Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme 2.


hermasito

Recommended Posts

Hei!

Kjæresten min har akkurat fått en ny hund, en liten blandingsjente på ca 10 mnd. Hun ble kastet over gjerdet på veterinæruniversitet der kjæresten min går (Vi bor i Budapest, Ungarn), og ble funnet av noen som jobber på skolen. Deretter ble hun presentert for klassen til kjæresten min og forespurt om noen ville ha henne (hvis ikke ville hun bli avlivet etter to dager). Først tok en jente henne i fire dager, men ville ikke ha henne lengre. Så da tok kjæresten min henne (det ligger en litt lengre historie bak her, men det får være så).

ebba.jpg

Vi har fra før en 4 år gammel mellomschnauzer-gutt. Han er mest glad i kjæresten min, og er litt sjalu på den nye, men de går godt sammen. Den nye derimot er stormforelsket i meg. Den følger etter over alt, og klynker når jeg på do osv osv...

Her kommer problemet: Den er - pent sagt - ikke særlig flink til å være alene, selv om schnauzeren er der. Når jeg og kjæresten går ut, kan vi høre hennes hjerteskjærende skrik og bjeff i hele bygården. Og når vi legger oss (hundene sover i stua), bjeffer og klynker hun i kanskje en time før hun legger seg. Foreløpig har vi valgt å være harde og prøve å overse dette, men jeg begynner å lure på om vi skulle prøve en annen taktikk. Jeg leste akkurat at man kanskje burde sove sammen med hunden noen dager først i stua?

Det virker som om hunden har fått sove sammen med de tidligere eierne og fått mat fra bordet osv, det får den ikke lov til her. Litt av grunnen til at de ikke får sove sammen med oss er at jeg er allergisk. Det går greit med schnauzeren pga at de ikke har "pels", men jeg reagerer littegrann på den nye.

Er det noen som har noe tips for å få hunden til å slutte å pipe og bjeffe og hyle og skrike når vi går ut og når vi skal sove? Den er forresten veldig snill og kosete.

Hilsen Herman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig m Kristina... Ikke gi dere! Viktig at hun er trygg, så jobb m det! :D Virker som hun har noen dårlige erfaringer m å bli forlatt, så det kan være det som stikker ganske dypt i henne.. La henne få litt tid til å skjønne at dere bestandig kommer tilbake til henne, sansynligvis så vil det hjelpe! Håper jeg da inderlig...!!! :D

Syns hun likner veldig på en Jack Russel terrier...! :D

Skikkelig skjønn! :D

Lykke til og velkommen hit til siden! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den kan se ut som det er noe jack russel terrier i den, eller skal jeg si mye den ligner veldig på den rasene men alikavell så er det noe som ikke helt stemmer med den for at det kan være rasehund, den har for korte bein eller for lang rygg, i forhold til en JRT, kunne nesten ha sagt at det er en blandign av JRT og dachs, men jeg vet ikke helt jeg.

men den var no utrolig fin da. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle.

Vi gikk til slutt lei av pipingen, klynkingen og bjeffingen. Så det vi gjorde var å bruke en litt annen teknikk (som vi også har brukt på schnauzeren i forbindelse med knurring): nemlig sitronvann. Vi står rett ved døren på soverommet, og med en gang lydene blir for høye åpner vi døren og gir bikkja en sprut med sitronvann. Det har vi gjort én natt, og neste natt var det helt stille.

Hun bjeffer fremdeles når vi er ute av huset, og har fått schnauzeren til å begynne med det også. Grrrrrrr. Så vi får bruke en kveld eller to på å stå utenfor der også med sitronvannflasken.

Hilsen Herman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...