Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk Shepherd anyone? :-)


atlas92
 Share

Recommended Posts

Heisann! Jeg og min kjære er på utkikk etter ny hund, og da vi kom over aussien virket det som en superhund!

Det jeg lurer på er om det er noen her som har erfaringer med denne rasen?

Hvor mye aktivitet trenger den?

Røyter den mye?

Hvordan er lydnivået på denne rasen?

Litt om oss:

Vi er et par på 21/23 år, vi bor langt ute på landet med 5mål tomt, god plass til både trening av hund og kunne også tenkt oss å bruke hunden til gjeting av sauer. I tillegg er jeg vel over middels utstillingsinteressert, og agility er også noe jeg kunne tenkt meg å begynt med.

Hverdagen vår nå har ikke plass til noen hund, i og med at jeg både jobber og studerer, og han har lange dager på jobb da han driver eget firma. Derimot så synes jeg det er viktig å sette meg inn i de rasene som kan være aktuelle tidlig, nettopp fordi at det å finne den "perfekte" hunden for meg kan fort ta noen år.

Ellers så er de andre rasene vi har sett på retriver raser som Toller, flatcoat osv :-)

Håper på gode råd og gode svar :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, aussien er en superhund - I de rette hender! jeg vet ikke hvor mye du har lest om rasen, men les alt du kommer over, og prøv å få hilst på så mange aussier som mulig før dere bestemmer dere.

Jeg har selv en aussie tispe på 5 år, er kjempe fornøyd med min!

Hvor mye aktivitet trenger den?
En aussie har som kjent et høyt behov for aktivitet, fysisk og pyskisk. En gjennomsnitts aussie trenger nok en god lang tur med mulighet til å løpe løs og leke hver dag. Det mest ideelle er jo at den får bruke hodet hver dag. Min aussie klarer seg fint med f.eks kun tur, men hun er nå 5 år og har roet seg MYE det siste året. Man kan si det sånn at det er veldig individuelt hvor mye aktivitet et individ av rasen trenger, da det kommer ann på linjer og ikke minst hva den er vandt til. Men generllt er aussien en meget aktiv rase.

Røyter den mye?
JA! Den har to lag med pels, dekk hår og underull. Begge deler skal av, og det blirMYE pels og MANGE dater med støvsugeren. Rasen er ikke allergivennelig.

Hvordan er lydnivået på denne rasen?
Aussien skal vel sånn generellt ikke ha mye lyd, men den har mye vokt -> noe som kan uttarte seg om vaktbjeffing og varsling. Hvor mye den bjegger kommer ann på linjer, oppdragelse og hva den er vandt til. Jeg synes ikke den bjeffer mer enn andre, men du vil garantert høre det når det kommer noen.

Ut i fra det du forteller om deg selv, så synes jeg det høres ut som en aussie kunne vært noe for dere. iallefall mtp hva dere vil bruke den til. Men, aussie er en rase som ikke bare trenger milevis med trening og tur, den krever mye oppfølgning og hverdagsdressur for å å kunne fungere optimalt i samfunnet. Bla bør dere tenke på at rasen sitter på et sterkt vaktinstinkt, og dette kan bli en håndfull om man ikke er klar over det. Sosialisering, Miljøtrening og rotrening er stikkord.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...