Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme 2.


hermasito

Recommended Posts

Hei!

Kjæresten min har akkurat fått en ny hund, en liten blandingsjente på ca 10 mnd. Hun ble kastet over gjerdet på veterinæruniversitet der kjæresten min går (Vi bor i Budapest, Ungarn), og ble funnet av noen som jobber på skolen. Deretter ble hun presentert for klassen til kjæresten min og forespurt om noen ville ha henne (hvis ikke ville hun bli avlivet etter to dager). Først tok en jente henne i fire dager, men ville ikke ha henne lengre. Så da tok kjæresten min henne (det ligger en litt lengre historie bak her, men det får være så).

ebba.jpg

Vi har fra før en 4 år gammel mellomschnauzer-gutt. Han er mest glad i kjæresten min, og er litt sjalu på den nye, men de går godt sammen. Den nye derimot er stormforelsket i meg. Den følger etter over alt, og klynker når jeg på do osv osv...

Her kommer problemet: Den er - pent sagt - ikke særlig flink til å være alene, selv om schnauzeren er der. Når jeg og kjæresten går ut, kan vi høre hennes hjerteskjærende skrik og bjeff i hele bygården. Og når vi legger oss (hundene sover i stua), bjeffer og klynker hun i kanskje en time før hun legger seg. Foreløpig har vi valgt å være harde og prøve å overse dette, men jeg begynner å lure på om vi skulle prøve en annen taktikk. Jeg leste akkurat at man kanskje burde sove sammen med hunden noen dager først i stua?

Det virker som om hunden har fått sove sammen med de tidligere eierne og fått mat fra bordet osv, det får den ikke lov til her. Litt av grunnen til at de ikke får sove sammen med oss er at jeg er allergisk. Det går greit med schnauzeren pga at de ikke har "pels", men jeg reagerer littegrann på den nye.

Er det noen som har noe tips for å få hunden til å slutte å pipe og bjeffe og hyle og skrike når vi går ut og når vi skal sove? Den er forresten veldig snill og kosete.

Hilsen Herman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig m Kristina... Ikke gi dere! Viktig at hun er trygg, så jobb m det! :D Virker som hun har noen dårlige erfaringer m å bli forlatt, så det kan være det som stikker ganske dypt i henne.. La henne få litt tid til å skjønne at dere bestandig kommer tilbake til henne, sansynligvis så vil det hjelpe! Håper jeg da inderlig...!!! :D

Syns hun likner veldig på en Jack Russel terrier...! :D

Skikkelig skjønn! :D

Lykke til og velkommen hit til siden! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den kan se ut som det er noe jack russel terrier i den, eller skal jeg si mye den ligner veldig på den rasene men alikavell så er det noe som ikke helt stemmer med den for at det kan være rasehund, den har for korte bein eller for lang rygg, i forhold til en JRT, kunne nesten ha sagt at det er en blandign av JRT og dachs, men jeg vet ikke helt jeg.

men den var no utrolig fin da. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle.

Vi gikk til slutt lei av pipingen, klynkingen og bjeffingen. Så det vi gjorde var å bruke en litt annen teknikk (som vi også har brukt på schnauzeren i forbindelse med knurring): nemlig sitronvann. Vi står rett ved døren på soverommet, og med en gang lydene blir for høye åpner vi døren og gir bikkja en sprut med sitronvann. Det har vi gjort én natt, og neste natt var det helt stille.

Hun bjeffer fremdeles når vi er ute av huset, og har fått schnauzeren til å begynne med det også. Grrrrrrr. Så vi får bruke en kveld eller to på å stå utenfor der også med sitronvannflasken.

Hilsen Herman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...