi har ikke egentlig tenkt på avl før nå :P

Da er spørsmålet om dere fremdeles har alle papirer på ham så dere kan få ham registrert i NKK. Ingen fornuftige tispeeiere vil lage blandingshunder, som det i teorien vil bli oppfattet som når de ikke er registrerte. Verdt å merke seg er også at valpemarkedet er tregt for tiden, og da blir det enda verre å få solgt uregistrerte valper.

Skrevet
Første steg er å melde dere inn i raseklubben, sette dere inn i retningslinjene for avl, få han godkjent helsemessig og få vist han frem på utstilling, ikke bare for å få bedømmelse fra dommer, men også for å få vist han frem. Det er tispeeiere som velger hanhunder og dermed må han bli sett for at noen skal vite at han eksisterer.

Antar dere finner alt dere trenger å vite om krav til helse/eksteriør og priser på sheltiklubben sine sider.

Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Skrevet
Har du stamtavle til han?

Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :)

Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Skrevet
Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!

Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Skrevet
Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Husk at sheltie er en ganske tallrik rase, med mange gode individer å velge mellom til bruk i avl. En umerritert eldre hund som viser dårlig mentalitet vil derfor ikke være ettertraktet for tispeeiere i det hele tatt.

  • Like 5
Skrevet
Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...
Slik atferd er stort sett resultat av både miljø og arv :) En hund med svært godt genetisk utgangspunkt kan tåle mye tull fra miljøet, mens en hund med dårligere utgangspunkt tåler mindre, sånn veldig enkelt fremstilt :)

Ellers, få ham registrert i NKK, kontakt raseklubben og gjør det som trengs for å få ham godkjent som avlshund, og så er det opp til tispeeierne :)

Skrevet
Det beste du kan gjøre er å kontakte NKK, de har mail du kan spørre. Feks scanne stamtavlen, legge den med som fil og høre om den stamtavlen er godkjent for omregistrering til Norge.

Ok :) Kanskje jeg skal gjøre det da... takk!

Skrevet

Det vil koste dere mytji penger (et par firesifrede oppmot femsifra) iallefall.... :) Om verdien av å få avkom direkte fra han er større enn å få en bra hund fra et annet sted får dere vurdere sjæl.

Skrevet
Det er her vi får litt trøbbel med hunden vår tror jeg xD Han var vår første hund og jeg var kun 11 da vi fikk han, så han har ikke fått helt riktig sosialisering med andre hunder. Jeg var ulærd nok til å plukke ham opp hver gang det kom en stor hund mot han... Så han har blitt skeptisk til visse hunder grunnet usikkerhet. Og som jeg har skjønt (ut ifra avlslære på studiet) så blir de kastet ut av ringen om de viser aggressivitet eller mye nervøsitet. Men i mine øyne er jo dette miljøvirkninger som ikke nødvendigvis ligger i avlsverdien? Men jeg skjønner jo selvfølgelig at det beste hadde vært å ha han på utstilling...

Som line sier så spørs det om han blir ettertraktet av noen som avlshund om han ikke fungerer rundt andre hunder. Men start med registrering i nkk og se om det i det heletatt er mulig, så kan du jo ta det derfra.

Skrevet
Har du stamtavle til han? Om han ikke blir registrert i NKK som kommer du få probelmer med å få noen til å bruke han. Da er han faktisk å annse som en blandingshund desverre :) Skjønner... jeg har fått inntrykk av utenlandske stamtavler er nokså ubrukelige? Men jeg tror jeg kan få tak i det. Takker for konstruktive svar forresten :) setter veldig pris på det!
Jeg har registrert hund fra USA i Norge. Du trenger offisiell stamtavle fra den amerikanske kennel klubben. Samt jeg fremviste også registrerings bevis jeg har fra kennel klubben i USA.
Skrevet

Syntes dere bør ta med i beregningen det som er nevnt her med penger. Skal dere ha ham i avl på en seriøs måte vil det koste dere penger, så vurder først om det er verdt det overhodet vs å kjøpe inn en ny sheltie fra ønskede linjer.

Omregistrering koster fort noe kroner i seg selv. At han har vært frisk hele livet holder ikke, man må vise til helseresultater (enkelte øyesykdommer f.eks dukker først opp på hundens eldre dager, så en hund som er frisk frem til 10 års alder kan allikevel bære sykdommer). Å dokumentere dette koster for noen lapper (øyelysning f.eks koster fort opp mot tusenlappen, samme med eventuelt hd-røtgen ovs). Å merittere ham på utstilling er jo vesentlig for å "vise" at han faktisk er konstruert slik det er ønskelig at rasen skal være, og koster fort 600-700 i påmelding for 2 utstillinger. Kanskje må dere også sjekke kvaliteten på de edle dråpene før en eventuell parring for å å være sikker på at det fortsatt er liv der? Det koster penger ovs.

Som det blir nevnt - rasen har mange individer, så du bør kanskje vurdere om ha er blant "topp-individene" som kan føre rasen videre på en god måte. Skulle han være det finnes det helt sikkert en tispeeier som vil bruke ham når alle papirer og resultater er i orden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...